NTNU 2020/HiST 2020:
Fullfør skaperverket – samlokaliser! (29.3.06, 06:47)

Oppfordringen kommer fra fysikkprofessor Tore Lindmo, som arbeider i det tverrfaglige grenselandet mellom teknologi og medisin. - Realfagbygget var trinn 1 mot et integrert NTNU - trinn 2 vil være samlokalisering og fullføring av prosessen, mener Lindmo.

BILDE PÅ TVERRFAGLIGHET: - Tverrfaglighet er et høstningsbruk på toppen av faglige fjelltopper, forklarer Tore Lindmo. – Men tverrfagligheten må ikke skje på bekostning av faglig fordypning – fjellene må ikke få lov til å forvitre.

Tverrfaglighet og spaserturer mellom ulike fagmiljø har Tore Lindmo erfaring med. Da han kom til Trondheim fra Radiumhospitalet i 1989 som nytilsatt fysikkprofessor med fagområde medisinsk teknologi, søkte han lokalisering i Medisinsk-teknisk forskningssenter for å utnytte mulighetene til tverrfaglig samarbeid. Etter at Realfagbygget kom på plass, har han sittet der sammen med fysikerkolleger, kjemikere og biologer.

- Det tar maks et kvarter å gå i mellom, og det er greit, synes Lindmo. – Og du kan tenke professorale tanker mens du går, sier han. Han synes det er mer kronglete om han må bruke buss eller drosje for å møte kolleger.

Fruktbart samarbeid med Dragvoll
Lindmos erfaring er at det tverrfaglige samarbeidet innen medisinsk teknologi har vært meget fruktbart, og nevner eksempler fra dette tematiske satsingsområdet og et eksempel initiert av Næringslivets idefond ved NTNU: Mobil elektronisk pasientjournal. I dette prosjektet var det meget utbytterikt å ha med sosiologi og lingvistikk fra Dragvoll – de ulike miljøene arbeidet godt sammen.

Psykologi og medisin mener han også ville ha stort utbytte av å være nærmere hverandre. Et annet Dragvolleksempel han trekker fram er mediestudier og digital kino knyttet til Kalvskinnet og Prinsen kinosenter.

HØR PÅ STUDENTENE: - Vi må tro på studentene når de sier at de mener samlokalisering er best for studentrekruttering, sier Tore Lindmo. – Det er ikke i egeninteresse de hevder det, for de vil jo ikke være her om femten år.

HiST tar Dragvolls plass?
Lindmo frykter at Dragvollmiljøet kan bli sittende på sidelinja hvis disse disiplinene ikke flytter til Gløshaugenområdet.

- HiST kommer nok til å flytte sine miljø for samfunnsfag uansett, og da kan det bli mot HiST at samarbeidslinjene utvikler seg, tror han, og siterer medisindekan Stig Slørdahl som tror det kan bli aktuelt å satse mer på samarbeid med HiST om Dragvollmiljøene ikke flytter ned til byen.

- Underdalutvalget hadde en visjon om et integrert universitet. Det var en god visjon, og jeg synes det er bakstreversk å protestere mot visjonen, sier Lindmo.

- De fleste trodde kanskje ikke en flytting var mulig. Nå har vi en utredning som viser at det er mulig, og da går folk i skyttergravene med en gang. Det er en del ryggmargsrefleks her på Gløshaugen, mener han. – Folk har spesialkompetanse i å si nei. Jeg synes at mange av innvendingene jeg hører går på detaljer som det er mulig å jobbe videre med.

Et naturlig trinn 2
- Jeg ble overrasket over de store tomtearealene på Dragvoll, fortsetter han. – Jeg synes det er en god ide å selge disse og realisere en fin campus rundt Gløshaugen – HiST langs Elgeseter og Dragvoll på en elvecampus mot Tempe. Et nytt ”realfagbygg” her for Dragvollmiljøene vil være det naturlige trinn 2 i å realisere visjonen om et fullstendig integrert NTNU.

- Du frykter ikke at det blir trangt og at utvidelsesmulighetene blir begrenset?

- En videre fortetting på Elgeseter-Tempe vil komme uansett, og hvis det først skal bygges der, synes jeg det beste ville være at resten av NTNU kom til dette området. Jeg tror problemene med å leve med en byggefase er overdrevet. I utgangspunktet er det jo slik at Dragvollmiljøene flytter rett inn i ferdige bygg.

- Jeg tror at en samlokalisering vil gjøre det lettere å få gode studenter, gode ansatte og gode arbeidsforhold, oppsummerer Lindmo.

Tekst og foto: Arne Asphjell