LESERBREV

Bjørn Røe: Eiendomsspekulasjon og universitetsutbygging (22.3.06, 06:48)

Ikke la eiendomsspekulasjon styre universitetsutviklingen også!

De siste 25 årene har det utviklet seg nye profesjoner med håndtering av fast eiendom som utgangspunkt, eiendomsutviklere med det ideelle formål å skape liv i eiendommer og få mer ut av denne ressursen. Vel og bra så lenge dette skjer på samfunnets og lokalsamfunnets premisser, og at endringene tilfører kvaliteter som folk flest ønsker.

Dessverre har profittmotivet ofte ført til en forverring av omgivelsene og høyst tvilsomme produkter. Eiendomsspekulasjon har blitt styrende for byutviklingen.

I kjølvannet av eiendomsspekulasjon blir det noen vinnere og mange tapere. Enkelte entreprenører eller utbyggingsselskaper erobrer rom, bygger ofte ut mer enn tomt og nabotomter tåler for å tyne flest mulig kvadratmeter ut av situasjonen. Prisene på tomtene går opp i forventning av høy utnyttelse. Utnyttelsen presses ytterligere opp, og andre hensyn skyves til side. Da kommer andre ’medhjelpere’ inn som også skor seg, meglere og markedsførere skjønnmaler de nye produkter som selges til alt for høy pris.

Reklamemengden innenfor boligsektoren skulle tale for seg selv. Bilder av leiligheter som kan være bygget av ’papp’ viser Ikea- eller designmøbler, siste skrik i baderoms- og kjøkkenutstyr som skal lokke kjøperen inn i horribelt dyre leiligheter som ofte er knøttsmå og mangelfulle, men det oppdages for sent. Kjøperen som har mulighet for det, selger ’katta si’ så fort han/hun kan, helst også med fortjeneste – så lenge det går.

Erfaringene så langt må sies å være at investorer, entreprenører, eiendomsutviklere og spekulanter har tatt over styringen av byutvikling og omgivelsesproduksjon. Eiendomsbransjen med både overbetalt og underbetalt og mye underkvalifisert arbeidskraft fremstår som useriøs, til dels med rette.

Kvalitetssenkning til uforskammet høy pris er resultatet. Dessverre skjer dette dels som effekt av en byutviklingsfilosofi (fortetting) som tiltross for dens ideelle målsetting nettopp fører til at pengeflyttere av forskjellig slag overtar. Andre kvaliteter enn penger blir ikke tilstrekkelig prioritert.

Det som her er forsøkt popularisert er tidens nyliberalistiske prosjekt som i løpet av de siste 25 årene har gjennomsyret utviklingen på nesten alle områder. Vi er alle blitt ’blåruss’, noen mer enn andre, men business styrer selv om mange politikere, også sosialdemokrater og andre på venstresiden ikke vil innrømme at de er innhentet av systemet. Jeg tror ettertiden vil bedømme denne perioden som en tid da idealister lot seg lure, da gode ideer ble utnyttet av de smarteste. Resultatet var ofte mye dårligere enn forespeilet.

Her kommer NTNU/HIST inn. ’Samlokaliseringsprosjektet’ 2020, som for så vidt har noen gode ideer i seg, er i realiteten blitt et prosjekt hvor nettopp eiendomsspekulasjon blir det avgjørende, uansett valg av modell. Vær sikker på at investorer og de i eiendomsbransjen som ser sitt snitt til gevinst vil være sterke pådrivere for å få det resultat de ønsker, på samme måte som i byutviklingen.

Er det dette spillet universitetet ønsker? Mitt råd er: For all del ikke selg Dragvollområdet. Her har man arealressurser for en ukjent fremtid som ikke vil tape i verdi. Omsett aldri arealer under press, da vil andre sko seg. Universitetet må ikke la seg styre av eiendomsspekulasjon.

Vi må ikke bli et ’bompengeuniversitet’. Velferdsstaten må ikke selge seg ut her også!

Bjørn Røe
Professor i by-og regionplanlegging