|
LESERBREV Olav Bolland: Ja til NTNU – nei til samlokalisering
(17.3.06, 06:18) Jeg er sterkt imot samlokalisering av NTNUs campuser på Dragvoll og Gløshaugenområdet fordi det ikke bidrar med de nødvendige virkemidler i NTNUs strategi om å utvikle seg til et universitet i europeisk toppklasse. Jeg har arbeidet i vitenskapelig stilling ved NTNU (Gløshaugen) siden 1990. Jeg trives veldig godt, og er faktisk stolt av å få lov til å jobbe ved NTNU. En viktig grunn (blant flere) er at NTNU er forbundet med integritet og kvalitet. Det er mange ansatte og studenter jeg opplever som veldig positive, og som vil bidra til å bringe NTNU opp og frem.
Vi er nå kommet inn i en situasjon med viktige veivalg, hvor vi må være sikre på at det vi gjør, faktisk bringer oss nærmere de viktigste målene med virksomheten.
Hva er målsettingen med videreutviklingen av NTNU?
I 1996 vedtok Kollegiet fem hovedmål for universitetet frem til 2010, som fortsatt står fast. Kort fortalt er hovedmålene at NTNU skal
være internasjonalt ledende,
ha et bredt fagtilbud og preges av kvalitet,
være et foregangsuniversitet når det gjelder samspill og samarbeid på tvers av disiplingrenser,
være kritisk og konstruktiv bidragsyter i samfunnet, og
aktivt nyttiggjøre seg kvinners kompetanse.
I de siste par årene har det kommet et betydelig fokus på kvalitet. I Universitetsavisa 19. januar, uttaler rektoratet at ’Møtene med instituttlederne viser at det er bred tilslutning til målet om at NTNU skal være et internasjonalt fremragende universitet.’
Jeg mener følgende punkter er de viktigste virkemidlene for å bringe NTNU nærmere sine mål, og spesielt for å bli internasjonalt fremragende.
1) Bedre undervisning med bygningsteknisk utvikling av lokale læringsmiljøer; mindre av lange korridorer med lukkede dører til mer av åpne arealer som muliggjør større kontakt mellom studenter og faglærere.
2) Bedre undervisning med et kollegialt basert kvalitetssikringssystem.
3) Bedre undervisningssystem ved at NTNUs ledelse manner seg opp til å bestemme seg for en slank og oversiktelig studiestruktur (bachelor+master) før vi har 1000 forskjellige studietilbud.
4) Publikasjonskulturen må bedres gjennom et målrettet ’kulturprosjekt NTNU’, inkludert bruk av belønningsmekanismer.
5) Kulturprosjektet bør også inkludere NTNUs merkevare- og identitetsbygging.
6) Redusere konsulentarbeid, typisk i Sintef, til fordel for vitenskapelig produksjon ved NTNU.
7) Profesjonalisering av NTNUs prosjektkultur, inkludert prosjektadministrasjon og eksternfinansiert aktivitet.
8) Fortsette den gode satsingen på internasjonalisering; både studentutveksling og prosjekter. Betydelig fokus bør nå rettes inn mot EUs 7. rammeprogram.
9) Satse på utvikling av samarbeidsformer etter sentermodeller, som SFF, Gassteknisk Senter, Senter for fornybar energi, NTNU NanoLab og andre, og derigjennom skape store satsinger innen forskning både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil også bidra til større tverrfaglighet.
10) Endre bruken av strategiske midler, slik at de brukes strategisk og ikke først og fremst demokratisk.
11) Satse på laboratorier med høy internasjonal standard (gjelder først og fremst teknologifagene).
Jeg synes samlokaliseringsforslaget er veldig interessant, og det inneholder mange spennende elementer. Men jeg kan dessverre ikke se at forslaget inneholder nok av virkemidlene jeg tror skal til for å nå NTNUs hovedmålsettinger. Av NTNUs fem hovedmål er det kun målet om at NTNU skal bli ’foregangsuniversitet når det gjelder samspill og samarbeid på tvers av disiplingrenser’, som kanskje lettere kan nås ved samlokalisering med en-campusløsning.
For de andre hovedmålene er jeg helt overbevist om at andre virkemidler enn samlokalisering er viktigere for å lykkes. Det er ikke realistisk å tro at NTNU kan gjennomføre en omfattende samlokalisering, og samtidig legge nok fokus på tunge endringsprosesser som de virkemidlene gitt i dette innlegget innebærer.
Olav Bolland | 
