|
LESERBREV Lars O. Svaasand: Universitetsviljens qvantum satis -?
(29.3.06, 19:08) I NTNUs hovedstrategi uttrykkes: ”Gjennom ledende fagmiljøer skal NTNU sikre og fornye nasjonens teknologiske kompetanse. Med sterke disipliner og faglig mangfold skal NTNU skape forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og teknologi”. Med en slik visjon ville man forvente at universitetet, som i dag ligger langt nede på de internasjonale rangeringslistene, la primær vekt på tiltak som kan øke anseelse og respekt på den internasjonale vitenskapelige arena.
For å kunne fornye nasjonens tekniske kompetanse er det nødvendig å legge vekt på en kvalitet i udanningen som optimaliserer det nasjonale talent, kanskje i kontrast til dagens kvantitative vektlegging på produksjon av studiepoeng.
Rasjonelle tiltak i en slik sammenheng ville være først å sikre rekruttering av kvalifisert vitenskapelig personale, så vel ekstern som internrekruttert. Dette vil primært kreve en målrettet utvikling av vitenskapelige arbeidsforhold i tillegg til lønnsforhold og sosiale tiltak som tilretteleggelse av boforhold etc.
I dagens situasjon med mangel på kvalifiserte studenter, burde opptaket reduseres til bare å omfatte den gruppe som har potensiale til å kunne gjennomføre et studium på internasjonalt nivå. Dette vil frigjøre ressurser som kan benyttes til å bedre utdanningens kvalitet fremfor kvantitet, og dermed muliggjøre strategien om å fornye nasjonens teknologiske kompetanse.
Dette kan kanskje på kort sikt resultere i et noe presset marked på teknologer i samfunnet; på lang sikt vil det bedre lønnsforhold og anseelse - og dermed også attraksjonen av matematisk-naturvitenskapelige studier.
En samlokalisering med HiST, som kan legge grunnlag for en fremtidig sammenslåing, kan vanskelig sees å bidra til utviklingen av NTNU til et forskningsuniversitet med nasjonale oppgaver. En mulig sammenslåing vil snarere akselerere utviklingen i retning av et undervisningsuniversitet med regionalt ansvar.
Det bør her minnes om at institusjoner som eksempelvis MIT, Caltech og Princeton alle er institusjoner med under 10.000 studenter, dvs. små sammenlignet med NTNU og i særdeleshet små i relasjon til en hypotetisk sammenslåing av NTNU og HiST.
NTNUs styre uttrykker: Prosjektet har satt som hovedmål: ”NTNU, HiST og SINTEF skal møte felles utfordringer med felles innsats for å gjøre Trondheim til en fremragende utdannings- og forskningsby mot 2020. Sammen med SiT, St. Olavs hospital og Trondheim kommune skal Trondheimsregionen videreutvikles som et attraktivt, kreativt og ledende internasjonalt kunnskapsmiljø.
Prosjektets delmål har vært å ”avklare om samlokalisering av NTNU og HiST på og ved Gløshaugen er et mulig og hensiktsmessig virkemiddel for å nå NTNUs og HiSTs hovedmål”.
Dokumentet NTNU2020/HIST 2020uttrykker: ”- vurdere en by-nær samlokalisering kan være hensiktsmessig for å nå målet om å bli et attraktivt, kreativt og ledende internasjonalt kunnskapsmiljø innen år 2020.”
I de siste 10-15 årene har universitetssystemet i Trondheim vært preget av stadige forandringer og omorganiseringer, mens det er lite som tyder på at dette har bedret utdanningens kvalitet. De stadige endringer har snarere rettet fokus mot organisatoriske oppgaver enn mot teknologiske og naturvitenskapelige oppgaver.
Det å videreutvikle et universitet til et attraktivt, kreativt og ledende kunnskapsmiljø er en målsetting som vanskelig kan oppnås ved å fokusere på en by-nær samlokalisering av all virksomhet; den første oppgave må være å få den vitenskapelige virksomhet opp på høyt internasjonalt nivå.
Det er en rekke miljø ved NTNU som har potensiale til å utvikle seg i en slik retning, og den primære oppgave for universitetet må være å legge de vitenskapelige forhold til rette for disse: Ved husbygging er det elementært at det begynnes med fundament og grunnmur - og ikke med taket.
På samme måte burde det være elementært ved universitetsutbygging at det begynnes med de vitenskapelige og utdanningsmessige utfordringene; og ikke med by- og regionalutvikling.
Lars O. Svaasand | 
