|
LESERBREV Morten Hovd: Kan vi stole på utredningsrapporten om samlokalisering?
(15.3.06, 15:47) En liten titt på to temaer i samlokaliseringsrapporten indikerer at denne ikke er et pålitelig grunnlag for å sammenligne encampus- og tocampus-løsningene. I følge Universitetsavisa har bystyret nylig blitt informert om at en monorail mellom Gløshaugen og Dragvoll vil koste 650 millioner kroner. Den samme opplysningen ble gjentatt på det interne informasjonsmøtet om samlokaliseringsrapporten den 10. mars. Dette skal tydeligvis dokumentere at monorail er urealistisk og uforholdsmessig dyrt.
Hvordan har man kommet fram til en kostnad på 650 millioner for en monorail? Samlokaliseringsrapporten refererer her til en studie gjort av Akershus Fylkeskommune om en mulig monorail mellom Fornebu og Lysaker. På møtet 10/3 ble det bekreftet at det er denne undersøkelsen den påståtte kostnaden på 650 millioner baserer seg på. Litt videre undersøkelse (søk på ’Akershus’ og ’monorail’ i Google) viser imidlertid at dette dreier seg om gammeldags teknologi for monorail, som finnes for eksempel ved EPCOT-senteret i Florida. Her flytter man svært store folkemengder, og trenger strukturer som kan bære store togsett. Det er således riktig som det blir hevdet, at en slik løsning er dårlig tilpasset trafikkgrunnlaget i Trondheim.
Men hvorfor velge slik gammeldags og lite passende teknologi for en eventuell monorail i Trondheim? Både med hensyn til trafikkgrunnlag og kostnader, synes for eksempel konseptet SkyTran passe mye bedre, se SkyTrans nettsider. Dette er en løsning mye bedre tilpasset NTNUs og Trondheims behov.
Dersom vi bruker de kostnadene som står på dette nettstedet på de 5,7 kilometrene mellom Dragvoll og Gløshaugen, kommer vi fram til en kostnad på knapt 250 millioner kroner. Andre løsninger, som SkyWeb Express, gir lignende besparelser. På sistnevnte internettside sammenlignes også kostnadene med en automatisert monorail til Fornebu med en tilsvarende løsning basert på SkyWeb Express.
Uavhengig av hvilken av disse løsningene som eventuelt ville bli valgt i Trondheim, ville dette være et fantastisk bidrag til å fremheve Trondheim som et høyteknologisk sentrum. Uansett mangler og uklarheter med SkyTran og SkyWeb Express, så er usikkerheten rundt dette begrenset i forhold til hva som kan gå galt i et eventuelt samlokaliseringsprosjekt. Først og fremst ville det være et byggeprosjekt av en begrenset størrelsesorden, og derfor i mindre grad fjerne fokus fra det som burde være universitetets primære oppgaver: undervisning og forskning.
NTNU bør ikke avskrive monorail basert på kostnadsestimater for lite relevant teknologi. På møtet 10/3 bekreftet da også Fottland at andre monorail-konsepter har investeringskostnader i størrelsesorden 30% av det som blir referert i samlokaliseringsrapporten. Man velger altså å presentere kostnadsoverslag for en lite relevant teknologi for å kunne avvise andre alternativer enn encampus-løsningen.
Undertegnede blir også skeptisk når samlokaliseringsrapporten hevder at det sannsynligvis er god økonomi i å flytte virksomheten på Dragvoll til Gløshaugenområdet, mens man får inntrykk av at det er vanskelig å finansiere bygging av læringssentre samt noen nødvendige, mindre utbygginger på Dragvoll ved å selge tomter i Dragvoll-området. En kjempeutbygging rundt Gløshaugen kan altså finansieres, men ikke en mer begrenset utbygging, hovedsakelig på Dragvoll? Også her gir en liten kikk bak det materialet som blir oss presentert grunn til undring.
På møtet 10/3 ble det forklart at med en fortsatt tocampus-løsning vil det gå mange år før NTNU kan forvente bevilgninger over statsbudsjettet til bygging av læringssentre på Gløshaugen og Dragvoll. Dette er det formodentlig ingen grunn til å tvile på. På den annen side antar man (igjen i følge møtet 10/3) at man vil få sentral finansiering av et læringssenter ved en encampus-løsning. Dette synes å stemme dårlig med det som står i rapportens kapittel 8.1 (Statlige føringer): ”Departementet ser positivt på ideen og planene om et felles læringssenter/bibliotek for NTNU og HIST på Hesthagen ved en eventuell samlokalisering. Departementet utfordret imidlertid NTNU til å finne finansiering av et læringssenter innenfor rammene av samlokaliseringsprosjektet.”
Rektor åpnet møtet 10/3 med å si at møtet og samlokaliseringsrapporten dreier seg om gjennomførbarheten av en eventuell samlokalisering, og at vi siden må ta stilling til hensiktsmessigheten. Deretter ble vi utsatt for en sammenligning av encampus- og tocampus-løsningene hvor sistnevnte systematisk kom dårligst ut. En liten undersøkelse av hva enkelte av argumentene mot fortsatt tocampus-løsning er basert på, indikerer at man systematisk har forsøkt å stille tocampus-løsningen i dårlig lys.
Merk at jeg på ingen måte beskylder noen for å lyve – det er tilhengerne av en campus alt for smarte til. Likevel finner jeg liten grunn til å stole på at samlokaliseringsrapporten gir et reelt grunnlag for å sammenligne økonomien i det to alternativene.
Samlokaliseringsprosjektet har i realiteten fått 20 millioner til å argumentere for en encampus-løsning, i tillegg til de kostnadene prosjektet har påført de operative enhetene med sine krav om informasjon og dokumentasjon. Tilhengerne av fortsatt liv på Dragvoll har ingen mulighet til å konkurrere med dette.
I samlokaliseringsprosjektet er HiST og Trondheim Kommune med som partnere, og for disse partnerne er ønsket resultat helt klart. I den videre debatten får vi håpe på at også NTNU kan fokusere på egne behov, da i forhold til undervisning og forskning. Vi har en tocampus-løsning som tross alt fungerer. Bevisbyrden ligger derfor også her på tilhengerne av en encampus-løsning.
Morten Hovd
Institutt for Teknisk Kybernetikk | 
