LESERBREV

Bjarne A. Foss: Den økonomiske risikoen er betydelig! (18.3.06, 23:41)

Undertegnede anfører i et innlegg i UA 15. mars en rekke argumenter for at NTNU bør velge en kraftfull, parallell utvikling av Dragvoll og Gløshaugen framfor encampusløsningen. Ett av argumentene er knyttet til økonomi. Jeg skal i dette innlegget gi noen momenter som underbygger påstanden: Det er hevet over enhver tvil at den økonomiske risikoen for NTNU vil være betydelig.

NTNU er antatt å bidra med 115 mill. av en antatt totalsum på 380 mill. for opprustningen av Elgesæter gate. Hva om kommunens økonomi er dårligere om 5 år og prislappen har økt vesentlig? Det er ikke usannsynlig at NTNU vil måtte bidra vesentlig mer i en slik situasjon.

Såvidt jeg forstår er prisen på Dragvoll i snitt ca. 3900 kr. pr. kvm. Prosjektledelsen sier dette er et estimat som kommer fra Nylander og som skal gi inntekt ved salg av området på Dragvoll på 1,78 mrd. Dette er en stor del av totalbudsjettet, men hvor bindende er estimatet og hvor sikkert er det? Noen mulige scenarier er at grupperingene som skal kjøpe på Dragvoll kan samarbeide om å presse prisen ned, eller den ene grupperingen kan trekke seg og dermed kan den andre diktere betingelsene.

Hvordan er kostadene ved samtidig drift av Dragvoll og Elvecampusen i en periode lagt inn? Dette utgjør nå en vesentlig belastning ved utbyggingen av St. Olavs hospital - jeg refererer blant annet til en kronikk av overlege Brynjulf Ystgaard i Adresseavisen 14.mars. Forprosjektet er allerede forsinket og har måttet justere kursen som følge av pålegg fra NTNUs styre. Det vil være en betydelig risiko for forsinkelser og signifikante endringer i hovedprosjektet i løpet av prosjektperioden, noe som vil øke kostnaden i gjennomføringsperioden.

NTNU kjøper seg fri fra risiko ved gjennomføring ved å overlate den til utbygger til en pris. Her snakker en om den kalkulerte risikoen. Hva med risiko for at utbygger ikke klarer å gjennomføre oppgaven, f.eks. pga. at konsortiet har tatt på seg en for stor oppgave, går konkurs, manøvrerer seg inn i en situasjon som vil forplikte NTNU på en uforutsett måte o.l?

Når det gjelder kjøp av tomter i nærheten av Gløshaugen, er det brukt stipulerte priser, men noen av dem er satt lik 0 (hovedrapporten s. 101). Dette siste gir en underestimat av virkelig tomtekostnad.

Scenario 1B, som innebærer en kraftfull, parallell utvikling av Dragvoll og Gløshaugen, behandles i økonomi-beregningene på en underlig måte. Kostnaden er basert på 9400 m2 i tilleggsarealer på Dragvoll (hovedrapport s. 98), noe som innebærer et doblet areal av klasserom og grupperom. Dette er et estimat klart i øverkant (se hovedrapport s. 56), og rammer derfor scenario 1B negativt.

Estimatet for det mest sannsynlige resultatet er 250 mill. (hovedrapporten s. 98). Det er ca. 10% av hele prosjektets verdi. Dette er ikke en overbevisende margin sett i lys av momentene som jeg har anført ovenfor.

Konklusjonen blir derfor: Det er hevet over enhver tvil at risikoen for NTNU vil være betydelig.

Bjarne A. Foss