LESERBREV

Tore Syversen: NTNU – egnet som eiendomsutvikler? (21.3.06, 16:54)

Utredningen om én campus for NTNU anbefaler at universitetet og HiST etablerer et forpliktende samarbeid med en næringslivsgruppe. Formålet er å redusere NTNU/HiST sin budsjettmessige risiko.

Det kan knyttes mange spørsmål til et slikt offentlig-privat samarbeid, og Rigmor Austgulen spør i Universitetsavisa om tidligere prosjekter kan bekrefte at NTNU kan bli en ”voksen” partner i et slikt forhold. Medisinsk-teknisk forskningssenter nevnes spesielt. Jeg kjenner historikken for dette prosjektet meget godt og skal prøve å svare.

Etter at medisiner-utdanningen startet i Trondheim i 197,5 ble det snart klart at tilgjengelige bygninger ved sykehuset ikke kunne ivareta undervisning og forskning i et miljø hvor ambisjonene i medisinsk-teknologisk samarbeid var meget store.

Banksjef Kåre Gisvold (bl.a. tidligere leder av Utbyggingssekretariatet ved Universitetet i Trondheim og fylkesrådmann) tok initiativ til å stifte et aksjeselskap – Medisinsk-teknisk forskningssenter i Trondheim AS – som så dagens lys i 1987. Stifterne var Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Kreditkassen, SINTEF og Forsknings- og undervisningsfondet i Trondheim (i realiteten Universitetet i Trondheim). Partene la inn 1 mill hver i aksjekapital hvor riktignok Kreditkassen lånte 1 mill til fondet som ikke hadde penger. Formålet var å få bygget et senter samt bidra til næringsutvikling innen medisinsk teknologi.

Hoveddelen av fondets aksjer ble siden solgt til Trondheim Næringsbygg AS som i sin tur ble kjøpt opp av KLP Eiendom AS. Virksomheten kom i gang og første byggetrinn ble tatt i bruk i 1991 – eid i fellesskap av universitet, SINTEF og MTFS AS. I 1997 ble byggetrinn II tatt i bruk til bl.a. sykehusapotek.

Spørsmålet om salg av hele senteret til NTNU har vært en tilbakevendende sak siden 1991, men reelle forhandlinger ble det først i 2004. Det endte med at NTNU kjøpte både SINTEF og MTFS AS sine arealer i byggetrinn I. Videre kjøpte NTNU samtlige aksjer i MTFS AS.

Vi skal ikke her dvele ved grunnlaget for pris og oppgjør for eiendom og selskap, men heller se på avkastning for investorene i MTFS AS. I 1987 gikk de altså inn med 1 mill. og frem til 2005 ble det ikke betalt utbytte. I 2005 fikk hver investor utbetalt 15 mill – altså en gevinst på 14 mill eller ca. 823.000 pr. år – og det gir en årlig avkastning på ca. 82 prosent - betalt i sin helhet av NTNU. Den enkelte får selv gjøre seg opp sin mening om dette ble et greit utfall av noe som startet med en omforent innsats for å sikre samlokaliserte lokaler til tverrfaglig forskning og utvikling.

NTNU har argumentert at institusjonen nærmest var tvunget til å kjøpe til en slik høy pris – i så fall er det en situasjon man selv har bidratt til. Og – erkjente samarbeidspartnere som SINTEF og Fylkeskommune – bidro til prispresset.

Er det så grunn til å tro at NTNU kan håndtere dette bedre i en ny situasjon? Jeg tror ikke det - kort og godt fordi universitetet ikke har hatt eller har kultur, bemanning eller kompetanse for eiendomsspekulasjon. Det er heller ingen grunn til at man skal skaffe seg det – verken selv eller gjennom sinnrike ”risiko-reduserende” tiltak.

Tore Syversen
Professor ved DMF og direktør for MTFS AS