LESERBREV

Richard Sliwka: Den vitenskapelige diskurs (28.3.06, 12:25)

Ved NTNU arbeider folk som har gått gjennom en lang og strabasiøs utdanning. Disse menneskene har lært seg et komplisert språk: den vitenskapelige diskurs. Dette fellesspråk gir mulighet for kommunikasjon mellom fysikere og metafysikere, og gjør det mulig med samarbeid på tvers av disiplinene.

Til tross for at vitenskapsspråket er vanskelig, kan vokabularet beskrives med enkle ord som tese, antitese, syntese, hypotese, verifisering, analogi, korrelasjon, sannsynlighet, oppriktighet og innsikt. Den vitenskapelige diskurs er dagligtale ved NTNU. For Fottland og Maudal er dette et ukjent språk.

Det finnes sikkert mange ansatte ved NTNU som synes oppdeling av NTNU på 13 forskjellige læresteder i byen er uheldig. Dette ubehaget ble dessverre aldri oversatt til rasjonelle argumenter. Hvis Fottland og Maudal hadde funnet språkmektige personer, som hadde kunnet uttale seg på NTNUs morsmål til fordelen av flytting, så hadde diskusjonen fått en helt annen kvalitet. Slik det er i dag er alle velmente og vel dokumenterte innspill av flyttemotstandere i Universitetsavisa uten mening for adressaten, fordi flytteforkjempere ikke har lært å diskutere med NTNUs talemåter.

Det finnes hittil bare tre motstandere som ser bort fra det vitenskapelige vokabular og diskusjonsmønster. Når Allan Krill og Axel Christophersen skriver på samme språknivå som flytteforkjemperne, klarer de mesterlig å parodiere affæren (UA 18.3.06, 20.2.06, 14.2.06). Bjarne Foss, som lenge har vært i akademisk utlendighet (styret), har lært seg språket der. Når han betviler flyttekostnadene utfordrer han Fottland til svar. Takket være Foss’ tospråklighet er vi vitne til at grunnleggende diskusjoner om NTNUs fremtid føres på språknivå av kasserere. (UA 21.3.06)

At Fottland et al. ikke har universitetskulturens språkkompetanse, er ikke overraskende. De har ikke fått denne språkopplæringen. Her ligger kanskje også grunnen til at Fottland helst snakker med studentrepresentanter. De er nemlig ennå på vitenskapsspråkets trinn 1. Tidligere rektor Hiis-Hauge fikk i denne sammenheng en tragisk rolle, for han rakk ikke å oversette Fottlands ubegripelige tanker til intelligente, verifiserbare påstander.

Hva er status?
Akademisk utdanning ved Gløshaugen startet i 1910. Siden dette året er NTNU preget av sammenslåing, utplassering, nedleggelse, opprettelse, omorganisering og desorganisering, se figur nederst. Figuren viser tydelig språkgrensen: Fottland, Maudal og tilhengere tviler ikke i det minste på at flytting er bra for NTNUs fremtid. De vet bestemt at flytting øker tverrfaglighet, attraktivitet, rangering og utdanningskvalitet, og samtidig at det spares driftskostnader. Den rasjonelle NTNU-ansatte derimot argumenterer annerledes:

En, to, tre eller flere campuser i NTNUs historie har ikke hatt signifikante effekter de siste 100 årene hva angår samarbeid, studier og rangering. Det er derfor svært sannsynlig at flytting ikke vil ha noe effekt i fremtiden. Det innebærer selvfølgelig at motstandsfrykten også er ubegrunnet. Flytting vil etter all sannsynlighet ikke vise negative effekter. Feiltakelse er mulig, men foreliggende data tillater ingen annen konklusjon og gir intet rimelig grunnlag for investering av flere milliarder kroner.

”Tverrfaglig samarbeid” kan erstattes med ”rangering, attraktivitet eller utdanningskvalitet” uten at bildet sannsynligvis vil forandre seg. Denne antakelse og samarbeidsdataene fra 1910-1993 kan selvfølgelig verifiseres, men Fottland, Maudal, Hiis-Hauge, Digernes, Hestnes I, Hestnes II og utredningsutvalget har ikke vist interesse for NTNU-fakta.

Tverrfaglig samarbeid ved NTNU og forgjengere fra 1910-2005. Forventet effekt av samlokalisering til 2020 ifølge Fottland og Maudal ▲med konfidensnivå 100 og standardavvik 0; forventet effekt av samlokalisering til 2020 ekstrapolert fra NTNU-data ■. Data ♦ og ■ er ekstrapolert fra en undersøkelse basert på årene 1993-2003 (R. Sliwka, Universitetsavisa 5.11.04 og 4.2.05).

Richard Sliwka (Inntil nå den eneste i diskusjonen som har dokumentert en positiv samlokaliseringseffekt, R. Sliwka UA 5.11.04, Kirsti Jensen UA 9.11.04)