NTNU MOT TOPP TI:
Nytt rangeringssystem for universiteter (3.4.06, 13:38)

European University Association vil bygge et sterkt Europa ved hjelp av sterke universiteter. NTNU blir med i et pilotprosjekt som skal se på rankinger med kritisk blikk.

Fredag i uka som gikk stilte prorektor Astrid Lægreid på generalforsamling i European University Association (EUA). Et sentralt tema på møtet, som ble avholdt i Hamburg, var et initiativ i regi av EUA om å utarbeide en ny standard for rangering av universiteter.

ENTUSIASTER: Alle tre rektorene er sterkt engasjert i arbeidet med å kvalitetsvurdere utdanningsinstitusjoner. Julie Feilberg presiserer at dette arbeidet er noe annet enn den kvalitetsvurderingen av undervisning som hun er engasjert i, og velger å omtale EUAs "Quality Assurance and Asessment" som et kvalitetsutviklingssystem. Foto: NTNU Info/ Kenneth Stoltz

Universitetenes rolle i endring
-Universitetenes plass i kunnskapssystemet er i sterk endring, derfor må vi tenke nytt også når det gjelder kvalitetsvurdering av universitetene, sier Lægreid, som i likhet med EUA tror de eksisterende systemene for rangering er best egnet for gammeldagse universiteter.

I pilotprosjektet som EUA nå starter, har NTNU meldt seg på som eneste norske deltager.

- Vi er et breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, og det er nettopp denne typen universitet som vil være interessant som ”case” i det arbeidet som nå skal gjøres, mener Lægreid.

Skal sette standard
Rektor Torbjørn Digernes synes dette prosjektet kommer inn som et nyttig supplement til NTNUs egen strategiutvikling i regi av NTNU 2020 prosjektet.

- Et viktig poeng i et nytt system for rangering blir at institusjonene skilles ut etter sin egenart, understreker Digernes. Vi må ha kriterier, og vi må ha indikatorer, men det er viktig at de avspeiler det samfunnsoppdraget man ønsker universitetene skal ha.

I SAMFUNNETS TJENESTE: - Det nye systemet skal ikke bare måle kvaliteten på utdanning og forskning, men også tilført verdi til samfunnet, sier Astrid Lægreid. Foto: NTNU Info/ Arne Asphjell

- Det betyr altså ikke at vi skal la være å telle publikasjonspoeng – det betyr bare at vi i tillegg ønsker å sette noen kriterier selv ut fra det vi strategisk og fagpolitisk mener er viktig, sier rektor Digernes.

- Det nye systemet vil ta hensyn til at samfunnet er under stadig endring, og at universitetene har en annen rolle å spille for verdiskapningen i samfunnet enn tidligere, påpeker Astrid Lægreid, og nevner faktorer som forskningsbasert utdanning og innovasjon, forvaltning av kunnskap, fornyelse av samfunnet og nyskaping som eksempel på parametre som vil inngå i det nye målesystemet.

- Vi må ta inn over oss at det signaliseres stadig sterkere krav om at virksomheten ved universitetene må anlegge et mer kundestyrt perspektiv, forteller Lægreid.

FAKTA

EUA-KONFERANSEN I KORTE TREKK: EUAs typologi for utdannings- institusjoner har fire hovedkomponenter: Utdanning; Forskning og innovasjon; Student- og ansatteprofil; og Institusjonsprofil. Under utdanning vurderes gradsstruktur, faglig bredde og innretning (akademisk, profesjonsrettet) og europeisk utdannings- profil (deltagelse i EU-program). Forskning og innovasjon har bl.a. med antall patenter, firma etablert, volum næringslivs-kontakter og fagfellevurderte artikler. Student-/ansatteprofilen vurderes bl.a. ut fra andel internasjonale studenter og ansatte, og deltagelse i livslang læring basert på studentenes aldersfordeling. For institusjonsprofilen vurderes antall ansatte og studenter, type utdanning som tilbys, finansieringsform og ansattes tid brukt på samfunnsgagnlig innsats. Totalt sett er EUAs vurderingsform atskillig bredere enn de evalueringsmetodene som hittil har vært brukt.

Må ikke sammenligne epler og pærer
Prorektor Julie Feilberg skyter inn at mye taler for at pilotgruppens arbeid vil lede fram til indikatorer som skiller forsknings- og utdanningsinstitusjonene etter sin egenart, slik at en ikke måler en høyskole mot et eliteuniversitet. De har tross alt ulike oppgaver og ulike forutsetninger.

- Derfor er eksempelvis en indikator som måler tilført verdi, altså institusjonens bidrag til å tilføre kunnskapssamfunnet verdi i form av relevant kompetanse på alle nivåer, så viktig, og etter vår mening mer framtidsrettet enn kriterier som ligger til grunn for rankinglister som THES opererer med, sier Feilberg.

- Denne typen lister kommer fullstendig til kort når det gjelder å beskrive mangfoldet av institusjoner og fagfelt som er avgjørende for et samfunns verdiskaping, utdyper Lægreid.

NTNU-rektorene betrakter deltagelsen i prosjektet nesten som en europeisk variant av NOKUT, og er glade for å ha grepet sjansen til å ta en pådriverrolle i denne kvalitetsutviklingsprosessen. Prosjektet starter for fullt til høsten, og finansieres av EUs Socrates-program.

Av Kenneth Stoltz og Arne Asphjell