 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
- Motstandere, foren eder! (23.3.06, 06:45) Frontene stod tydelig mot hverandre i Storsalen onsdag kveld da samlokaliseringsdebatten raste på Samfundet. NTNU united del 2 brakte lite nytt fra skyttergravene, men det manglet ikke på kraftsalver...
Et spill for galleriet - Rektor presenterte stort sett et samlet NTNU. Vi fikk se bilder av Gløshaugen. Han gikk med harelabb over løsningen med to campus. Det betyr at allmøtene og dette møtet er et spill for galleriet. Motstandere, foren eder, sier Tonje. Styrerepresentant Jens Maseng spretter raskt opp med replikk. - Jeg må få fortelle at gruppa som har jobbet med dette fikk et mandat om å utrede løsningen med én campus. Nå har Styret bedt om at også løsningen med to campus skal utredes videre. Dette er fordi vi skal ha et godt beslutningsgrunnlag i Styret. Disse beskyldningene vil jeg avfeie, gestikulerer Jens. Tydelige motsetninger Supphellen har fortalt at tverrfaglighet like gjerne kan oppnås med et tverrfaglighetens hus. De har fått sterk motbør fra sine motstandere i panelet, Tore Lindmo og student Maria Serafia Fjellstad. Kommunen ved Emil Raaen og Terje Bostad fra Samskipnaden har vært positive. Rammene for diskusjonen er satt. Herifra går det én vei.
Den drømmen innebærer ikke samlokalisering. Drømmen innebærer mye banning, frisk luft på Dragvoll og en dyster fortelling om å bli pakket sammen som sild i tønne på Gløshaugen. - Folket trenger plass, vi trenger en løsning med to campus, avslutter Per Øyvind. Maria Serafia Fjellstad påpeker at i rapporten om samlokalisering er det ingen som får mindre kontorer. Tvert i mot mener Maria at man vil få et bedre læringsmiljø for studentene og at universitetet har mye å tjene på en samlokalisering. Etter drømmeren, er det Vegard Austmo sin tur. - Jeg studerer også på Dragvoll, og har et litt annet utgangspunkt enn han før meg. Jeg skal prøve å være konstruktiv, sier Vegard. Latter i Storsalen. Vegard har snudd. Før var han mot, nå er han for. - Det er altfor mye snakk om hvordan ting var før. Jeg har en faglig selvtillit, jeg tror at HF-miljøene har mye å tilby Gløshaugen og medisin, og jeg tror at de har mye å tilby meg. Jeg har vært på NTNU i to år, og jeg har aldri hørt et pent ord fra de ansatte om at det er fint og være på NTNU. Jeg er lei av at vi sitter på hver vår haug og kaster snøballer på hverandre. Vi må samlokaliseres for å få slutt på det, sier Vegard.
- Det finnes fordeler med drift i mindre skala, de stordriftsfordelene som blir lagt fram er altfor lettvinte og ukritiske. Jeg vil advare sterkt mot altfor stor optimisme når det gjelder stordriftsfordeler, sier Steinar. Siri Øyslebø Sørensen fra Samskipnaden tar replikk og forklarer at tilgjengeligheten av de psykososiale helsetjenestene og rådgivertjenestene vil bedre. - Vi skal ikke ha tre kjempestore kantiner, men mange små serveringssteder. Samskipnaden vil spare penger på å samle produksjonen av mat og lagerplass, sier Siri.
Påtroppende leder av Samfundet, Edina Ringdal, forteller at da hun kom hit i 2002, var det ikke måte på hvor fælt det var på Dragvoll. - Men så foreslår man å flytte ned til Gløshaugen, og da blir det plutselig frisk luft der oppe og ikke måte på halleluja. Hvorfor er dagens to-campusløsning så mye bedre enn å flytte sammen, spør Edina. - Jeg har opplevd trivsel på Dragvoll siden 1978. Et universitetsmiljø der det ikke er noe å klage på, det finnes ikke, svarer Steinar Supphellen. - Et tvilsomt slumprosjekt - Skulle jeg laget et universitet i dag, ville jeg lagt det på én campus, sentralt rundt Samfundet. Vi har nå to muligheter som er likeverdige. Alt jeg hører er masse argumenter for hvorfor én campus er feil. Men ingen for hvorfor to campus er den riktige løsningen, sier Edina. Svein Kristiansen prøver igjen: - Konsekvensen av å samle universitetet er såpass dramatiske at det er bedre å videreutvikle to campus. Vi skulle jo egentlig vært sammen, med det er de tapte muligheters kamp. Det vi driver med nå, er et tvilsomt slumkonsept, argumenterer Svein.
- Ja, det er en god idé, men jeg vet ikke helt. Jeg har ikke blitt så mye klokere av dette heller. Jeg savner forklaringen på hvorfor det vil bli mer samarbeid ved at man befinner seg i 15 minutters gåavstand fra hverandre, etterlyser Kirsten, og lover at hvis hun får et godt svar skal hun tenke igjennom det med EU en gang til også. - Det er dessverre ingen automatikk i at nærhet gir samarbeid. Mitt poeng er at vi snakker om at vi får større mulighet for samarbeid på én campus, svarer Maria Serafia Fjellstad. Siri Øyslebø Sørensen, som nå presenterer seg som medlem av Samfundet, forteller om en svensk utredning som omhandler tverrfaglighet. - I denne utredningen oppgir mange forskere at tilfeldige møter med andre fagdisipliner gir dem nye blikk på eget fag. Samhandlinga kommer ikke automatisk, og har mye med holdninger å gjøre. Det handler om faglig trygghet. Vi må gå i oss selv å være så trygge på egne fag at man tør høre på hva andre har å si, forklarer Siri. Det er her Aksel Tjora tar til orde for flere uformelle møteplasser som er åpne store deler av døgnet. Også kalt puber. NTNU om 150 år? Ingen svarer. Universitetsdirektør Per Ivar Maudal går på talerstolen. - Jeg har vært på Samfundet siden 1966. Min oppfatning er at dagens diskusjon, handler om hvorvidt NTNU skal være to kulturer eller samles til én kultur. - Skal vi konkurrere om hvem som har vært på Samfundet lengst, kvitterer Supphellen. - Å påstå at det er en kulturkollisjon, det tror du ikke på selv heller! Grunnen til at NTNU ble til i 1996, var en hestehandel som Bondevik gjorde med muslimene i Oslo, sier Kristiansen. Hvor går vi videre? Kritikken av møtet er siste ord som blir sagt. - Jeg vil gjerne kritisere de som ble spurt om å gi argumenter for at to-campusløsningen er den beste. De fikk spørsmålet tre ganger, og klarte ikke å svare noen av gangene, avslutter Merete Johansen. Tekst og foto: Gøril Forbord | ||||||||||
