NTNU MOT TOPP TI:
- Ikke lett å gjøre gull av gråstein (4.4.06, 23:42)

NTVAs debattmøte om hvordan NTNU skal bli et ledende teknisk-naturvitenskapelig universitet, handlet mye om å bedre rekrutteringen. Men det skal ikke være enkelt.

Bakgrunnen for møtet: NTNUs mål om å bli en del av universitetenes mesterliga, mens realitetene vitner om en motsatt utviklingskurve. Et godt arbeidsmiljø, bedre rekruttering, lønnsdifferensiering og endring av fokus hos ledelsen, er midlene til et sterkere NTNU, mente et engasjert publikum.

Jeg spørger kun…
Tidligere styremedlem Dag Flaa innledet møtet med å ta for seg NTNUs mandat ved opprettelsen av NTNU i 1996.

SYNLIGHET GIR BEDRE RANKING?: - Det kan hende at det å telle rene vitenskapelige publikasjoner vil bety mindre i framtiden, og at synlighet vil gi mer uttelling, filosoferte spesialrådgiver i Norges forskningsråd, Dag Kavlie.

- Den gang viste NTNUs ”fedre”, statsråd Gudmund Hernes og Jon Lilletun, og Stortingets flertall, til de globale utfordringene vårt samfunn står overfor. Teknologi påvirker mennesker og samfunn, derfor må teknologer ha innsikt i mellommenneskelige prosesser og påvirkning. Det ble understreket hvor viktig det er med spesialisering og arbeidsdeling mellom universitetene i et lite land som vårt, sa Flaa.

- Det ble av Stortinget forutsatt helt klare mål med NTNUs teknologiske hovedprofil som ble meislet ut for drøyt ti år siden. Vi hørte begreper som særlig ansvar, tyngdepunkt, knutepunkt, Norges ledende, og kraftsentrum, fortsatte Flaa.

- Men har vi kommet dit i dag, ti år etter? Har avstanden til forbildet, MIT, minsket, eller har den økt? Har NTNU utviklet sterke bånd til internasjonale forskningssentra internasjonalt? Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare, avsluttet Flaa.

Næringslivsperspektiver
Bjørn Olstad er teknisk direktør i Fast Search & Transfer, og var invitert for å bibringe sitt syn på NTNU fra ”kundens” synspunkt – i dette tilfellet næringslivet. Olstad er professor II ved NTNU, og følger godt med på hva som skjer i miljøet.

- Det sitter dessverre professorer i datateknologi ved NTNU som tjener dårligere enn begynnerlønnen i Fast. NTNU prøver å etterligne MIT, det skal liksom være det optimale. Men det nytter ikke å kopiere alt bortsett fra betingelser!

- Kvalitet må bygges ut fra en elitegruppe. Men vi synes å merke at universitetene har begynt å tilpasse seg en svakere søkermasse, og senker nivået. Denne utviklingen er farlig, og tung å snu, for det er vanskelig å heve nivået på professorer og studenter samtidig.

- En annen ting er at noen mener at grunnforskning og anvendt forskning bør holdes atskilt. I Fast er vi fundamentalt uenig i dette skillet. Vi ønsker mer interaksjon mellom disse rollene, sa Olstad.

- Fra vårt ståsted har NTNU også et forbedringspotensial på samarbeid med næringslivet når det gjelder for eksempel finansiering av stipendiater. Vi opplever at det er lettere å få innpass hos de som allerede ligger i toppen, slik som Cornell University Computer Science, sa Olstad, som kunne fortelle at Fast har et operasjonelt samarbeid med om lag 20 universiteter over hele verden.

Siste nytt om rankinglister
Tidligere rektor ved NTH, Dag Kavlie, reiste spørsmålet om hva som kjennetegner et ledende teknisk-naturvitenskapelig universitet, og hvilke måleinstrumenter man går etter i dag.

MER PENGER MÅ TIL: - Mer midler må inn for å løfte forskningsmiljøene. Forskningsaktiviteten må styres for å nå sine mål. Vi må prioritere, insisterte Nils Holme.

- Vitenskapelig publisering var det helt sentrale måleinstrumentet i gamle dager. I dag snakkes det stadig mer om ulike rankinglister, som THES, Webometrics og Shanghai. Etter mitt syn gir Asia Week sin ranking det mest nyanserte bildet, og er mest interessant hva kriterier angår.

- På enkelte av de eksisterende rankingene scorer NTNUs fagmiljøer gjennomgående høyt. Hvis posisjonen skal opprettholdes må strategisk viktige fagområder styrkes og kompetanse på nye fagområder bygges opp.

- Innovasjon og etablering av ny virksomhet er vesentlig. Det samme gjelder en kraftig styrking og stimulering av rekrutteringen, ikke minst internasjonalt, avrundet Kavlie.

- Læring er innsats og hardt arbeid!
Bjørn Hafskjold er dekanus ved NT-fakultetet, og var invitert til debattmøtet for å snakke om forutsetninger for god læring. Han pekte på at NTNUs strategi mot 2010, kreativ, konstruktiv, kritisk, sier ingenting eksplisitt om læring.

- Læring er å tilegne seg kompetanse gjennom studier, erfaring og undervisning. Kompetanse kan i sin tur defineres vidt, men det er nokså vanlig å trekke inn fire momenter som til sammen utgjør det vi kaller kompetanse, nemlig kunnskap, forståelse, ferdigheter og handlingskompetanse, sa Hafskjold.

- Er et læringssenter riktig middel for å kompetanseutvikling, eller en kurs i feil retning? spurte han videre. - I første rekke kan det være bra for bachelorutdanningen, men ikke for masterutdanningen, som bør ha nærest mulig kontakt med fagmiljøet.

- Jeg mener at NTNU skal satse sterkere på masterutdanningen enn på bachelorutdanningen. Derfor vil ikke satsing på læringssenter være tjenlig for NTNU sin posisjon, hevdet Hafskjold.

- Vi må også gjøre noe med opptakskravproblematikken. Høyere krav kan faktisk gi større rekrutteringsgrunnlag og større etterspørsel. Jo høyere krav, desto mer attraktivt er studiet for studentene, det ser vi overalt. Elevene ønsker å bruke de poengene de har fra videregående skole på best mulig måte, og ikke ”kaste dem bort” ved å komme inn på studier der de har stort ”overskudd” av studiepoeng.

- Men vi må ikke glemme at læring er først og fremst innsats og hardt arbeid! postulerte Hafskjold.

Et klassisk paradigmeskifte
Tidligere direktør for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme, tok for seg det han mener er de fremste forutsetningene for god forskning. Der spiller økonomi hovedrollen, ifølge Holme.

- Hvis ambisjonen er å klatre opp i førstedivisjon, må vi ha en bedre økonomi på makroplanet, det er ingen tvil om det. Er det mulig å komme på et opprettholdbart nivå økonomisk for å sikre kvalitet? Alle er fokusert på knappe ressurser, fra rektor ned til den enkelte forsker, sa Holme.

ELITEN PÅ GLØSHAUGEN: - Elitesatsingen bør være på Gløshaugen, og konsentreres om satsingsområdene, mens den regionale satsingen kan tillegges Dragvollmiljøene. Dette synspunktet som kom fram i debatten, fikk tilslutning fra flere i Realfagbygget mandag kveld.

- Belønningsnivået er alt for nærværende og forstyrrende for det daglige akademiske virke. Ja, vi har begrensete ressurser sammenlignet med ledende miljøer i Europa og verden. Men vi må ikke overbelaste alle forskningsmiljøer med alle slags kriterier som skal gjelde for alle fagmiljøer.

- Vi må også bevare skillet mellom anvendt forskning og grunnforskning. Selv om de mange ganger kan, vil og bør krysse hverandre, så er målene for de to forskjellige i sitt vesen: teoretisk innsikt på den ene siden, og nytte på den andre, utdypet Holme, som altså ikke var helt enig med Bjørn Olstad fra Fast.

- Vi har oppnådd mye her i landet; ett eksempel er den første atomreaktoren – helt glitrende imponerende! Jeg har et annet godt bilde: Et lite miljø på to-tre personer drev med klassisk latin, vi må anta det var et noe støvete fag. I Helsinki startet de femminutters ukentlige radioutsendelser på latin, verdens eneste i sitt slag, med reprise på lørdager. Programmet ble etter kort tid kringkastet over hele verden.

- Som dere vet, finnes det ikke ordbøker til latin, bare fra latin. Men fra et umulig utgangspunkt i et nekrologisk fag som latin, kom den første ordbok i latin-finsk-latin, og den lille gruppen har dermed transformert ikke bare problemstillingene i sitt fag, men hele faget, fortalte Holme begeistret.

Forskjell på MIT og NTNU
Torbjørn Digernes fikk også anledning til å svare på vegne av ledelsen ved NTNU:

- Jeg kan forsikre dere om at fordeling av ressurser er en utfordring vi jobber med og diskuterer hver eneste dag. Men det å sammenligne oss mot de ypperste eliteuniversitetene som MIT blir rått parti. Rammebetingelser er én ting. Et annet moment er: Hva forventer eieren vår at vi skal gjøre? spurte Digernes.

- I universitetsloven finner man at eieren forventer at vi utfører veldig mange andre oppgaver enn de som måles etter de kriteriene som etableres i rangeringer som THES og Shanghai. Personlig har jeg større tiltro til Forskningsrådets dybdeevalueringer av fagmiljøene, enn en noe tilfeldig peer review i THES der et par tusen forskere blir spurt om hvilke universiteter de liker best, sa Digernes.

Digernes trakk fram eksempler på at det gjøres mye bra i mange fagmiljøer ved NTNU, selv om universitetet ”bare” ble rangert på 30. plass blant europeiske universiteter med teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil i fjor.

Den gode publiseringen i 2005 ble også framhevet av rektor. Men i rekrutteringsarbeidet er det ikke lett å gjøre gull av gråstein, sa han, med henvisning til de mange fåfengte forsøkene fra NTNU sin side på å stille krav til forkunnskaper og karakterer i realfagene ved opptak til studier innenfor teknologiske og naturvitenskapelige fag.

- Hva er forskjellen mellom oss og Berkeley? Bortsett fra penger, naturligvis? Jo, får de ikke inn gode nok studenter, lar de plassene stå tomme. Lønnsdifferensiering er en annen forskjell.

- Her hjemme sier man ofte litt spøkefullt at det er vanskelig å bli professor, men lett å være... Ved Berkeley er det ni trinn på professorskalaen, og et veldig press for å publisere. Professorene evalueres annethvert år. De som ikke klatrer på skalaen, men stagnerer eller faller, de forsvinner gjerne derfra, sa de da jeg besøkte Berkeley i fjor, fortalte Digernes.

Rektor har ikke konkludert
Debatten gikk varmt, men gemyttlig for seg etter at innlederne hadde sagt sitt. Et kjennetegn ved gode universiteter, er at de har gode studenter. Gode studenter kan også pushe professorene faglig, var det flere som mente.

Men i øyeblikket ser menneskelige og økonomiske ressurser ut til å være en mangelvare, hevdet noen, og ba publikum se til Bergen, som har Trond Mohn i sin midte, donatoren som har gitt 370 millioner til forskningen. UiB sitt forskningsfond nærmer seg milliarden. Ville det ikke være mulig å selge noen tomter på Dragvoll, og putte det inn i styrking av forskningsmiljøene?

RIKTIG FOKUS: Bjørn Hafskjold var en varm talsmann for å rette mer oppmerksomhet mot læring og forskning, og mindre på interne prosesser og organiseringer.

- Vi kan misunne bergenserne Mohn, men vi er Norges TNU, og burde forvente at de industrielle krefter og miljøer i Norge som har interesse av at vi utdanner best mulig studenter, kjenner sin besøkelsestid og går inn med mer midler, svarte Digernes.

- Dragvoll kan ikke selges for å bygge opp forskningsmiljøer, kun til å sette opp bygg. Jeg tror ikke den rene bedriftsmodellen er det rette for NTNU, men fagmiljøene skal sette sine egne mål, og vi skal følge opp så godt vi kan. Hvilket NTNU vi vil ha er i siste rekke en politisk beslutning, tilføyde Digernes, og forsikret med det samme en tilsynelatende samlokaliseringsskeptisk sal:

- Vi har ikke sett oss blinde på muligheten av å flytte Dragvoll ned til Øya, og innstillingen jeg skal legge fram til styret den 10. mai er ennå ikke klar. Ledelsen har ikke konkludert ennå.

En annen tilhører mente at det er en ledelsesoppgave å prioritere og skjære gjennom, hardt og brutalt, men fryktet at feil ting tar for mye fokus:

- Digernes sitter i møter hele dagen, men han må også skjære gjennom av og til å si: nei, det møtet der er ikke viktig for meg, det har jeg ikke tid til å være med på, for min jobb nå er å gjøre NTNU internasjonalt fremragende!

Er mindre strategi en god strategi?
En annen kritikk gikk på at NTNU lager mange strategiplaner, men skal man gjøre noe for å sette dem ut i livet? Fullføre? Ellers blir det bare prat, helt til en ny leder kommer med en ny strategiplan som erstatter den gamle, ble det hevdet. For mye av tiden til viktige ressurspersoner brukes på oppgaver de egentlig ikke skal konsentrere seg om.

- Det å gå fra strategi til handling er en vesentlig ting for universitetet. Med ny organisasjon og enhetlig ledelse har vi tatt et viktig skritt i retning av å bli mer målrettet og handlekraftig, repliserte prorektor Astrid Lægreid.

En siste replikk kom fra Bjørn Hafskjold:

- Interne prosesser og organiseringer har de siste ti årene tatt mye fokus bort fra det som skulle være hovedoppgavene for NTNU. Nå er det viktig å rette oppmerksomheten mot det som skal til for å få bedre kvalitet på det vi skal gjøre, og ikke mot prosesser som i ettertid krever mye internt oppryddingsarbeid.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz