LESERBREV

Tor Ytrehus: Samlokalisering og tverrfaglighet (22.3.06, 15:14)

Det mer enn tvilsomt om den planlagte samlokaliseringen gjør NTNU til et mer attraktivt universitet for studenter og ansatte.

I den debatten om samlokalisering som nå pågår i Universitetsavisa, stilles det - og med god grunn – kritiske spørsmål til sammenhengen mellom samlokalisering og samarbeid av tverrfaglig art. Einar Ås etterlyser (17.03.06) en konkretisering fra studentenes side om hvilke ”tversgående”fag som savnes i dagens situasjon og som derfor bør stå øverst på ønskelisten over nye tilbud. Rigmor Austgulen (19.03.06) undres på om samlokalisering avler samarbeid, og knytter spørsmålet til hva som har skjedd (eller som ikke har skjedd) ved samlingen av miljøene i Realfagbygget.

Uten å påberope meg allverdens erfaring fra integrerte campuser, så har jeg inntrykk av at det empiriske beviset for at samlokalisering av ulike fagmiljøer fører til samarbeid over grensene stort sett mangler. Bare der hvor partene i utgangspunktet ser sine egne spesifikke interesser tjent med det, vil et levedyktig tverrfaglig samvirke oppstå, og da er ikke den geografiske avstanden en spesielt kritisk faktor.

Ta som eksempel det medisinsk-tekniske forskningssamarbeidet som oppstod mellom RiT og NTH, i god tid før det ennå eksisterte et Fakultet for medisin i Trondheim, og som i all ettertid har fremstått som et skoleeksempel på fruktbart tverrfaglig samarbeid: Avstanden mellom Elektro/ Fysikk bygningene på Gløshaugen og til Parkbygget nede ved elva på Øya var tross alt såpass stor at man ikke drakk cafe-latte i samme lokale, men samarbeid ble det likevel!

På den annen side har vi de tett samlokaliserte fagmiljøene til Universitetet i Oslo på Blindern. Der finner vi bl.a HF-fakultet og SV- fakultet i umiddelbar nærhet til Mat.Nat-fakultetet med både matematikk –fysikk og kjemibygniner, uten at dette ser ut til å ha avfødt spesielt mye tverrfaglig samvirke. Tilsvarende status finner man antakelig ved universitetene i Bergen og Tromsø også.

Det kan se ut som vi står igjen med ett argument av noen substans for samlokalisering; nemlig det studentsosiale aspektet ved en samling av universitetsmiljøet. Etter å ha opplevd noen typiske amerikanske campuser med samlokalisering fra det harde teknologiske til det myke humaniora, og med studenter på hele skalaen fra ”nuclear engineering” til ”performing arts”, er det ikke vanskelig å innse det positive ved et slikt kulturelt fellesskap. Men det er ikke lett å se at dette automatisk fører til konkrete tverrfaglige aktiviteter hverken i undervisning eller i forskning.

Om vi skulle starte fra grunnen av, og med rikelige og attraktive arealer, så ville ikke valget vært så vanskelig; da burde det blitt ”amerikansk”. Men med byens mest trafikkbelastede og forurensede lavslette som arena for potensielle nybygg til erstatning for Dragvoll, og med Gløshaugen som en allerede svært konsentrert campus, er det mer enn tvilsomt om den planlagte samlokaliseringen gjør NTNU til et mer attraktivt universitet for studenter og ansatte. Hvis vi vil klatre oppover på den internasjonale rangstigen frem mot år 2020 , finnes det nok andre tiltak som er både rimeligere og langt mer effektive.

Professor Tor Ytrehus, Institutt for energi- og prosessteknikk