LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Ro etter styrebehandlingen 10. mai? (3.4.06, 19:31)

En kortfattet bildetekst etter allmøtet på IME-fakultetet "Tilhengerne av samlokalisering sier at de vil respektere styrets vedtak. Derfor blir det mest ro om styret vedtar tocampusløsning, konstaterer Tore Jørgensen.", er verken dekkende for det jeg sa på møtet eller for det jeg mener. Siden saken er viktig vil jeg gjerne utdype synspunktet noe.

Jeg hevdet at rektor og styret vil ha et samlet universitet bak seg om de vedtar en kraftfull utvikling av NTNU basert på en løsning med to hovedcampuser. Tilhengerne av løsningen vil være tilfredse. Tilhengerne av flytting av Dragvoll har hele tiden argumentert med at det er viktig å respektere styrets vedtak. Det er logikken.

Styret bør selvsagt ikke fatte et vedtak om to campuser for å få ro. De bør gjøre det hvis de mener dette er beste løsningen for NTNU - alt tatt i betraktning. Jeg regner med at utredningen av løsningen med to campuser, høringsuttalelsene, spørreundersøkelsen og debatten på NTNU fram til 10. mai vil klargjøre premissene. Så får styret veie - og telle(?) argumentene, pengene og risiki.

Jeg sa ikke noe om at et slikt vedtak etter mitt syn vil medføre mer ro enn en flytting av Dragvoll. Tvert i mot regner jeg med at beslutningen vil medføre konstruktiv uro med snarest å forbedre forholdene på Dragvoll og gjennomføring av en rekke andre tiltak for å øke studentenes muligheter for å ta emner på tvers. Og så kan det fokuseres på forskning og annen utvikling av NTNU. Ro? Nei!

Hvis beslutningen blir å flytte Dragvoll, bør det imidlertid bli ro internt ved NTNU. Personlig vil jeg oppfordre alle om å respektere et styrevedtak fullt ut. Spesielt ikke flyttemotstandere vil være tjent med å fortsette intern strid. Da får de (fremdeles) tildelt Svarteper.

Men, det kan ikke forventes å bli ro selv om det blir intern arbeidsro. Fram til Stortinget i 2009 - 2010 skal behandle NTNUs eventuelle ønske om å selge Dragvoll, skal det skje mye rundt oss som vi har liten innflytelse på. Byens befolkning skal si sitt og kommunestyre, minst 4 departement, Regjeringen og en stortingskomité skal behandle saken og komme til enighet. De skal ikke drøfte prinsipper om hvordan man antar at gode universitet bør drives i 2020 og hvilke preferanser dagens 5 - 7 år gamle barn da vil ha. De skal behandle en rekke konkrete og komplekse spørsmål ut fra gjeldende lovverk, finansielle muligheter og politiske prinsipp med virkning ut over denne saken.

Med alt det kontroversielle som ligger i en flytting av Dragvoll, kan det nok bli stille internt, men det blir neppe ro rundt oss.

Skal vi for eksempel tro at både departementene, Regjeringen og Stortinget ønsker å likebehandle universitetene i Norge? Det skal ikke bli lett å overbevise representanter fra hele Norge om at NTNU må få særbehandling for å styrke seg i konkurransen om unge mennesker. I så tilfelle vil vi jo ta søkere fra Oslo, Bergen, Tromsø, Stavanger og Ås, eller fra en rekke høgskoler som Senterpartiet er så glade i.

Dagens studenter opplevde ikke Stortingets behandling av opprettelsen av NTNU. Ved den turbulente behandlingen med Jon Lilletun som moderator, fikk universitetet Realfagbygget i "bryllupsgave" som grunnlag for et godt ekteskap. Vil Stortinget ha forståelse for at vi "må bare ha en gave til", må bare ha det? for å få ekteskapet til å fungere? Vel, det kan jo tenkes, men det har jo også vært en lang og vanskelig sykehusstrid i Trondheim.

Jeg tror flere et eller annet sted på veien til Stortinget kan få lyst til å avvise NTNUs ønsker om å bygge framtiden i Elgesetergate. De bør imidlertid få ta stilling til sakens realiteter og ikke få anledning til å begrunne en stopp med "intern strid ved NTNU". Da har vi snakket oss selv ytterligere nedover så vel internasjonal som nasjonal rangering.

Tore R. Jørgensen