LESERBREV

Harald Bøhn: Læringssenter i fokus (22.3.06, 15:32)

- Utvikling av læringssenter må være et satsingsområde, uavhengig av campusvalg.

Debatten om eventuell samlokalisering av NTNU har plassert biblioteket og planene om læringssenter i fokus. Denne interessen gir biblioteket en anledning til å få fram hvilke tanker som ligger bak, og ikke minst muligheten for å involvere flere i utvikling av et konsept som styrker studentenes læringsmiljø på en best mulig måte.

Men det må ikke få spre seg en oppfatning av at ideen står eller faller med samlokalisering - tvert i mot er prosjektet presentert fra biblioteket før samlokaliseringstanken ble utvikla. Poenget i dette innlegget dreier seg ikke om riktig valg i campus-diskusjonen, men å peke på at utvikling av læringssenter må være et satsingsområde uavhengig av campusvalg.

Kjernefunksjoner
Bibliotekets tilbud vil utgjøre et bærende element i et læringssenter, men det vil være mangelfullt uten andre tilbud på læringsaktiviteter og kompetanse som kan støtte opp under studentenes egenlæring. Bibliotekets kjerneoppgave er tosidig: på den ene sida utvelging, ordning, oppbevaring og presentasjon av relevant informasjon, på den andre sida formidling av informasjonskompetanse, beskrevet som: evnen til å vite når du har behov for informasjon, hva slags informasjon du trenger og hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte.

Sjøl om medieformene endrer seg, så er kjernefunksjonene uendra: Litteratur av høy faglig kvalitet som gir grunnlag for å holde seg oppdatert på forskning og faglig utvikling må utvelges og kjøpes for å være tilgjengelig for NTNUs ansatte og studenter. Lite av dette er gratis tilgjengelig på internett, men en voksende andel tilbys i digital form. UBiT bruker i år 39 mill kr til anskaffelse av litteratur i alle former, i mange fag er fortsatt trykt informasjon i form av bøker en vesentlig ressurs.

Endret bruk
Siden Kvalitetsreformen ble innført har vi sett tydelige endringer i studentenes bruk av biblioteket. Kvalitetsreformen legger vekt på at studentene skal få hyppigere tilbakemelding på sine prestasjoner gjennom semesteret, det oppfordres til større bruk av alternative evalueringsformer og mindre bruk av store eksamener. Dette krever opplagt endring av studievaner. Studentene må arbeide jevnere, involvere seg i gruppearbeid, levere semesteroppgaver og hente informasjon fra mange kilder.

Vi ser effekten som økt bruk av bibliotekets ressurser - en formidabel økning for e-tidsskriftene, men også i form av økt bruk av det fysiske biblioteket med flere besøk og større utlån. Spesielt er dette merkbart på Dragvoll, der biblioteket for to år siden, som det første innen UBiT, la til rette for bedre arbeidsvilkår for studentene med adgang til bruk av Office-pakken, med bl.a. Word på bibliotekets pc'er, i tillegg til å etablere flere og varierte arbeidsplasser.

Tilbudet ble raskt populært, og i disse dager utvider UBiT pc-tilbudet til å gjelde alle de større bibliotekene. Men arealene tillater bare så alt for få plasser. UBiT ser det som essensielt at i bibliotekets lokaler finnes en kombinasjon av tilgang til informasjon i alle medieformer, utstyr og lokaler til å arbeide effektivt med informasjonen, og tilgjengelig profesjonell informasjons-kompetanse.

Læringsstøtte
Disse tilbudene utgjør den kjernen biblioteket vil legge inn i et læringssenter. Et hovedtrekk ved læringssentrene er en eller annen type konvergens av tradisjonelle bibliotektjenester og IKT-tjenester. I tillegg kommer et pedagogisk element i en eller annen form. Læringssenterets fokus er på å støtte studentenes læring. Og det kan gjøres innen en tverrfaglig ramme, læringsressurser som favner mange fag er samlet ett sted.

Et utviklet læringssenter rommer med andre ord mye mer enn biblioteket. Medie- og arbeidsformer kommer til å endre seg med teknologiutviklinga. Mange grunnskoler har aktivt tatt i bruk video og digitale medier som verktøy for elevene, det er ikke urimelig at det vil finne sin plass som verktøy for læring og formidling for studentene også på universitetet. Slike fasiliteter hører hjemme i læringssenteret, sammen med bred multimedie- og annen IKT-kompetanse. Og i tillegg en lang rekke andre aktiviteter som biblioteket forsøksvis har beskrevet i den utredningen som ble gjort i 2002.

Biblioteket tilbyr også tilleggskvaliteter som gir inspirasjon og trivsel i hverdagen: kontinuerlig skiftende utstillinger av ny litteratur eller av godbiter fra samlingene, kunst i lokalene, soner for avkopling og lettere lesing: avisa hjemmefra eller populære tidsskrifter.

Forbilder
I bibliotekets tanker om innhold ligger det en utfordring til både fagmiljøer og støttefunksjoner ved NTNU om å gi bidrag til et best mulig innhold i læringssenteret. Det finnes forbilder i utlandet og etter hvert også i Norge, for eksempel åpnet BI sitt nye læringssenter i Nydalen i fjor. For de som vil se nærmere på teorigrunnlag og begrunnelse anbefales Lars Egelands rapport.

Det er ikke bibliotekets oppfatning at all læring foregår i læringssenteret. Vi er ydmyke overfor all den læring som skjer i andre sammenhenger, i auditorier, laboratorier og over lærebok eller pc. Men vi vil hevde at et eller flere læringssentre som gir gode arbeidsforhold for studentene styrker muligheten for å gjøre NTNU mer attraktivt. Læring er i høy grad en sosial aktivitet, og NTNU blir neppe et attraktivt valg for studentene dersom vi henviser dem til å sitte med en laptop i fanget, slik Allan Krill gjør 16.3: "(biblioteket er) ikke nødvendig for moderne studenter. De kan sitte på bussen med laptopene sine."

Harald Bøhn, seksjonsleder UBiT