|
LESERBREV Ove Kr. Haugaløkken: Kommentar til Nicolas Elvemo
(17.3.06, 18:18) Nicolas Elvemo gir oss i Universitetsavisa følgende opplysning om samlokaliseringssaken: 'Denne saken handler dessuten ikke om hvorvidt vi skal samlokalisere eller ei, men hvordan vi skal løse plassproblemene på Dragvoll og hvordan vi kan gjøre NTNU til et bedre universitet.' For ordens skyld: NTNUs strategiplan (Strategi for NTNU mot 2010, vedtatt 17.12.1998, og endret 17.10.2001) er fremdeles gjeldende. Denne planen inneholder vel funderte synsmåter på hvordan NTNU kan bli et bedre universitet, og jeg har ikke registrert vesentlige innvendinger mot innholdet i denne.
Når det gjelder løsningen av plassproblemene på Dragvoll, strekker historien seg enda lengre tilbake, men NTNU har i flere år hatt bygging av nytt bibliotek på Dragvoll topprioritert i sine budsjetter. Hestnesutvalget og organisasjonen rundt NTNU 2020 er altså ikke de første som har tatt opp spørsmålene verken om plassproblemer eller framtidas NTNU.
Men saken tok en uventet vending da Universitetsdirektøren bastant forkynte at han var 90 prosent sikker på at Dragvoll kom til å bli flyttet, og en daværende kommunaldirektør i samme slengen fortalte oss at de samfunnsvitenskapelige fagene skulle få plass i ei fraflytta kommunal blokk i Holtermannsveien, som kommunen ikke lenger vil ha.
Når det nå finnes andre måter å vurdere hvordan NTNU skal nå sine strategiske mål enn de som er uttrykt i Hestnesutvalgets innstillinger, bør ikke de som er kritiske til samlokalisering betraktes som lite framtidsorienterte. Det finnes også de av oss som hevder at for å løse plassproblemene på Dragvoll, bør en heller bygge på Dragvoll enn i Høyskoleparken.
I sitt innlegg hevder Elvemo at mange av innleggene mot samlokalisering er irrelevante og dårlig begrunnet, og han gjengir seks påstander som eksempler på dette. Jeg er vant til at en dokumenterer sine påstander, særlig ettersom de her framstår som referat av andre personers oppfatninger. Jeg vil derfor be Elvemo om å vise til nøyaktig når, hvor og av hvem det har forekommet innlegg mot samlokalisering som har hevdet at
NTNUs posisjon som internasjonalt fremragende er avhengig av at ansatte får nok parkeringsplasser,
at Dragvolls "naturskjønne omgivelser" og arkitekturpriser vil hjelpe NTNU til å bli internasjonalt fremragende,
at sambruk av møterom vil hindre NTNU i å bli internasjonalt fremragende,
at samlokalisering av NTNU og HiST automatisk vil føre til samorganisering mellom de to,
at samlokalisering vil gjøre at de ansatte ikke får tid til å forske,
og at samlokalisering ikke vil gjøre NTNU mer attraktivt for de flinkeste studentene.
Elvemo peker videre på at ingen benekter at det nå (etter samlokalisering) vil bli mulig å studere på tvers av det kunstige skillet mellom ‘dragvollfagene’ og ‘gløsfagene’ (flerfaglighet). Jeg synes Elvemo skulle koste på seg litt mer kritisk sans.
For det første: Skillet mellom det han kaller dragvollfag og gløsfag er ikke nødvendigvis kunstig. Det kan dreie seg om totalt ulike forskningsfelt, med ulike formål både som vitenskapsfag og som studiefag, ulik begrunnelse og ulik forskningstradisjon. Jeg har såpass stor respekt for andre fagtradisjoner enn min egen at jeg ikke omtaler ulikhetene som kunstige skiller.
For det andre: det er lite som prinsipielt hindrer studenter fra samfunnsvitenskap og humaniora (Dragvoll) å ta fag på Gløshaugen ? og vice versa. Men det avhenger av studieplanenes innhold, og av timeplanlegging for å unngå kollisjoner. Dette er arbeid som kan gjøres uavhengig av lokalisering.
Elvemo mener at mange ansatte som er mot samlokaliseringen er mot i ren refleks, og det virker som om mange er fulle av fordommer og feilinformasjon angående campusløsningene. Det må han gjerne mene, men det må da i så fall være et tankekors at prosjektorganisasjonen som i lang tid har hatt tilhang til NTNUs sentrale administrative apparat, samt et romslig budsjett, ikke har greid å rydde opp i det som måtte være av feilinformasjon.
På den andre sida har jeg registrert flere innlegg som har tatt opp problemet med at noe av informasjonen angående samlokalisering har vært for dårlig faglig begrunnet og hviler på et for usikkert økonomisk grunnlag. Det er altså lesernes analytiske evner, og ikke fordommer, som har vært grunnlaget for skepsis.
Elvemo avslutter sitt innlegg med at Å være trassig og kategorisk ‘mot’ noe kan envher fireåring være. Av voksne mennesker bør vi kunne kreve mer enn det - nemlig en begrunnelse for synspunktet deres. Jeg registrerer Elvemos syn på menneskelig utvikling og dannelse, og savner kanskje at Elvemo ser seg i speilet, samtidig som han unngår å tillegge motparten uhederlige motiver. Selv kunne han begynne med å gjengi referansene sine.
Ove Kr. Haugaløkken | 
