NTNU MOT TOPP TI:
Alle vil være elite (21.3.06, 09:07)

NTNU har ambisjoner om å bli blant Europas ti ledende teknologiske universiteter, men mange vil være best i klassen. Nå melder EU seg på i konkurransen ved å etablere et superuniversitet.

I Norge har vi 50 prosent flere universiteter enn for to år siden, og flere søknader om universitetsstatus ligger inne til behandling i Kunnskapsdepartementet. I Danmark går man motsatt vei. Vitenskapsminister Helge Sander er arkitekten bak en prosess som har som mål å fusjonere 12 danske universiteter og 15 sektorforskningsinstitutter til færre enheter:

EUROPATOPPEN: University of Cambridge troner øverst på Europatoppen. Universitetet feirer sitt 800-årsjubileum i 2009, og har satt seg mål om å samle inn 12 milliarder kroner i forskningsbidrag til jubileet.

- Fusjoner er ikke målet, det er middelet. Målet er å skape sterkere forskningsmiljøer som kan klare seg internasjonalt, og da må vi samle kreftene, sier Sander til nyhetsbyrået Ritzau.

Tyskland satser sterkt
Den samme utviklingen er i ferd med å skyte fart i Tyskland, som til tross for stor bredde innenfor landets 160 forskningsinstitusjoner, hvorav om lag 80 universiteter, i liten grad holder seg med prestisjefulle institusjoner i toppen av rankinglistene. På rankingen til Times Higher Education Supplement, finner vi faktisk kun to tyske universiteter blant verdens topp hundre, med Heidelberg på 45. plass som ”bestenotering”.

Men for to år siden lanserte eks-kansler Gerhard Schröder en plan for å få landets universiteter tilbake i vitenskapelig verdensklasse. Oppgjøret med akademisk homogenitet og middelmådighet var regjeringen villig til å betale 15 milliarder kroner for, i første omgang.

Med den ekstra finansieringen håper man å skape Tysklands svar på amerikanernes Ivy League, som teller toppuniversiteter som Harvard, Yale og Princeton.

- Vi er simpelthen nødt til å støtte viten og forskning i Europa, for vi ligger langt etter i forhold til eksempelvis USA og Japan. Vi kan ikke produsere biler lenger, det er våre kolleger i Kina og Korea bedre til. Vi kan ikke bygge hus lenger, fordi lønningene våre er for høye, og hva skal vi gjøre da? Vi må få nye ideer og generere ny viten som vi kan selge. Og dem får vi ved å utdanne og forske, sier talskvinne i det tyske forskningsrådet, Dr. Beate Konze Thomas, til danske Information.

HELSINKI STIGER på universitetsstjernehimmelen. Institusjonen gjorde i 2005 et kraftig byks på rankinglisten fra THES - fra 129. til 62. plass blant verdens beste universiteter.

Ligaer og allianser popper opp
Heidelberg er, foruten å trone øverst på den tyske universitetstoppen, også den eneste tyske representanten i LERU. Universitetsavisa har tidligere skrevet om den nye universitetenes superliga, IARU, der Københavns Universitet er med blant et internasjonalt lag på ti.

LERU er den europeiske varianten, og står for League of European Research Universities. I denne ligaen finner vi både University of Cambridge, universitetet i Helsinki og Karolinska Institutet blant de opprinnelige 12 medlemmene som inngikk samarbeidet i 2002. I januar i år ble gruppen utvidet med seks medlemmer, blant dem Lunds Universitet og University College London.

Nytt superuniversitetet
Alle vil altså opp i forskningens eliteklasse. Men kanskje vil eliteuniversitetene selv bli støvsugd for sine skarpeste hoder. Den 22. februar la nemlig EU-kommisjonen fram et forslag om å opprette superuniversitet European Institute of Technology (EIT), som skal presenteres for medlemslandenes ledere i slutten av denne måneden.

IMPERIAL COLLEGE i London rangeres som verdens 13. beste universitet. Institusjonens 14 nobelprisvinnere bidrar til den høye statusen. Foto: NTNU Info/ Kenneth Stoltz

Det er verdensdelens globale konkurranseevne som skal bevares og styrkes med denne nye institusjonen, som ifølge Europa-kommisjonens leder José Manuel Barroso skal ”samle de beste hjerner og virksomheter, og spre resultatene av sitt arbeid i hele Europa”. EIT skal fokusere på å kombinere de tre elementene utdanning, forskning og innovasjon.

Det er interessant at det nye superuniversitetet ikke er tenkt som én mastodont beliggende i en eller annen europeisk hovedstad, men som en rekke desentraliserte forskningsgrupper, eller vitensamfunn, som skal stå for aktivitetene innenfor de strategiske, tverrfaglige områdene.

Finansieringen går nok i orden. EIT forventes å motta betydelige midler fra en rekke forskjellige kilder, som EU, medlemslandene og det private næringsliv. Dersom Europarådet godkjenner planene, som formelt blir framlagt av EU-kommisjonen innen utgangen av 2006, kan EIT bli en realitet i 2009.

Av Kenneth Stoltz