|
LESERBREV Geir Moe: Om samlokalisering
(12.3.06, 14:13)
Rektor stiller de to sentrale spørsmålene i samlokaliseringssaken:
(1) Er samlokaliseringsplanene gjennomførbare?
(2) Vil realisering av planene bidra til å bringe oss nærmere målet om å bli blant de 20 beste universitetene i Europa?
Er planene gjennomførbare?
Utredningen sier ja, men dette resultatet oppnås ved å redusere erstatningsarealene for Dragvoll med 20-25.000m2. Dette begrunnes ved sambruk av klasserom og studentarbeidsplasser, og ved at både møteromskapasitet og kantinekapasitet kan ’bortimot halveres’.
Ærlig talt? Skal HF miljøene måtte bestille et rom oppe på Gløshaugen, og så kjempe seg frem på glattisen gjennom snø og storm for å avholde et internt møte? Er det dette en mener med sambruksfordeler? Muligens ligger forklaringen i at en tenker seg at en kan bruke arealer i det såkalte læringssentret, men dette er altså ikke finansiert, og er heller ikke høyt prioritert hos departementet. Men hvis en ikke øker trangboddheten på denne måten, så blir flyttingen ca. 500 mill dyrere.
Planene går videre ut på å erstatte eksisterende bygg med nye hvor brutto/nettoforholdet er 1.65. Dette er i tråd med CEFPI som er en amerikansk modell for utbygging av universiteter. Dagens Dragvoll har forholdstall 1.95, Realfagsbygget 1.70. Men det man glemmer er at romslige ’vrimlearealer’ er godt begrunnet ut fra vårt klima. Hvis en i stedet bruker forholdstallet 1.75 på de prosjekterte nye 55.000 m2, så øker alene dette utgiftene med ca. 130 mill kr.
HIST hevdes å spare 6-7 mill årlige leieutgifter ved samlokalisering, men får 15 mill kroner i økning uten.
Dette er basert på gratis bruk av overnevnte læringsenter (som det altså ikke er finansiering for) ved samlokaliseringsalternativet, men ikke i tocampusalternativet!
Trafikkproblemene løses enkelt og greit ved å gjøre tilgjengeligheten omtrent like vanskelig som ved St. Olavs’. Videre planlegges Høgskoleringen forlenget, slik at vi kan få en enda mer belastet hovedgate gjennom store deler av campus.
Vil gjennomføringen av planene bringe oss nærmere ønsket om å være blant de 20 beste universitetene i Europa?
Med de kvalitetsforringelsene som ligger i planene bør jo alle se at svaret er ’nei’. Men hva om vi fikk en milliard ekstra? (La oss si at sentraladministrasjonen vant beløpet i Lotto.) Ville dette da være verd å gjennomføre?
For meg ser det ut til at det legges opp til å lage en slags storbygetto i vår lille by, karakterisert ved høy bygningsmessig fortetning, trangboddhet og trafikkproblemer.
For å lykkes i planene om å få et høyere rangert universitet, må vi være i stand til å rekruttere internasjonalt. Vil en dyktig utenlandsk forsker føle seg tiltrukket av dette nye NTNU, eller kan han finne mer pulserende urbane miljøer i for eksempel London, Barcelona, Paris, Kyoto, eller San Francisco, ja i hundrevis av andre, store byer verden over? Ville det ikke være bedre å satse på småbysjarmen, på en by med moderate trafikkproblemer, ren luft, og nærhet til uberørt natur? Ved tocampusalternativet vil jo Dragvoll bestå som noe unikt for et utviklet land, og også et mer skånsomt behandlet Gløshaugen vil kunne virke tiltrekkende.
Det er en god del utlendinger fra Sentral-Europa som lærer seg norsk og slår seg ned i Norge, selv om de går ned i levestandard. Begrunnelsen er gjerne at det er så overbefolket der de kommer fra. Også aktuelle rekrutter fra det tidligere Øst-Europa vil oftest komme fra store, trange byer med vakre sentra, men plagsomme storbyproblemer. Overfor begge disse gruppene kunne en ikke velge en verre strategi enn dette samlokaliseringsprosjektet.
Lenger sør i Europa er ikke storbysjarmen dårligere. Vi konkurrerer ikke ut Athen, Firenze, Barcelona osv i disiplinen ’urbant miljø’. Og er det noen av entusiastene som har tatt inn over seg hva det vil si for en middelaldrende person som ikke er vant til snø, å måtte ta seg frem i mørket, på glatte og ubrøyta Trondhemsfortau midtvinters? Nei, vil vi ha utenlandske forskere så behold parkeringsmulighetene! (Jada, jeg forstår at Trondheim kommune har tenkt å begynne å brøyte sykkelstier og forgjengergater, bare vi vil samtykke i dette prosjektet!)
Sluttkommentarer
Prosjektet vil ikke være økonomisk gjennomførbart uten å kutte vesentlig på standarden, særlig pga. arealreduksjonene. (Kuttene er røft anslått til ca 630 mill.) I tillegg mangler det finansiering for noe som er helt nødvendig for å få planene til å gå opp, nemlig læringssentret.
Det legges opp til å lage en slags storbygetto i vår lille by, karakterisert ved høy bygningsmessig fortetning, trangboddhet og trafikkproblemer. En slik strategi er bare meningsfull hvis vi ser dette som et eiendomsutviklingsprosjekt. Ellers måtte vi forsøke å utnytte Trondheims egenart, dvs. at vi er en småby med bra kulturtilbud, flott natur, og ingen nevneverdige trafikkproblemer.
Prosjektet vil måtte legge beslag på stor oppmerksomhet fra ledelsens side i årevis, merk for eksempel den kritiske samspillfasen med den private partneren som naturligvis av all makt vil forsøke å tyne økt fortjeneste ut av prosjektet - på bekostning av kvaliteten.
Hvis NTNU om 2 år får nei fra Stortinget til å selge statens eiendom, så har vi sølt bort atskillige titalls millioner og masse tid og krefter på denne prosessen. Hvis vi får ja, har vi trolig fått tilført de verdier som NTNU skal ha for mange år fremover, selv om det vi har oppnådd stort sett er en forverring.
Er det ikke snart på tide å begrave denne kjepphesten?
Geir Moe, professor | 
