LESERBREV

Viggo Pedersen: Læringssenter og universitetsbibliotek (27.3.06, 15:02)

Er flere mindre læringssenter en bedre løsning enn et stort, sentralt læringssenter?

Hvem forstår seg best på hvordan akademia bør bedrive undervisning for å optimalisere læring ved universitet?

Gjennom mitt virke som universitetsbibliotekar og laboratorieingeniør ved NTNU, har jeg fått inntrykk av at mange vitenskapelig ansatte i IVT-fagmiljøet og de tilhørende studentene ønsker et desentralisert læringsmiljø med kort vei mellom vitenskapelig ansatte og studenter.

Innleggene i Universitetsavisa om læringssenter skaper et inntrykk av at flere anerkjente vitenskapelig ansatte ved NTNU ikke synes at et sentralt læringssenter er veien å gå.

Et sentralt læringssenter vil for mange fagmiljø lett kunne bli et læringsmiljø med elementer av fjernundervisning. Man kan selvfølgelig sitte fysisk på læringssenteret og ha kontakt med resten av verden gjennom elektroniske medier. Gir det et godt læringsmiljø?

Besøksnedgang ved Hovedbiblioteket
Biblioteket ved marinteknisk senter opplever en kraftig økning i besøkstallene fra 32.000 besøkende i 2003 til 54.000 i 2005.

Samtidig har biblioteket i Hovedbygningen, Teknisk hovedibibliotek, en nedgang i besøkstallene fra 74.100 besøkende i 2003 til 64.180 i 2005.

Biblioteket ved marinteknisk senter ligger i samme bygning som studentene og vitenskapelig ansatte oppholder seg.

Det er studentene og de vitenskapelig ansatte som er primærbrukerne av innholdet i Universitetsbiblioteket. Det er fordelaktig at brukerne er involvert i oppbygningen av litteraturporteføljen i biblioteket.

Med hvilken entusiasme vil fagmiljøene delta i oppbygging av de fysiske ”boksamlingene” som ligger så fjernt at de må gå anslagsvis 20 minutter utendørs fra sitt kontor for å komme til stedet der den fysiske litteraturen er plassert?

Økt bruk av digitale læringsressurser
Det viser seg at bruken av elektronisk informasjon tilgjengelig i biblioteket sitt datanettverk øker kraftig. Dette er en internasjonal trend.

En studie fra University of Pittsburgh viser at studenter og vitenskapelig ansatte hurtig har tilpasset seg en hverdag med elektroniske tidsskrift.

Studien indikerer at de elektroniske samlingene brukes i stor grad fra lokaler utenfor de fysiske bibliotekene. Studien viser også at de vitenskapelig ansatte sitter på sitt kontor i 88 prosent av tilfellene når de søker opp tidsskriftartikler i bibliotekets elektroniske samlinger.

Studien indikerer at de 2478 vitenskapelig ansatte ved universitetet årlig sparer totalt ca 50.000 timer på at de slipper å oppsøke et fysisk bibliotek for å få tak i de tidsskriftartiklene de trenger i sitt arbeide.

Studien indikerer at ”graduate”-studentene oppholdt seg ved instituttet i 76 prosent av tilfellene når de søker opp tidsskriftartikler i bibliotekets elektroniske samlinger.

Ved Stevens Institute NJ og Drexel University i Philadelphia har man lignende erfaringer.

Flere amerikanske studier viser at de interne bibliotekkostnadene forbundet med trykt litteratur er opp mot tre ganger høyere enn kostnadene forbundet med elektronisk litteratur når man ser kostnadene i et 25-års perspektiv. Det er særlig lagringskostnadene forbundet med den trykte informasjonen som er kostnadsdrivende. University of Pittsburgh brukte 15.000 timer i 2003 på mottak og behandling av trykte tidsskrift fra 16.900 abonnement.

Forlagene er i ferd med å skanne alle eldre utgaver og tidsskrifter og tilbyr såkalte back files fra første utgave. Å lagre trykt utgave av informasjon som finnes digitalt i bibliotekenes samlinger, kan vanskelig forsvares økonomisk.

Lokalt forankrede læringsmiljø
Gitt de trendene som er beskrevet over, kan læringssenterideen møte fremtidens behov dersom sentrene plasseres i de lokale læringsmiljøene.

Hva et slikt læringssenter skal være, bør avklares i tett samarbeide med de som skal bruke læringssenteret.

Læringsmiljøene må forankres lokalt der kunnskapen finnes. Faglærerne er helt sentrale i nesten all formidling av kunnskap til studentene.

Dersom bibliotekene skal kunne spille en rolle i fremtiden må de i større grad integreres i de lokale læringsmiljøene.

Et desentralisert bibliotek får man ved å bygge opp samlinger i elektronisk format, tilgjengelig i datanett 24 timer i døgnet, 7 dager i uka.

Litteratur i trykt format bør plasseres nær læringsmiljøet dersom man ønsker litteraturen brukt.

Automatisering er mulig
Slike fysiske instituttbibliotek kan automatiseres. Utlånsautomater kan installeres slik at lånerne selv står for utlån. De lokale studentene kan med fordel involveres i driften av det lokale biblioteket.

Biblioteket kan med fordel drive tilpasset undervisning i informasjonskompetanse.

Hvilken informasjonskompetanse man trenger, er i betydelig grad avhengig av fagenes egenart, slik at et lokalt tilpasset undervisningsopplegg er gunstig.

IT-basert læring er et satsningsområde ved NTNU, slik at det også er naturlig at biblioteket i samarbeide med de lokale fagmiljøene bidrar i integrering av læringsressurser og nettbaserte kurs i informasjonskompetanse i NTNU sitt Learning Management System.

Det utvikles slike tilbud ved en rekke universitet verden over. Samarbeide med andre universitet om dette bør være naturlig.

Bibliotekene har en rolle å spille også i fremtiden.

Viggo Gabriel Borg Pedersen