LESERBREV

Tor Ytrehus: Skitten campus (16.3.06, 19:40)

Vi har nå hatt en flere uker lang, tørr og kald vinterperiode hvor landskapet fra naturens side har vært innbydende hvitt og rent. Men ikke på Gløshaugen!

Her er det blitt brunere og skitnere dag for dag både ute og innendørs, og årsaken til dette er åpenbart saltinnblanding i strøsanden som brukes på fortau og ved innganger. Saltet binder til seg smuss og skitt fra sanden og danner sammen med snø/is en klebrig masse som blir med skosålene opp gjennom trapper og inn i korridorer/vrimleområder/auditorier, og selsagt også inn i laboratorier og på de enkeltes kontorer.

Situasjonen er opp i øynene påfallende, særlig på ”Stripa” under Sentralbyggene, hvor denne skitten blir tråkket videre helt inn til matdisken i kantina. Dette er både utrivelig og direkte uhygienisk, idet man må huske på at også andre ingredienser enn sand og saltlake følger med i den klebrige blandingen fra uteområdene i en tid av året hvor det hostes og harkes (og spyttes) basiller av ulike slag.

Gulv blir flekkete og stygge og krever mye større innsats på renhold for å se noenlunde ut på grunn av salt-sand inntråkket. Eksempelvis er de pene tretrappene ved søndre inngang til Realfagbygget mekbart (og antakelig varig) skjemmet fra inntråkket salt-sand masse gjennom de siste ukene. I tillegg har saltet gjort mange av gangveiene glattere, på grunn av tining ved noen få minusgrader om dagene og så ny tilfrysing ved lavere nattetemperaturer.

Noen av oss har påpekt disse forholdene til NTNU Drift allerede for ca et år siden etter en lignende skitten vinterperiode på platået, men dette har tydeligvis ikke gjort noe inntrykk. Nå er det å håpe at personer med nok ansvar og myndighet kan ta affære og få avviklet dette forurensende og skitne ”vintervedlikeholdet”. Det holder lenge å strø ren sand på is og snø som er glatt; ihertfall hvis dette gjøres rettidig. Vi har både et HMS-utvalg og direktør og rektor her på bruket, samt at NTNU som universitet påberoper seg innsats for miljøet - ihvertfall gjennom to av sine studieprogrammer.

Slik det ser ut rundt oss i dag er det lite sammenheng mellom liv og lære på dette området.

Tor Ytrehus