NTNU MOT TOPP TI:
- Hvor gode er vi egentlig? (6.3.06, 06:44)

- Av og til må vi stoppe opp og spørre oss selv om akkurat det, bedyrer professor Torgeir Moan, leder for Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS).

I diskusjonen rundt NTNU mot topp ti, mener Moan at det er viktig å tenke gjennom rollen NTNU skal ha i samfunnet:

- Med et hovedansvar for teknologiundervisningen i Norge må dekningen være god og bred, samtidig som forskningen bør spisses. Det er forskningens kvalitet som i stor grad profilerer universitetene. Vi kan ikke bare si at ”vi er gode”; vi må gjøre forskerjobben, gå ut med det vi har, og bli synlige internasjonalt, insisterer den engasjerte professoren.

KVALITET MÅLES ETTER INTERNASJONALE STANDARDER: Publisering i tidsskrifter er ikke nok - tidsskriftets impaktfaktor er et viktig kvalitetskriterium, framholder Torgeir Moan. Han er også redaktør for tidsskriftet Journal of Marine Structures, som utgis av det britiske forlaget Elsevier.

Kjøper seg oppover rankinglistene
Men det er ikke bare NTNU som vil bli bedre eller best, påpeker senterlederen ved ett av NTNUs tre sentra for fremragende forskning, og innvalgt medlem av flere vitenskapsakademier, blant annet britiske Royal Academy of Engineering.

- Vi må anstrenge oss for ikke å falle lenger ned på listen. I for eksempel England har konkurransen vært hard i mange år. Institusjoner som er noen hakk under de aller beste ”kjøper” profilerte, hyppig publiserende professorer fra flaggskip som Oxford og Cambridge, og da skaffer de seg også professorens publikasjonspoeng, og bedrer såvel rangering som budsjett.

Moan antyder at hvis man skal sikre seg toppfolkene, kreves mer enn solid lønn. Forskerne får ofte også tilbud om, eller stiller krav om, forskningsassistenter, laboratorier, utstyr – kort sagt et miljø og ressurser til å bygge en forskergruppe rundt seg. Da må de meritterte forskerne også få konsentrere seg mer om forskning, og mindre om administrasjon.

- Bruk lønnsstigen
- Hvordan ser du for deg at NTNU skal kunne klatre på internasjonale rankinglister framover?

- Universitetet formes av de vitenskapelig ansatte, og vi må ha mer internasjonal rekruttering til NTNU i framtida. Det vil også være en fordel for de nordmenn som får stillinger. Da må man selvsagt friste med markedstilpasset lønn, og bruk av lønnsstigen som et incitament, slik som ledende utenlandske institusjoner gjør. Ikke minst må infrastruktur og ressurser tilrettelegges for muligheten til å bygge forskergrupper. Professor II-ordningen er et annet virkemiddel som vi i større grad burde bruke til å få inn nye impulser fra utlandet, og som vi har tatt i bruk ved CeSOS, forteller Moan.

IMPULSER UTENFRA: - Norsk forskning trenger impulser utenfra, mener Moan, som leder et internasjonalt forskningsmiljø ved CeSOS i Marinteknisk senter på Tyholt.

Samarbeider med Berkeley og MIT
- Hvilke internasjonaliseringstiltak er de viktigste for dere i CeSOS?

- Hos oss er det viktig å publisere og delta i redaksjonelt arbeide i ledende tidsskrifter og bokprosjekter innen vårt område, og bidra faglig og organisatorisk ved internasjonale konferanser, i organisasjoner og prosjekter. Slik knytter vi kontakter, skaper nettverk, og danner basis for forskerrekruttering, sier Moan.

- Universitetsmiljøer samarbeider ofte på individnivå. Det er selvsagt viktig, men vi har vært opptatt av å institusjonalisere samarbeidet. På Marin har vi i lang tid hatt avtaler med tilsvarende enheter ved UC Berkeley og MIT. Dette var basert på god kontakt på lærernivå gjennom friårsopphold – begge veier. Blant annet John Nicolas Newman, som ble æresdoktor her i 1992, var på friår hos oss i sin tid. Vi sender studenter til Berkeley og MIT, men det er klart – bare unntaksvis får vi studenter tilbake. Ikke minst fordi de amerikanske universitetene nødig vil gå glipp av studieavgiftene, konstaterer senterlederen.

KOSTBART LITE FORSKNINGSFARTØY: Ved CeSOS går teoretisk og eksperimentell forskning hånd i hånd. Her studerer CeSOS-ansatte fra fire land Cybership II – proppfull av avansert elektronikk, og i samme prisleie som en velvoksen Mercedes. Bak f.v.: Z. Gao, R. Kota, H. Sun. Foran f.v.: L. Jiao, T. Perez og senterleder Moan.

Stor kontingent forskere fra Shanghai
- Dere har den største andelen av utenlandske vitenskapelig ansatte ved NTNU. Er det tuftet på en bevisst rekrutteringsstrategi?

- Da vi startet CeSOS hadde vi i lang tid rekruttert doktorstudenter fra JiaoTong University i Shanghai. Som det klart beste innenfor vårt fagområde, var det liten tvil om valg av partner. Det er jo ikke lett å orientere seg i vrimmelen av ambisiøse institusjoner der. Vi kan bruke et godt nettverk av professorer og PhD-studenter som allerede er hos oss, ved utvelgelsen av kandidater. Materialteknologi og energimiljøet ved NTNU samarbeider forresten også med JiaoTong, sier Moan.

- CeSOS har 4 professorer fra MIT som samarbeidspartnere, og disse besøker oss jevnlig, og tar imot enkelte PhD./postdoktorer ved MIT. For å styrke dette samarbeidet ytterligere, forsøkte vi å få ansatt MIT-professorene som professor II hos oss. Men det var det dessverre ikke anledning til, sier Moan, som selv er professor II ved National University of Singapore (NUS). Dit reiser han to-tre ganger i året.

- Vi har utviklet et nært samarbeid med NUS, der flere professorer og postdoktorer er involvert. Som professor II ved denne institusjonen er det interessant å se deres fokus på kvalitet og å være best. Dyktige mennesker er jo det konkurransefortrinnet Singapore må satse på. NUS er vel rangert rundt nr. 20 i verden, og er foruten fag og innovasjon opptatt av å inngå allianser med de som er enda litt høyere på rangstigen. Gode allianser kan nok også ha sine fordeler i forbindelse med rangering, sier Moan.

PROFESSORENS HJERTESUKK: - Det var en gang vi var medlemmer av Leuven-klubben, i godt selskap med blant andre TU Delft og KU Leuven. Vi trenger mer aktiv alliansebygging, fra individ- til institusjonsnivå, sier professor Moan.

Tverrfaglig samarbeid viktig
I tillegg til å rekruttere av vitenskapelige medarbeidere internasjonalt, mener Torgeir Moan at det er viktig å ha brobyggere med utdanning og erfaring fra flere disipliner. Som eksempel har halvparten av faggruppen for marine konstruksjoner marinutdannelse, kommer den andre halvparten fra andre fagfelt, som bygg, fysikk og realfag, og han ønsker mer fokus på dette ved NTNU.

- Vekselvirkningen mellom grunnleggende forskning og innovativ anvendelse er spennende og inspirerende. Det ser vi ikke minst i knoppskytinger som Marine Cybernetics. Det er helt åpenbart et stort potensial for samarbeid mellom natur- og ingeniørvitenskapene, eller for den saks skyld mellom teknologidispliner.

- Samarbeid utover det rent marintekniske vil være viktig i de mange uløste marintekniske utfordringer innenfor oljevirksomhet og skipsfart, og ikke minst innenfor nye områder som havbruk og produksjon av fornybar energi fra bølger og vind, avslutter Moan.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz