LESERBREV

Tore Syversen: Mer eller mindre areal? (4.4.06, 15:42)

- Vi har gode eksempler på kjappe rammebetraktninger som skal begrunne politisk motiverte tiltak med derpå uheldige konsekvenser, skriver innsenderen, som stiller seg tvilende til arealbesparelsene som forespeiles i 2020-rapporten.

I utredningen av fremtidig campus-lokalisering av NTNU finner vi et spennende kapittel som grunngir forfatternes mening om en arealbesparelse for NTNU og HiST. Grunnlaget for beregningene synes å være en sammenligning med amerikanske universiteter – hvorfor man har valgt en slik sammenligning fremgår ikke av rapporten.

Vi har i Norge noen ganske greie ”kjøre-regler” for dimensjonering av bl.a. universitetsbygg. Disse normene er utviklet over tid i samarbeid mellom institusjonene, aktuelle departementer og Statsbygg. I Trondheim er de brukt bl.a. for Realfagbygget og ny universitetsklinikk, og arealrammene for disse prosjektene ble knapt nok endret etter at NTNU hadde fremmet sitt arealforslag overfor eget fagdepartement.

Det hadde vært betryggende om 2020-utredningen hadde kvalitetssikret sine tall i henhold til slike norske statlige normer. For det er lite sannsynlig at amerikanske tilstander og ditto konsulentselskaper vil bidra til at f.eks. Finansdepartementet vil endre innarbeidede ordninger som er gjennomprøvd i Norge.

Ved siden av at utredningen forutsetter 0-vekst for ansatte og studenter frem til 2020, kan vi lese at det kan spares inn ca. 6.700 m2 for ”Dragvoll-fagene” samt at SiT-arealene blir halvert. I tillegg kommer ytterligere besparelser dersom man regner studentenes vekttallproduksjon i stedet for antall studenter som inngangsfaktor for studentarealer. Da ender man opp med ca. 20.900 m2 i besparelse.

På den annen side – hvis vi legger normale norske betingelser for rammevurdering til grunn, må vi ta inn over oss at bare ”heltidsstudenter” er inngangsfaktor og at sambruk (en person kan bare være ett sted på et gitt tidspunkt) allerede legges inn i forutsetningene for å beregne rammen – ja da blir det ikke mye igjen av disse samlokaliserings-effektene.

Tvert om, hvis det er trangboddhet på Dragvoll i dag, så kan det tenkes at arealene må utvides når man flytter.

Vi har gode eksempler på kjappe rammebetraktninger som skal begrunne politisk motiverte tiltak med derpå uheldige konsekvenser. F.eks. ble Realfagbygget beregnet til netto 33.000 m2 da kollegiet i sin tid bestemte at bygget skal ligge der det ligger i dag. Etter en litt mer grundig gjennomgang sammen med fagmiljøene og Statsbygg ble dette tallet endret til netto 45.600 m2 – og da ble tomten for liten med den konsekvens at matematikerne ikke fikk plass.

Det hevdes en betydelig (50 prosent) arealinnsparing for en del av funksjonene ved HiST dersom man samlokaliserer. Ut fra mitt kjennskap til hvordan universitetsbygg dimensjoneres er dette drømmerier.

La oss ta ett element her: spisesteder. Reglene som ble anvendt i Realfagbygget forutsatte at alle studenter spiste i kantinen, men i tre bordsetninger – eller en tredjedels spiseplass pr. heltidsstudent. Skal vi tro utredningen bør Dragvoll- og HiST-studenter spise matpakken sin gjennom en ordning med seks bordsetninger. Velbekomme!

Tore Syversen