|
LESERBREV Nicolas Elvemo: Oppklaringer til Haugaløkken
(18.3.06, 15:15)
Ove Haugaløkken mener i sitt leserbrev at jeg ikke ga noen referanser ("Jeg er vant til at en dokumenterer sine påstander, særlig ettersom de her framstår som referat av andre personers oppfatninger.") I innlegget mitt står det klart og tydelig at jeg har satt argumenter på spissen og karikert dem, og jeg viste til forfatter og dato av leserbrev som brukte samme type argumenter forekom i leserbrev i Universitetsavisa. Fordi Haugaløkken åpenbart ikke var fornøyd med dette har jeg funnet frem noen sitater og begrunnet hvorfor jeg mener de er irrelevante i samlokaliseringssaken. De foreligger nederst i leserbrevet som et slags postskriptum til glede for Haugaløkken og andre spesielt interesserte.
Kunstige skillelinjer
Det er fint at Haugaløkken tar en kort historisk oppsummering for de av oss som ikke har vært mer enn noen år ved NTNU (jeg regner med det er dette han skriver om). Det første som slår meg er at målene om "bredt fagtilbud" og "samspill og samarbeid på tvers av disiplingrenser" kanskje ikke er oppfylt idag - i hvert fall ikke sett fra et studentperspektiv.
Idag kan man i praksis kun ta fag ved gløshaugen eller dragvoll, og slik sett må man for hvert semester bestemme seg for hvilken "halvpart" av studieporteføljen man ønsker å plukke fra - det er dette "kunstige skillet" mellom campusenes fag jeg snakker om. Haugaløkken mener at "det er lite som prinsipielt hindrer (flerfaglighet)", men slik campusene ligger nå oppleves dette svært vanskelig for de studenter jeg har snakket med som faktisk har forsøkt/forsøker dette. Jeg har fortsatt til gode å høre om studenter som hevder at dette går greit slik ting er idag.
Ifølge Hovedrapporten vil busstiden være 20 min for en dedikert bussrute mellom campusene, men jeg kan ikke se at dette medregner løpeturen fra forelesningssalen til bussens stoppested og eventuelle minutter med venting. Bare på grunn av logistikken er det umulig å ta forelesninger på campus X timen rett før eller rett etter en oppsatt forelesning på campus Y - og med det øker sannsynligheten ganske betraktelig for at forelesninger kolliderer selv om man hadde forsøkt å legge opp timeplanene slik at flerfaglighet ble enklere.
Feilinformasjon og fordommer
Haugaløkken skriver at jeg må se meg i speilet og la være å tillegge motparten uhederlige motiver. Jeg tror ikke noen i denne debatten har "uhederlige" motiver, men jeg tror enkelte allerede er så fast bestemte at de ikke kan overbevises uansett. Alan Krills leserbrev 16.03 presenterer en forklaring på en del ansattes motivasjon for motvilje som jeg tror stemmer godt overens med virkeligheten. Istedenfor å sitere Krill, anbefaler jeg lesning av hele hans leserbrev.
En fordom defineres i min norskordbok som en forhåndsmening, og slike kan være vanskelige å endre på når folk først har bestemt seg. Det er et gyldig argument dersom mange ansatte er negative (eller positive) til en forandring - men dersom holdningen kommer av at man er for/mot samlokalisering uten at man har noen gode begrunnelser, kan man spørre seg om en sum av slike konklusjoner er verdt mye for Styret.
Jeg har for eksempel fortsatt til gode å lese kritikk av økonomien av prosjektet som virker overbevisende. Det er heller ingen som har kommet opp med noen faglige fordeler ved å forbli delt. Ved å spørre ansatte og studenter hvorfor de mener noe i en slik komplisert sak, vil man få frem hvor det egentlig er skoen trykker - uansett om min mistanke stemmer eller ei. Kun på den måten kan Styret sikkert vite at resultatet av spørreundersøkelsen er verdt noe som en del av et større beslutningsgrunnlag.
Haugaløkken reagerte på at jeg skrev at "(å) være trassig og kategorisk ‘mot’ noe kan envher fireåring være. Av voksne mennesker bør vi kunne kreve mer enn det - nemlig en begrunnelse for synspunktet deres", men jeg står fast på dette. Jeg mener fortsatt at alle som ønsker å få si sin mening på en spørreundersøkelse om samlokalisering bør bli avkrevd mer enn et kategorisk ja/nei-svar for å avdekke hvorfor de egentlig mener det de mener i denne viktige og kompliserte saken. Har man velbegrunnede meninger kan ikke jeg se at dette skulle by på noe problem.
Nicolas Elvemo
student NTNU
Påstander satt på spissen
For å gjøre det klinkende klart: ingen av leserbrevene sier rett ut at argumentene deres vil hindre NTNU i å bli internasjonalt ledende/fremragende. Ved å sette påstandene på spissen som om de påstår at momentene faktisk vil ha en negativ påvirkning på NTNUs mål (og dermed være relevante), blir det (for meg, i hvert fall) åpenbart at de er irrelevante i debatten om samlokalisering. Dersom man er mest opptatt av NTNUs mål fra 1998, kan man bytte ut "fremragende" med "ledende" i mine satt-på-spissen-argumenter.
Alle sitater i anførselstegn er hentet fra leserbrev i Universitetsavisa.
NTNU vil ikke bli internasjonalt fremragende hvis ikke ansatte får nok parkeringsplasser.
Moe 12.03.06: "Og er det noen av entusiastene som har tatt inn over seg hva det vil si for en middelaldrende person som ikke er vant til snø, å måtte ta seg frem i mørket, på glatte og ubrøyta Trondhemsfortau midtvinters? Nei, vil vi ha utenlandske forskere så behold parkeringsmulighetene!"
Flere andre (feks. A. Jensen, leserbrev 29.01.06) er opptatt av parkeringsplasser, selv om en felles kampus vil gjøre det langt enklere og raskere for ansatte og studenter å komme seg til arbeid med buss, sykkel eller til fots. Det tror jeg også internasjonalt fremragende forskere er i stand til å gjøre, dersom det ikke skulle være plass til dem i parkeringshusene som jo skal bygges. Det er ingen tvil om at vi har et klimaproblem på jorda idag, og jeg tror i hvert fall ikke at parkeringsplasser til alle og enhver er riktig vei å gå.
Dragvolls "naturskjønne omgivelser" og arkitekturpriser vil hjelpe NTNU til å bli internasjonalt fremragende.
Solberg 14.03.06: "Legger vi et globalt perspektiv på innholdet, er det vel ikke tvil om at en stor del av verdens befolkning vil se med forundring på at noen kan ønske å tømme en velfungerende campus i naturskjønne omgivelser på Dragvoll, for så å bygge opp en ny campus fem tusen meter unna langs en forurenset hovedgate på Elgeseter. "
Selv er jeg ikke enig i at omgivelsene rundt Dragvoll er spesielt naturskjønne, men poenget er ganske enkelt at jeg ikke tror disse "naturskjønne omgivelsene" er relevante for noen av NTNUs mål. Angående den forurensede hovedgaten, har vel de fleste av oss fått med oss lokket som skal legges over deler av Elgesetergate og bøte på opplevelsen av forurensing - og med et slikt lokk kan jeg heller ikke se at forurensingen i Elgesetergate skal være noe hinder for NTNU2020.
At tidligere AVHere og NTHere til tider skal måtte sambruke møterom vil hindre NTNU i å bli internasjonalt fremragende.
Moe 12.03.06: "Ærlig talt? Skal HF miljøene måtte bestille et rom oppe på Gløshaugen, og så kjempe seg frem på glattisen gjennom snø og storm for å avholde et internt møte? Er det dette en mener med sambruksfordeler? "
Det er godt mulig at slike sambruksfordeler faktisk vil kunne hindre NTNU i å bli internasjonalt fremragende; hva vet vel jeg. Jeg mener 20 minutter med buss mellom forelesningene er for mye forlangt, men mener det burde gå greit for ansatte å bevege seg noen hundre meter mellom kontor og møterom.
En samlokalisering av NTNU og HiST vil automatisk føre til samorganisering mellom de to.
Rolstadås, 16.03.06: "Jeg kan heller ikke forstå hvorfor det er så viktig for NTNU å samlokalisere seg med HiST dersom det ikke skal være et første skritt i retning av en ren integrering. (...) Er vi sikre på at en samlokalisering og/eller sammensmelting av disse kulturene vil fremme kvaliteten på NTNU og tiltrekke seg bedre studenter fra hele Norge?"
Samorganisering og samlokalisering er to uavhengige saker. Selv er jeg svært skeptisk til en samorganisering, og etter min mening hører ikke samorganiseringen hjemme i denne debatten ("slippery slope"-argumentasjon) - å godta samlokalisering betyr slett ikke at man trenger godta samorganisering.
Å samlokalisere vil gjøre at de ansatte ikke får tid til å forske slik at NTNU skal kunne være internasjonalt fremragende i 2020.
Krill, 16.03.06: "Nå er det ikke så mange år til pensjonsalderen for de fleste. Kan ikke denne generasjonen, som har mistet så mye, få fred i noen år til å forske?"
Dersom man mener at vi skal utsette samlokaliseringen, med den konsekvens at de beste tomtene forsvinner, og vente med å utbedre studiehverdagen til tusenvis av studenter fordi en generasjon ønsker å "få fred" til å forske, burde dette 1) begrunnes ytterligere og 2) påvirke NTNUs mål om å være internasjonalt ledende for å kunne være relevant i diskusjonen.
En samlokalisering vil ikke gjøre NTNU mer attraktivt for de flinkeste studentene.
Skogestad, 16.03.06: "For at NTNU skal bli faglig sterkere må vi fokusere på å tiltrekke oss de beste lærekreftene og studentene istedet for flytte campuser."
Jeg kan ikke se noen motsetning mellom å samlokalisere og tiltrekke seg studenter - heller tvert imot. Trondheim er allerede Norges beste studieby, og studentene vil få et enda bedre velferdstilbud dersom vi samlokaliserer, i tillegg til at det blir mulig å velge fag langt friere enn idag! Jeg har svært vanskelig for å se at dette ikke skulle gjøre NTNU enda mer attraktiv som studiested for fremtidens studenter. | 
