LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Effekt av utbyggingsalternativer bør måles umiddelbart (23.3.06, 14:21)

Effekten av utbyggingsalternativene kan måles. Det bør gjøres NÅ.

Det er to hovedalternativer for NTNUs framtidige utbygging:
1. Kraftfull videreutvikling med to hovedcampuser.
2. Samling til en hovedcampus rundt Elgesetergate.
Effekten av disse to hovedalternativene kan måles. Det bør gjøres før styret tar stilling til alternativene 10. mai.

Fakultetene har levert sine første innspill til Strategi NTNU 2020. Jeg ble informert om IME sitt innspill i dag siden jeg ikke har arbeidet med saken. I henhold til oppskriften har fakultetet og instituttene angitt målområder, nå-situasjon, ambisjoner og kommentarer til ønsket utvikling. Det er masse målestørrelser fra antall siteringer av vitenskapelige arbeider - til nasjonal og internasjonal rekruttering av studenter. Vi får tro målestørrelsene er valgt med omhu. De skal dekke nøkkeltall for NTNU slik at vi kan nå hovedmålet om å klatre på internasjonale rangeringer. Vi kan følge med underveis, se hvor vi lykkes og mislykkes – og justere kursen. Jeg regner med at målene skal være ambisiøse, men realistiske. Vi skal både ha noe å strekke oss etter og måles på resultatene. Jeg er tilhenger av en slik øvelse.

Rett nok: Før bankkrisen innebar summen av norske banker sine ambisjoner og handlingsplaner at Norge skulle hatt ca 20 millioner mennesker i dag. Når man oppretter filialer som om det blir tilfelle, blir det krise. Nå har vi kundesentra i et de fleste hjem. Summen av universitetenes planer blir vel at videregående skoler i Norge skal levere 20 000 elever hvert år med topp karakterer i matematikk og fysikk. Men, nok om det. Planer må brukes med fornuft.

Personlig er jeg mest fokusert på arbeidsoppgavene. Sittestillingen, balansen i radien, satsen på hoppet, hastigheten til svevestilling og selve svevet avgjør hvor langt man hopper. I tillegg til bedømmelse av overnevnte er nedslaget avgjørende for hvordan hoppet verdsettes av andre. Det hjelper ikke å ville hoppe langt. Men, det er en grei øvelse å sette seg konkrete mål. Det bør NTNU gjøre. Rektor skal lage sin innstilling og Styret har det endelige ordet slik vi nå er organisert med enhetlig ledelse.

Tilhengerne av samling av campuser hevder at flyttingen av Dragvoll vil ha positiv virkning for NTNU. Noen tilhengere av å fortsette med to campuser hevder det motsatte. Flere sier at samling og flytteprosess ikke betyr noe.

Mitt syn er at fakultetene og instituttene bør blir bedt om å levere sine planer i to utgaver ved revisjon av planene i slutten av april. Hva er realistiske planer for 1) Videreutvikling med to hovedcampuser og 2) Samling til en hovedcampus. Da får vi et konkret målbart uttrykk for hvordan valg av løsning påvirker NTNUs ambisjoner og mål innen de ulike målekriterier. Styret får da anledning til å se gevinst og tap ved de to alternativene før de bestemmer seg for den videre strategi. Hva tror rektor og prosjektorganisasjonen om dette konstruktive forslaget?

Hvis rektor eller styret ikke har tillit til instituttene og fakultetenes planer, den delen av organisasjonen som skal levere resultatene, har rektor og styret rett og plikt til å sette andre mål. Da får vi et interessant målbart uttrykk for avviket mellom fagmiljøet og styrets syn. Men vi får også et uttrykk fra styret på hvilke målestørrelser de vektlegger, hvor store avvik de mener det er mellom alternativene og hvor mye NTNU eventuelt ønsker å betale for å oppnå målbare forbedringer. Og styret kan vurderes i ettertid om de nådde sine mål.

Hva skjer hvis avviket mellom fakultet/institutt og styret sitt syn er stort? I henhold til teori og praksis for organisasjonsutvikling vil styret da ha mulighet for å vurdere om a) den sentrale ledelsen er sterk nok, b) om organisasjonens evne er god nok og c) om tankesettet i organisasjonen er homogen nok, til at styret kan forsvare å iverksette de ønskede endringer. Mange gjennomførte planer har blitt mislykket fordi en eller flere av forutsetningene har manglet.

Betyr ikke alternativene noe for de viktige målekriteriene, sier dere? Hvorfor skal vi da gjennomføre en omfattende campusutredning som mange hevder vil avgjøre NTNUs framtid?

Vi får ønske hverandre lykke til med å kvantifisere alternativene i den ånd som Strategi NTNU 2020 legger opp til.

Tore R. Jørgensen, IME