LESERBREV Johan Hustad: Energi og prosessteknikk vil ha tocampusløsning
(29.3.06, 09:29) Institutt for Energi og Prosessteknikk mener at NTNU må velge en parallell utvikling av de to campusene Dragvoll- og Gløshaugen framfor en samlokalisering. Institutt for Energi og Prosessteknikk (EPT) med sine 150 ansatte er et av de største Instituttene ved NTNU. Instituttet har behandlet ”NTNU2020 – Eventuelt samlokalisering” i faggruppene på Instituttet, på et samlet allmøte og på ledermøte. Instituttets konklusjon er at NTNU må velge en parallell utvikling av de to campusene Dragvoll og Gløshaugen framfor en samlokalisering.
Hovedbegrunnelsen for dette er:
Instituttet mener at en samlokalisering vil ta betydelig strategisk fokus bort fra de viktigste aktivitetene, undervisning og forskning.
- Samlokalisering er ikke det viktigste virkemiddel for at NTNU skal bli internasjonalt fremragende. Det er en rekke andre virkemidler som i stedet krever NTNU-ledelsens innsats; som for eksempel forbedring av lokale læringsmiljøer, publikasjonskultur, profesjonalisering av eksternfinansiert aktivitet, videreutvikling av samarbeidsformer som tematiske satsningsområder, virtuelle sentermodeller og store samordnede satsninger innen forskning.
De faglige synergiene ved samlokalisering virker ikke troverdige.
- EPT er/har vært engasjert i en rekke tverrfaglige aktiviteter innenfor Næringslivets Idefond, Gassteknisk Senter, Senter for fornybar energi, IndEcol, innemiljø/medisin samt energi/miljø studieprogram sammen med elektro.
- Basert på disse erfaringene mener Instituttet at reelt faglig samarbeid og tverrfaglige aktiviteter er i hovedsak styrt av behov, interesse og insitamenter (økonomi), og er i liten grad styrt av forskjeller i geografiske avstander.
- Dagens og fremtidens kommunikasjonssystemer reduserer behovet for "geografisk samlokalisering" og åpner opp for helt nye samarbeidsrelasjoner i "virtuelle organisasjoner" med faglig samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
- Et Universitet skal bare ha et begrenset andel av tverrfaglige prosjekter, vår ”ranking” bestemmes i hovedsak av andre kriterier.
De studentsosiale forbedringene ved samlokalisering er overdrevne. Som student lærer man å kjenne folk i sin egen klasse, der man bor, i studentorganisasjonerne, på Moholtkjellere, på Samfundet og under UKA og ISFiT. Alt dette er temmelig uavhengig av ett eller flere campus.
Instituttet mener det er beklagelig at tocampus-løsningen ikke er utredet med samme tyngde som samlokaliseringsalternativet.
Johan E. Hustad
Instituttleder |