MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Verdens dyreste blomsterpotte (3.4.06, 06:40)

14 blomsterpotter for 6 millioner kroner – ikke helt billig. Men så er det da også ganske spesielle blomsterpotter. Til sommeren skal slike miniveksthus sendes til den internasjonale romstasjonen for å finne ut hvordan vektløshet påvirker planteveksten.

DYR OG SPESIELL: - Dette er verdens mest avanserte blomsterpotte, sier professor Tor-Henning Iversen (t.h.) til næringsminister Odd Eriksen.
Tor-Henning Iversen ved Plantebiosenteret begynte allerede i 1979 å legge planer for forskning på planter under vektløse forhold, og når han og hans medarbeidere nå gjennom etableringen av N-USOC er utpekt til å være de europeiske ekspertene på planteforskning i rommet, er det kronen på verket i et spennende forskningsfelt.

USOC står for User Support and Operations Centre, og N-USOC er det første – og vil kanskje også bli det eneste - norske senteret i et selskap med 10 europeiske USOC’er.

Prestisjeprosjekt
En USOC utgjør støtteapparatet for de eksperimentene som utføres i romstasjonen under overvåkning av astronautene, og det er en stor honnør til planteforskningen ved NTNU at det nettopp er miljøet her som har fått ansvaret for eksperimentene som skal utføres i ”romdrivhuset”, eller European Modular Cultivation System (EMCS) som er det offisielle navnet.

ASTRONAUT OG ROMEKSPERT: En av ESAs egne astronauter, spanjolen Pedro Duque (t.v.), hadde tatt turen til Trondheim for å være med på åpningen av N-USOC. Erik Tandberg ledet spørrerunden med astronauten, der vi bl.a. fikk vite at det er en strevsom jobb denne yrkesgruppen har. Stressende og hektisk arbeidssituasjon kombinert med at mange blir syke på grunn av vektløshet. – Man blir også matlei etter en tid i rommet, opplyste Duque, som også kunne fortelle at astronautene unner seg litt helgefri.
Og hvorfor er forskning på vektløse planter så viktig? Jo, i forbindelse med åpningen av senteret kunne hele Norges romfartsekspert Erik Tandberg fortelle at de langsiktige planene for romvirksomheten innebærer å etablere en base på månen i 2018, som skal være springbrett for bemannede ferder til Mars innen 2025. Og på slike langturer i rommet – Marsturen vil ta tre år – så blir det nødvendig å dyrke egen føde underveis.

Allsidig eksperiment
Planten som plasseres i romdrivhuset er den lille karseplanten vårskrinneblom, som blir maks 15 cm høy. – Vi trenger ingen stor plante for å gjennomføre eksperimentene, sier Tor-Henning Iversen, og forklarer hovedformålet med forsøkene som skal gjøres: - Vi skal bl.a. se om det er mulig å frembringe nye planter ved at de setter frø; vi vil se om plantene vokser i samme type sirkelbevegelse som de gjør på jorden også i tilnærmet vektløshet; vi vil se på røttenes bevegelser; og vi vil kartlegge hvordan plantenes gener påvirkes.

Japanerne interessert
Parallelt med romeksperimentene blir identiske eksperiment gjennomført ved Plantebiosenteret, i nøyaktig samme avanserte ”blomsterpotter” eller minidrivhus. Disse er utviklet av Håkon Svare ved Plantebiosenteret i samarbeid med bergensfirmaet Prototech, og Iversen har nok sine ord i behold om at dette er verdens dyreste og mest avanserte blomsterpotter. Japanske forskergrupper har også meldt sin interesse for å bruke minidrivhusene som er utviklet i Trondheim.

BLID MINISTER: - NTNU har igjen bevist at institusjonen er internasjonalt konkurransedyktig, sa næringsminister Odd Eriksen før han klippet den røde snora og erklærte senteret for åpnet.
I det kontrollerte minidrivhuset er det mulig å fjernstyre og overvåke lys, næringstilgang, temperatur (18-40 grader) og vann for plantene. Automatisk fuktighetskontroll er den vanskeligste oppgaven ifølge Iversen.

Oppskyting i juli
Ifølge de foreliggende planer skal oppskytingen av minidrivhuset til romstasjonen finne sted med romfergen Discovery i juli, og eksperimentene vil pågå i tre måneder. Men utsettelser er slett ikke uvanlig i denne bransjen.

- Dette blir en krevende jobb som vil pågå 24 timer i døgnet, opplyser Iversen, som ikke var så lite stolt over å kunne vise fram det avanserte kontrollsenteret som er bygd opp i kjelleren på Plantebiosenteret. - - Et lite NASA i miniatyr, sier Iversen, som fikk handels- og næringsminister Odd Eriksen til å klippe den røde snora sist fredag. Se bildeserie fra seremonien.

Tekst og foto: Arne Asphjell

N-USOCs nettsider
Plantebiosenterets nettsider
ESAs nettsider
 Se bildeserie