NTNU MOT TOPP 10:
Vil dyrke fram eliteforskere (2.3.06, 08:33)

- NTNU må prioritere tydeligere og satse mest på fagmiljøer som har mulighet for å bli internasjonalt fremragende. Det mener Asbjørn Rolstadås, instituttleder ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk.

Rolstadås blir gjerne med på å dyrke fram en forskerelite, men stiller seg ikke bak parolen om å si opp halvparten av de universitetsansatte og doble lønna til resten.

Utstillingsvindu
– Dette er et ekstremt synspunkt, som ikke har rot i noen virkelighet. NTNU er et nasjonalt universitet, som plikter å ivareta bredden. Men Norge er et lite land, som ikke makter å nå verdenstoppen på alle områder. Derimot kan vi ha noen flaggskip som kan bli blant de aller beste. Det er dem vi skal fronte for internasjonale forskningsmiljøer og bruke som utstillingsvindu for utenverdenen, mener teknologiprofessoren.

Mer ressursbruk på utvalgte fagmiljø betyr nødvendigvis at andre må få mindre. Rolstadås avslår å spekulere i hvordan dette kan løses. – Jeg kjenner teknologimiljøet rimelig godt og kan gi noen anbefalinger i så måte. De andre fagmiljøene har jeg ingen forutsetning for å ha noen mening om. Dette må NTNU-ledelsen vurdere, sier Rolstadås, og oppfordrer til at diskusjonen starter omgående.

BEST I VERDEN: NTNU bør satse på å nå verdenstoppen innenfor utvalgte fagområder, mener Asbjørn Rolstadås.

Mye å ta tak i
Han mener det er mer enn nok bakgrunnsmateriale å ta tak i, og nevner spesielt evalueringen fra Forskningsrådet som ble lagt fram våren 2005, samt dokumentasjon i tilknytning til budsjettfordelingsmodellen (IFM). Sistnevnte gir blant annet oversikt over studentfordeling og forskningsaktivitet, som Rolstadås mener bør være viktige parametere i beslutningsprosessen.

Rolstadås ble utdannet sivilingeniør i maskin ved NTH i 1968 og er professor i produksjons- og kvalitetsteknikk. Han har lang erfaring med internasjonalt forskningssamarbeid og leder for tiden et svært EU-prosjekt innen RFID-teknologi (køfri) PROMISE, som involverer 22 institusjoner. Fra merittlista nevner vi at han er grunnlegger av fagtidsskriftet International Journal of Production Planning and Control. Han er president i Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA) og medlem av Ingeniörsvetskapsakademien, som er tilsvarende institusjon i Sverige.

- Kontaktnettet ditt er vidtrekkende og omfatter noen av de beste forskningsmiljøene på ditt eget fagområde. Er ikke det et eksempel på, at faglig samarbeid etableres gjennom personlige relasjoner? I det perspektivet er det kanskje ikke så stor grunn til å bekymre seg over at institusjonen NTNU faller på rankinglistene?

Det haster
- Jo, det er meget bekymringsfullt at NTNU fortsetter å tape anseelse. Den som ser seg om etter samarbeidspartnere, vil helst velge blant de beste og droppe de dårligste. Selv nøt jeg godt av å ha internasjonalt kjente og godt renommerte NTH i ryggen da jeg startet opp karrieren. Det var et godt utgangspunkt for å knytte personlige kontakter.

De som starter opp i dag, har ikke denne fordelen, og jeg er bekymret over virkningen på sikt. Om en ti års tid er det ikke så mange igjen av de gamle professorene med NTH-bakgrunn. Hva kommer vi da til å sitte igjen med av internasjonale forskernettverk? undrer teknologiprofessoren, og understreker at det haster med å bygge opp NTNUs renommé internasjonalt.

Han mener at internasjonal rekruttering av studenter og vitenskapelig personale er blant de viktigste virkemidlene.

- Du avslår å kommentere hvilke fagområder som bør beskjæres – det er kanskje lettere å snakke om dem du tror mest på?

Sats på de beste
- Igjen vil jeg holde meg til teknologifagene. Fordi vi har et nasjonalt ansvar for teknologiutdanningen, bør vi ha tilbud innenfor alle de tradisjonelle ingeniørfagene – bygg, maskin, kjemi, petroleum, marin og elektro. Men vi trenger ikke å dekke alt like godt.

Innenfor hvert enkelt fagområde bør vi nedprioritere noen felt og oppgradere andre. Vi bør satse på fagområder der vi har spesielle forutsetninger og allerede har et godt utgangspunkt. Det er for eksempel materialteknologi, energisatsing, petroleumsteknologi, deler av marin virksomhet, samt produksjonsledelse, sikkerhet og pålitelighet.

Men vi bør også se på områder der vi har utviklingsmuligheter, men ikke har satset. Det kan for eksempel være produksjon av små gjenstander, precision engeneering, der Japan tradisjonelt har vært sterke.

Rolstadås plasserer hovedansvaret for det faglige utviklingsarbeidet på NTNU, men etterlyser også et mer overordnet engasjement. – Vi trenger en offentlig debatt, om hvordan vi kan sikre at vi utdanner teknologer med den kvaliteten industrien trenger for å konkurrere internasjonalt, utdyper han.

Tekst og foto: Synnøve Ressem