NTNU 2020/HiST 2020:
Massiv motstand fra beboerne (10.3.06, 09:15)

Et dårligere bomiljø med parkeringsproblemer, trafikkaos og hyblifisering skremmer beboerne i området rundt Gløshaugen. Beboermøtet avslørte at skepsisen til planene om samlokalisering er meget stor.

ENGASJERT FORSAMLING: Hundre engasjerte beboere stilte opp torsdag kveld for å bli orientert om planene for NTNU 2020/HiST 2020.

- Det er tydelig hva dere mener, sa Inge Fottland da han oppsummerte sitt inntrykk fra møtet med beboerne. – Jeg synes det har vært en frisk debatt.

Hyppige, spontane klappsalver viste at dette er en sak som engasjerer beboerne i området rundt Gløshaugen. Og det er kanskje ikke så overraskende at det i denne gruppen utelukkende var skepsis til planene. Eneste unntaket vi kunne registrere, var Hans Skotte som berømmet planleggerne for ikke å inkludere boligområdet sørvest for Realfagbygget i planene. – Det er fantastisk, og representerer et utrolig skifte i universitetsledelsens holdning, jublet Skotte.

Hyblifiseringsspøkelset
Men han jublet ikke så mye når det gjaldt andre sider ved planene. – Flosklene og tåkepraten svømmer rundt, oppsummerte han. Skotte i likhet med mange andre er svært opptatt av problemet som kalles hyblifisering.

SKEPTISK: - Dette er presentert på en strålende måte, men poenget er at dere tar ikke innover dere virkningene dette vil få for folk flest og for mange flere enn oss ved Gløshaugen, sa Hans Skotte, og høstet applaus. Arkitekten Skotte har i flere tiår levd med trusselen om eksproriasjon og er en garvet forkjemper for at boliger må få bestå.

- Samskipnaden tar mål av seg til å dekke boliger for 20 prosent av studentmassen på 28.000. Det er usedvanlig sløvt at ikke den virkelig tunge del av problemet med å skaffe bolig til 80 prosent av studentmassen gjennom det private markedet ikke er lagt inn i planene, sa Skotte.

Anne Helene Gulliksen bor i Øvre Alle og har i løpet av de siste årene registrert en økende hyblifisering. – Trondheim kommune er kjempeslapp, hus etter hus gjøres om til hybler, påpekte hun. – Vis meg hvilke virkemidler dere har til å hindre dette, sa hun til Snorre Glørstad, kommunens representant på møtet.

Solveig Dæhlin, beboer i Kæbuveien eller Urinveien som hun helst kaller gata, hadde tydeligvis studert regelverket grundig på dette feltet, og var like oppgitt over kommunen. – Politikerne sier de forstår dette, men det gjør de ikke, sa Dæhlin. – Det settes opp lettvegger og seksjoneres uten at det søkes. Et sameie kan overtas av studenter, Møllenberg er overtatt av studenter – dette er kommet alt for langt, poengterte Dæhlin, som oppfordret til å bygge en stor ”hybelcampus” på Dragvoll.

Da Glørstad prøvde seg med at studenter er en ressurs som vi må ta vare på, fikk han svar på tiltale: - Det er ikke bare studentene som skal ha det bra – hva med oss som bor her? Studentene er her bare en kort periode, de skal ikke få okkupere denne byen totalt. Boligmiljøer skal være bra, de skal ikke forringes.

PRIVAT HØRING: John Oakland har spurt to studentgrupper han foreleser for om de er for samlokalisering. I en gruppe på 300 var det en, i en gruppe på 70 ingen.

Parkeringsproblemer i fokus
Økende biltrafikk og parkeringsproblemer som forplanter seg inn i boområdene er også et problem som opptar beboerne rundt Gløshaugen. Løsningen plangruppen legger frem, parkeringshus og en mer restriktiv, avgiftsbasert parkeringspolitikk som skal begrense biltrafikken og få folk over på buss, møtte også motbør.

Buss er ikke løsningen for en familie som skal ha barn i barnehage, ble det svart fra forsamlingen. Ønsker kommunen at det fortsatt skal avles barn i Trondheim? ble det spurt. Barnehager i området med studentboliger vil ikke hjelpe. Unge ansatte med familier vil i stor grad være avhengig av bil for å få familielivet til å fungere.

- I dag er det hundre prosent dekning og gratis parkering på Dragvoll. Da virker det ikke forlokkende med 20 prosent dekning og betalt parkering ved Gløshaugen, mente en familiefar som daglig erfarer parkeringsproblemene ved sykehuset. – Der er det helt umulig å finne parkeringsplass etter klokka halv ni, sa han.

REFLEKTERT MANN: - Jeg har gjort meg to refleksjoner, sa Jan Høst. – Er dere klar over at den geografiske avstanden fra Sorgenfri til Kalvskinnet er omtrent den samme som avstanden fra Perleporten til inngangen på Dragvoll? Det dere kaller encampusløsningen er ren retorikk. Hva med de marintekniske laboratorier på Tyholt – er de inkludert? Det kan aldri bli en encampusløsning – slutt med å bruke den betegnelsen.

Nye transportløsninger?
Elgeseter gate med sin biltetthet, støy og forurensing var også tema, og det manglet ikke på forslag fra forsamlingen. – Dere kan ikke sminke bort 40.000 biler i døgnet - hvorfor har dere ikke sett på trikk eller bane? Kan Stavnebanen utnyttes eller eventuelt inngå i en ringveiløsning? Hva med en Søndre avlastningsvei? Kan ikke Klæbuveien brukes som avlastning for Elgeseter gate? Kan det ikke bygges tunneler i Trondheim også, slik de har gjort i Oslo?

Glørstads svarte at med så mange store, ressurssterke aktører involvert, også Statens vegvesen, mente han det ville være mulig å få til mye bedre løsninger enn om kommunen skulle arbeide videre med ”Elgeseterproblemet” på egen hånd.

Møtet munnet vel egentlig ut i en henstilling som vi har hørt flere ganger i forbindelse med NTNU 2020: Utvikle videre et spennende scenario for Dragvoll – det blir det beste for byen!

Tekst og foto: Arne Asphjell