LESERBREV

Bjørn Utgård: Hilsen fra Japan 2 (31.3.06, 21:35)

I likhet med Tore Undeland har jeg tanker rundt det å sammenligne japanske universiteter med NTNU. Jeg ser imidlertid flere problemer med en slik tilnærming.

Kyoto University ligger helt i øverste klasse blant asiatiske universiteter. Statusen til universitetet reflekteres av den enorme respekten du møter når du forteller at du studerer ved Kyoto University. Dette har nok noe med at det er så utrolig vanskelig å komme inn at du rett og slett må være unormalt smart.

I Japan er det nemlig slik at de beste universitetene kan velge og vrake blant utdanningshungrige ungdommer. Vi vet alle hvordan denne situasjonen er i Norge; vi har en tredevtedel av populasjonen å velge fra (antallet internasjonale studenter som tar gradsstudier i Norge og ved NTNU er foreløpig dessverre neglisjerbart). Så kanskje hvis vi hadde hatt 6-700 studenter på NTNU hadde vi kunnet konkurrere på kvalitet på studentopptaket.

Kyoto University har 22.000 studenter fordelt på to campus. Det går en gratis buss mellom dem omkring hvert 45. minutt, men ettersom det tar nærmere 50 minutter hver vei er det ikke veldig folksomt på denne bussen. “Hah, der ser du!”; kan du fort tenke, du som mener at det ikke er noe i veien med at Dragvoll ligger 5,7 km fra Gløshaugen. Klart at det ikke er noe problem hvis du har en visjon av et universitet bestående av separate båser. Etter et halvt år ved Kyoto University er mitt inntrykk at det er et universitet med mange separate fag-båser.

Som student er du del av et “laboratorium” (lab eller chair) som ledes av en professor og et par førsteamanuenser. Studentene ved en lab sitter på et felles arbeidsrom, noe som er veldig fint, praktisk og sosialt. Det er også veldig trygt, ikke noen fare for å treffe studenter fra andre (og fjerne) fagområder. Vi har en lab vegg-i-vegg med vår, men jeg har aldri sett noen fra min lab snakke med noen fra den andre labben.

Det blir også lite interaksjon av måten studiene legges opp på. Gruppearbeid finnes tilsynelatende ikke, i alle fall ikke på mastergradsnivå. Her er det individuelt arbeid som gjelder.

Også for forskere er det lite tverrfaglig interaksjon. Rett nok, det er jo opprettet noen tverrfaglige Senter for fremragende forskning, men andelen av forskningsmidlene som fordeles gjennom dette er liten. Stort sett får hvert laboratorium, eller hver professor om du vil, sine årlige midler til sitt eget laboratorium. Samarbeidsprosjekter gjennom strategiske satsningsområder, slik vi har på NTNU, finnes ikke.

Da jeg fortalte dekanen på økonomifakultetet om hvordan vi gjennom fordelingen av forskningsmidler på NTNU søker å promotere strategiske satsninger innen tverrfaglige, tematiske områder, sa han at dette var noe de dessverre ikke hadde fått til enda her. Har man det for trivelig i sitt lille hjem er det ikke så fristende å driste seg ut i risikabelt tverrfaglig samarbeid med forskere med andre termer, konsepter og modeller.

Budsjettet til Kyoto University er jeg ikke sikker på, men jeg tror nok det, som Tore Undeland sier, er høyt, sikkert høyere enn NTNU. Men hva dette har med saken å gjøre, bortsett fra å påpeke at vi burde få mer penger til forskning ved NTNU (halleluja!), er uklart for meg.

En videre sammenligning med japanske universiteter tror jeg ikke har så mye for seg, men det klargjør et vesentlig moment: De valgene vi tar må nødvendigvis styres av den visjonen vi har for universitetet. Dette burde være selvsagt. Mange av motstandsytringene som har kommet mot samlokalisering synes å antyde at man ikke er så enige i visjonen likevel.

Jeg synes dette er sørgelig, for det er for meg helt åpenbart at NTNU ikke kan bli internasjonalt fremragende ved å etterape andre; vi må gå vår egen vei, og lede an med en fremtidsrettet, helhetlig og tverrfaglig visjon for morgendagens kunnskap.

Bjørn Utgård

PS. Det er mye som er fint ved å studere ved Kyoto University, altså; du møter respekt overalt (også som student), både sekretærer og forskere er hjelpsomme og interesserte, medstudentene er hyggelige, bibliotekene (såvel i elektronisk som fysisk form) er mange og velutstyrte, og forskningsinfrastrukturen er veldig god. Det japanske samfunnet setter også stor pris på studenter og forskere. Jeg anbefaler derfor gjerne å reise på studieopphold hit, din tverrfaglige utvikling får heller NTNU stå for!:)