MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Kjell Tore Solberg: Lokaliseringsrefleksjoner (14.3.06, 09:27)

Etableringen av NTH i 1910 har hatt vesentlig betydning for byens utvikling. Det er derfor naturlig at debatten om eventuell samlokalisering av NTNU omfattes med stor interesse også av byens borgere.

Nå foreligger hovedrapporten fra prosjektgruppen, og en rask gjennomlesning av de 105 vel dokumenterte sidene gir grunnlag for noen refleksjoner.

Ubegripelig
Legger vi et globalt perspektiv på innholdet, er det vel ikke tvil om at en stor del av verdens befolkning vil se med forundring på at noen kan ønske å tømme en velfungerende campus i naturskjønne omgivelser på Dragvoll, for så å bygge opp en ny campus fem tusen meter unna langs en forurenset hovedgate på Elgeseter. Enda mer ubegripelig må det fortone seg når det fremgår at dette vil koste samfunnet langt over 2 milliarder kroner. Et slikt forslag ville vel heller ikke ha vært fremmet her hvis vi ikke hadde hatt en oljesmurt økonomi.

Det lokale perspektivet er imidlertid at den vestlige markedsøkonomien nå også preger universiteter og høgskoler. Nå konkurreres det om å ta størst mulig andel av studentmarkedet. Rapporten sier at samlokalisering kan være et grep for å få økt studenttilstrømning til byen, og for å nå NTNUs mål om å bli blant de beste universiteter i Europa. Det er imidlertid delte meninger blant fagfolkene om dette grepet vil gi de nødvendige konkurransefortrinn.

Lytte til ”kundene”?
Presidenten i Norges Tekniske Vitenskapsakademi, professor Asbjørn Rolstadås, skriver for eksempel i Aftenposten av 6. mars at ønsket om et samlokalisert universitet kan slå bena under andre kvalitetsdrivende faktorer. Egen erfaring tilsier at høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere som spiller på lag er den viktigste forutsetning for all fremgang. At samlokalisering skulle gi så mye mer tverrfaglighet enn i dag, er det vel også svært delte oppfatninger om. Med dagens tekniske hjelpemidler er jo kommunikasjonen mellom forskerne grenseløs.

Mange studenter er imidlertid positive til samlokalisering og ” kundene ” skal man så absolutt lytte til. Men dette er jo dagens studenter som har kommet hit uten et samlokalisert universitet. Det ville jo fortsatt være en fordel at studentene søkte seg til NTNU fordi universitet var best i klassen, og ikke fordi alle kommer nærmere byens sentrum.

Økonomisk risiko
Hovedrapportens økonomiske konklusjoner virker ved første øyekast overbevisende. Den dokumenterer at man nå kan velge mellom å opprettholde og utvikle Dragvoll, eller samlokalisere ved foten av Gløshaugen. Samlokaliseringsalternativet er imidlertid omfattende og komplekst, og vil ha risiko selv innenfor en prosjektalliansemodell. Dragvollalternativet er imidlertid fritt for risiko. De antydede 10 mill kroner i årlige kostnadsreduksjoner ved eventuell samlokalisering er som alltid ved store prosjekter vanskelig å forutsi og vanskelig å kontrollere etter utbygging. Sett på bakgrunn av at NTNU har et årlig budsjett på 2,8 milliarder kroner synes uansett dette tallet å være meget beskjedent i forhold prosjektets egentlige mål om økt konkurranseevne.

Beboerne med på råd
Da kommunen er en av prosjekteierne og den endelige beslutning vil få stor betydning for byens innbyggere, er det naturlig at også vi blir tatt med på råd. Derfor var det positivt at prosjektgruppen inviterte til orienteringsmøte for beboerne i Gløshaugens nabolag forleden. Rapporten sier tydelig at Elgeseter gate, Holtermannsveien, Strindveien og Høgskoleringen har i dag store avviklingsproblemer med personbil og kollektivtrafikken. Den høye trafikkbelastningen har ført til store problemer med støy og luftforurensning. Derfor var det ikke uventet at samlokaliseringsplanene ble møtt med massiv motstand fra beboerne i området. Et enda dårligere bomiljø, hyblifisering og mer trafikkaos skremmer naboene. Det passerer 40.000 biler i døgnet gjennom Elgeseter gate i dag og samlokalisering vil øke dette tallet ytterligere. Er det rart beboerne i området er skremt?

Rushtidsavgift?
Nå sier rapporten at ved å investere 230 millioner i ulike veitiltak, skal trafikksituasjonen rundt Gløshaugplatået bli så meget bedre. Hvis man som beskrevet i samlokaliserings-alternativet reduserer parkeringsmuligheten for ansatte og studenter ved NTNU dramatisk og innfører parkeringsavgift, skal man få flere til å sykle eller reise kollektivt. Det vil kunne redusere den bebudede trafikkveksten noe. Det er vanskelig å spå om fremtiden, personlig tror jeg rushtrafikken i området vil bli mye verre enn i dag. Da blir vel innføring av rushtidsavgift det neste trekket?

Tvilsomme visjoner
Kommuneadministrasjonen har laget en innstilling til politikerne under navnet : Kunnskapsbyen Trondheim og byintegrert Universitet og Høgskole. Den uttrykker sterk vilje til å støtte videreutviklingen av institusjonene i tråd med de respektive styrers endelige vedtak. Det skinner imidlertid gjennom at samlokaliseringsalternativet prioriteres fordi det er tråd med fortetningsstrategien og fordi det vil knytte universitet og høgskole nærmere andre viktige samfunnsaktører som næringsliv, offentlig virksomhet og kultur. Dette mener kommunen kan utløse ny kunnskap, kreativitet og innovasjon. Men er det ikke vel optimistisk å tro at en fem tusen meters forflytning av en velrenommert campus til Elgeseter gate virkelig kan utløse disse visjonene?

Dårlig kommuneøkonomi
I innstillingen listes det opp en rekke tiltak som kommunen bør bidra med for å få samlokaliseringsprosjektet gjennomført. Herunder nevnes bygging og finansiering av infrastruktur, forretningsmessig deltagelse i prosjektet, bidrag til å gjøre risikoen i prosjektet så liten som mulig, og økonomisk støtte til bedring av trafikksituasjonen.

Sett på bakgrunn av at rådmannen i kommunebudsjettet for 2006 sier at byens realkapital forvitrer, at mange eldre og syke venter i kø for sykehjemsplass, at korridorpasientene øker i antall, at kommunen ikke makter å innfri eneromsgarantien, at mange av byens elever har for dårlig fysisk skoletilbud osv, vil byens politikere virkelig få problemer med prioriteringen hvis de også skal innfri forslagene i denne innstillingen.

Jeg håper NTNUs styre bestemmer seg for å utvikle det fremtidsrettede Dragvollalternativet med campus som sentrum i en ny og spennende bydel.

Kjell Tore Solberg

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv