Nettmøte med rektor
(5.4.06, 13:54) Nettmøtet med rektor er avsluttet, og rektor med hjelpere rakk å svare på nærmere 30 spørsmål. Samlokalisering sto i fokus. |
REKTOR er klar for spørsmålsflommen... |
Allerede før nettmøtet startet, kom det mange spørsmål til rektors "spørretime på nett". En del av spørsmålene har rektor allerede skrevet svar på, og vi starter seansen med å legge ut noen av disse.
Men dette nettmøtet foregår i tilnærmet "sann tid", så våre lesere oppfordres til å komme med spørsmål underveis.
Har du et spørsmål om samlokalisering eller andre saker som angår NTNU, send ditt spørsmål på epost til redaksjonen.
Vi legger ut svarene fra rektor og hans hjelpere fortløpende.
-------------
SPØRSMÅL TIL REKTOR:
-------------
Jeg har følgende spørsmål til rektor når det angår samlokaliseringen:
Hva slags visjoner har du for læringssenteret?
Thang Manh Tran
prosessleder, Oasen kreativLAB NTNU
Svar: Jeg synes den diskusjonen som føres om læringssenteret er god. Konseptet må vurderes ut fra dagens universitetspedagogikk, og løsningen er ikke låst. Jeg ser for meg et evt. senter i Hesthagen som en møteplass for studenter fra ulike fagområder. Studentarbeidsplassene der vil trolig i hovedsak være rettet mot lavere grads studenter. Senteret vil også inneholde moderne biblioteksfunksjoner, dvs tilgang på multimediasamlinger. Det bør ellers innholde sosiale møteplassfunksjoner, slik at det kan fungere som en attraktiv oase.
-----------------
Jeg gikk ut fra NTNU og Gløshaugen (Siv.Ing) i 2004. Under studiet hadde jeg et utvekslingsår ved et universitet i USA, og nå tar jeg doktorgrad ved et universitet i Nederland. Jeg er stolt av graden min fra NTNU!
Det finnes mange eksempler på topp universiteter i Europa og USA som har en fler-campus løsning, ETH, Imperial, Michigan ++. Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan fortsette med en fler-campus løsning i Trondheim. Det er ingenting i veien for å sette opp en gratis-buss for studenter og ansatte mellom Gløshaugen og Dragvoll med høyt frekvente avganger. Dette er jo hva fler-campus universiteter i utlandet gjør. Istedet for å bruke millioner/milliarder på en samlokalisering, kan man kjøre buss mellom de to campusene i ganske mange år før kostnadene vil bli tilsvarende en samlokalisering.
Skal NTNU bli en av de internasjonalt anerkjente universitetene, må man putte klampen i bånn på forskning, utnytte de ressurser man har, og ikke brenne av de fleste finansielle midler på en samlokalisering vi strengt tatt ikke behøver. Dragvoll er et utmerket sted for videreutvikling av NTNU og også Gløshaugenmiljøet. Se hva som skjer ved ETH!
Jeg håper inderlig at man til slutt ikke vil gå for en samlokalisering.
Doktorstudent i Nederland
|
GODE HJELPERE bistår med teknikk og fakta. Fra venstre rundt bordet: Åse Sjømæling og Inge Fottland i NTNU 2020-prosjektet, og Arne Asphjell og Kenneth Stoltz fra Universitetsavisa. |
Svar: NTNU kan videreutvikles både i éncampus og tocampusløsning.
Bussløsninger vil løse behovene for kontakt for noen typer samhandling. Men for andre typer vil avstand alltid være en barriere. Verdier realisert ved salg av eiendom kan etter den eiendomsfullmakt NTNU har fra departementet bare benyttes til kjøp av eiendom, bygging av nye bygninger, eller vedlikehold av bygninger. Vi får ikke bruke slike midler til drift av forskning og utdanning.
-------------
Planlegges en evt samlokalisering slik at man følger prinsippene om universell utforming?
Vil det bli tatt hensyn til universell utforming også når det gjelder intern transport på en evt langstrakt campus over Elgeseter gt?
I forbindelse med en evt. legging av Elgesetergt i kulvert under deler av universitetet, er de geologiske forhold vurdert (stabil nok grunn?) og hvordan skal eksosutslipp i kulverten håndteres (det tenkes her bla. på overflateforurensing for bygninger og uteområder i og rundt campus og forholdet til forvitring av Nidarosdomen, rett over elva)?
Skal Dragvoll beholdes til nybygg er reist?
Hvordan skal man ta vare på studenter, lærere og andre ansatte i overgangsfasen?
Jeg er kritisk positiv til samlokalisering forutsatt en grundig og og mest mulig helhetlig kvalitetssikring.
Jarle Jacobsen
Svar: Krav om universell utforming skal følges, og ligger i plankriteriene. De skissene som er lagt fram er å betrakte som eksempler, og det er først etter en belutning om gjennomføring at aktuell utforming vil starte. Kulvertløsningen mellom Prof. Brochs gate og Abels gate er på 180 meter, og er ikke et teknisk problem.
I den planen som rapporten bygger på, er det lagt opp til en trinnvis utbygging over 2 år. Det er fullt mulig å velge en løsning der Dragvoll fraflyttes i en operasjon. Da vil NTNU eie Dragvoll til campusen fraflyttes.
Det vil bli noe forstyrrelser for medarbeidere og studenter akkurat i flyttefasen, men det forutsettes ikke interimsløsninger med midlertidige bygninger. Jeg vet at SiT prioriterer å finne gode løsninger også i mellomfasen.
--------------
Hva skjer med prosjektorganisasjon 2020 hvis styret ikke bestemmer seg for samlokalisering?
Anonym
Svar: Det er avhengig av hvilken annen løsning som velges, og den utviklingsmodellen som velges for den.
------------
|
ÅSE OG INGE svetter over tastaturet. |
Hvorfor ikke ta tak i de unike kvalitetene NTNU allerede har i rekruttering av studenter og ansatte fra utlandet. For eksempel Campus Dragvoll i naturskjønne omgivelser, kloss inntil marka, ideelle forhold for ulike friluftsaktiviteter, eneste campus i verden hvor du verken hører trafikkstøy eller lukter eksos?
Anonym
Svar: Omgivelsespreferanser er individuelle. Dragvoll campus har utvilsomme kvaliteter som noen mennesker setter pris på. Det samme vil nok være tilfelle med bycampusløsningen. Vi vil vite mer om disse preferansene for studenter og medarbeidere når resultatet fra spørreundersøkelsen er klart.
------------
Er du bekymret over hvordan de interne stridighetene ved NTNU kan bli oppfattet i departementet?
Anonym
Svar: Holdningene blant de ansatte registreres både av ledelsen og departementet, og er av de faktorene som teller med i våre vurderinger.
Det er argumentasjonen som dokumenteres gjennom høringene og spørreundersøkelsen som vil vektlegges.
------------
Tror du den negative oppmerksomheten rundt 2020-prosessen vil svekke forholdet til nære samarbeidspartnere?
Anonym innsender
Svar: Vi har ikke registrert reaksjoner som tyder på en svekking av samarbeidsrelasjoner.
------------
|
EN TV-REPORTER dukket også opp under seansen. |
I følge spørreundersøkelsen i Adresseavisa føler ansatte en stor grad av mistillit til ledelsen. Hva tenker du om det, og hva vil du evnt. gjøre med det?
NTNU-ansatt
Svar: Jeg har registrert dette, og har ikke mange andre alternativer enn å opptre ryddig og redelig i de prosessene vi gjennomfører. Jeg vil for øvrig benytte anledningen til å si at rektoratet er opptatt av svært mye annet enn campusvalg, det er faktisk en av de sakene vi har brukt lite tid på i den tiden vi har hatt ansvaret for NTNU. Kvalitetsutvikling av NTNU (målstyring, kvalitetsvurdering på internasjonale premisser egnet for vår egenart, forskningspublisering, NOKUTs kvalitetskriterier for utdanning, og flere), er den som står høyest på agendaen. Det opplever vi at både medarbeiderne og vi bruker mye tid på. Husk også at når dere ser rektor mye i avisen om campussaken, så forteller det mer om hva avisen er mest opptatt av enn det rektor er mest opptatt av.
-------------
Samlokalisering eller ikke – hva blir universitetsdirektør Per Ivar Maudals posisjon i universitetsledelsen?
Anonym
Svar: Per Ivar Maudal er universitetsdirektør, og han leder stabsavdelingene i sentraladministrasjonen, og han vil fortsatt ha det ansvaret.
-------------
Leste med stor interesse om Kråkeslottet og andre NTNU-boliger i Høgskolebakken i Universitetsavisa. Synd det bare var aprilspøk. Har de omtalte bygningene noen plass i planene for NTNU 2020?
Anonym
Svar: Dette området er ikke berørt av de foreliggende planene for campusutvikling.
------------
Hva skal til for at NTNU kan sette i gang forsøk med biobusser eller
vanlige busser mellom Øya og Dragvoll?
Pendler'n
Svar: Når vi er forbi 10. mai, er det naturlig at vi får gjort en
vurdering av om det busstilbudet som i dag er mellom ”de nedre” og ”den
øvre” campus er tilfredsstillende i kapasitet, trase og frekvens i
forhold til behovet. Resultatet av denne vurderingen vil avgjøre om
tiltak er nødvendig.
--------------
Hvis det blir nei til samlokalisering – hvem blir det et stort
prestisjenederlag for? Og hvilken betydning vil det få for de det
gjelder?
Skeptisk til samlokalisering
Svar: Rektor legger ikke personlig prestisje i
samlokaliseringsalternativet, jeg har ikke enda besluttet hvilken
tilråding jeg vil gi til styret. Andre får svare for seg.
---------------
Kan vi stole på en utredning som opererer med en tomtepris på 4
millioner per mål på Dragvoll og null for Bunnpristomta på Elgeseter?
Anonym
Svar: Tomteprisene for noen av de arealene som skal anskaffes er
ikke lagt inn av hensyn til at det skal forhandles om dem. Dette har
ikke utredningsrapporten lagt skjul på. Tomteprisen på Dragvoll er
vurdert av fagfolk som har god erfaring fra denne typen vurderinger.
Det er heller ikke lagt skjul på at det er usikkerhet i
økonomianslagene, og denne usikkerheten er også tallfestet i rapporten.
-------------
Feil fokus?
Etter mange diskusjoner, leserinlegg, diskusjonsmøter mm. i en lengre
periode nå, virker det på meg som om spørsmålet har vært:
Samlokalisering: Hva kan vi få ut av det?
Burde ikke spørsmålet vært:
NTNU skal bli fremragende på forskning og utdanning.
Hvordan kan vi bli det?
Ingen skam å snu sies det jo i disse påsketider.
Det hevdes hele tiden at NTNU har et særskilt ansvar for utdannelsen av
teknologer. Men skal vi da også satse på tverrfaglighet? Kan ikke denne
oppgaven gis til andre institusjoner?
Mange argumenterer for at det vil bli økt etterspørsel etter personer med
tverrfagelig bakgrunn, men samtidig blir det jo også etterspørsel etter de
med spisskomtetanse. Og kunnskapsmengden en må sette seg inn i blir jo
ikke mindre med årene. Altså skal vi utvide studietiden mer?
Hva mener rektor om dette?
Asle Opsahl, fjerde års student ved teknisk fysikk
som valgte Trondheim og NTNU pga det rennome som NTH "smittet" NTNU med og
at Trondheim er kjent for sitt studiemiljø
Svar:
Spørsmålet er hvordan NTNU skal bli fremragende på forskning og utdanning.
Dette er kjernespørsmålet i mange prosesser som foregår ved NTNU i dag, og som rektoratet bruker mesteparten av tiden sin på.
Campusvalget har betydning for de rammene som settes rundt universitetets virksomhet. Det valget vi gjør nå, vil binde oss til løsningen for de neste 40-50 årene. Derfor må vi tenke i lange linjer om NTNUs faglige utvikling når vi gjør dette valget, og vi trenger fokus på akkurat campusdebatten i tiden fram til styremøtet 10. mai.
Da NTNU ble etablert fikk det et meget tydelig charter i flere dokumenter. Stortingsbehandlingen har flere dokumenter, og Underdalsutvalget avga en rapport som sier noe om dette.
---------------
Jeg stiller meg positiv til samlokalisering (selvsagt under forutsetning om
trygg økonomi osv.), med utgangspunkt i at det vil gi oss mulighet til et
annet og bedre inngrep med studentene og byen. I tillegg og kanskje like
viktig er at det samtidig vil gi oss større frihet i fremtiden til å
samlokalisere spesifikke miljøer. Det vil f.eks. være mye enklere for mitt
institutt, IDI, å bli plassert i nærheten av "myke" institutter som språk og
medievitenskap og sosiologi, dersom vi allerede er i samme bydel. Spørsmål 1
er hvordan dere tenker dere prosessen med å lokalisere instituttene, i
etterkant av en flytting til en campus. Spørsmål 2 er knyttet til en
to-campus-løsning, dersom en-campus-løsningen ikke blir valgt: Det har blitt
fokusert på å utvikle og bygge ut Dragvoll gjennom salg av nærliggende
areal, men lite om slikt salg også kan brukes til å utvikle og bygge ut
Gløshaugen-miljøet og evt. omrokkere miljøer innen Gløshaugen, og forsåvidt
også Gløshaugen og Dragvoll, selv om Dragvoll-miljøet ikke flyttes.
Hallvard Trætteberg
Svar:
Blir det et samlokaliseringsvedtak, vil det bli lagt til rette for at de institutter som ønsker å vurdere sin egen plassering i forhold til andre får mulighet til det delta i prosesser som går inn i de problemstillingene.
Du peker på et spennende samspillområde mellom teknologi, humaniora og samfunnsfag. Dette kan ha behov for felles laboratoriemuligheter, og en tenkbar løsning er for eksempel at et slikt laboratorium plasseres i det som er betegnet som læringssenteret i Hesthagen, sammen med arealer som muliggjør samling av fagfolk som vi arbeide på tvers i dette fagfeltet.
Midler skapt gjennom salg av arealer på Dragvoll kan benyttes til infrastrukturformål for hele NTNU, så i prinsippet vil alle de muligheter du peker på kunne være aktuelle innenfor de finansielle rammer som skapes. Samlokaliseringsalternativets muligheter for å bidra til dette vil være avhengig av den finansieringsløsning som finnes for læringssenteret. For tocampusalternativene er ikke de finansielle rammene avklart enda, tilleggsutredning pågår.
--------------
1) Hvordan har NTNU tenkt å løse det økte forurensningsproblemet som vil
komme, i et område av byen der det allerede er et problem med forhøyede
verdier av svevestøv ?
2) Hvordan har NTNU tenkt å løse parkeringsproblemene som vil oppstå ?
3) Hvordan har NTNU tenkt å løse problemet som vil oppså med den
trafikale infrastrukturen når et evt. nytt samlokalisert NTNU ved
Gløshaugen står klart ?
4) Jeg har tro på at vi får de beste studentene dersom vi kan tilby
førsteklasses laber og lab. utstyr, de beste forelesningssalene, de
best oppdaterte og mest engasjerte foreleserne, spennende
gjesteforelesere og gode utvekslingsmuligheter. NTNU kan dra ut i
Europa til de beste universitetene som er der og prøve å engasjere de
beste foreleserne der til et kortere eller lengre opphold ved NTNU og
ikke minst lære hvordan det bør gjøres. Markedsføring er viktig.
Hvorfor mener ledelsen at samlokalisering vil være det beste trekket
for å få flere studenter og de beste studentene - er det dette som vil
gi best "valuta for pengene"?
5) Studentene ønsker seg nærmere by-sentrum. Hvorfor? For å bruke mer
tid på lesing og skolearbeid, eller for å komme nærmere shopping, puber
og underholdning som tilbys der? De beste studentene jobber hardt og
leser mye. Hvilke studenter vil NTNU egentlig ha?
6) St Olavs Hospital bygger et nytt sykehus med masse flott og moderne
teknologisk utstyr. Nå har de ikke penger til at folk kan jobbe der og
bruke det. Ansatte mister arbeidet sitt fordi sengeposter nedlegges.
Pasienter lider under dette. Hvordan vil ledelsen ved NTNU hindre at
dette skjer også ved NTNU ved eventuell samlokalisering? Slipper vi
oppsigelser, slik at det blir færre studieplasser og større
studentgrupper pr. lærer, dårligere renhold og dårligere drift enn i
dag ?
7) Byen har ikke veldig mange "grønne lunger". Kan rektor fortelle noe
om NTNU's miljøprofil i den ønskede samlokaliseringsprosessen?
Motstander av samlokalisering - Institutt for bioteknologi
Svar:
Samlet svar på 1, 2 og 3: Utfordringene i forhold til trafikk,
forurensning, parkering, osv. i Elgeseterområdet vil måtte løses
gjennom et samarbeid mellom utbyggerne i området, Trondheim kommune og
Statens vegvesen. Analyser viser at med den parkeringspolitikk og den
trafikkutvikling som er forventet uansett, vil trafikkeffekten av en
eventuell samlokalisering bli relativt liten. Det har blant annet
sammenheng med at mye av trafikken er gjennomgangstrafikk, og at
private utbyggere har planer for andre prosjekter på de tomtene som
NTNU og HIST planlegger å benytte dersom de ikke blir brukt av
oss. Uavhengig av samlokalisering må imidlertid utfordringene møtes.
Dette må skje gjennom en helhetlig pakke av tiltak som omfatter
bedring av forholdene for kollektivtrafikk, fysiske vegtiltak og
parkeringspolitikk. Hovedtiltakene er lokket over Elgesetergate ved
elvecampusen, en rundkjøring i krysset Elgesetergate og Olav Kyrres
gate (innkjøringen til St Olav), samt evt. en endring av
tilknytningen av Høgskoleringen til Strindvegen. Det planlegges 2
parkeringshus som en del av et samlokaliseringsprosjekt. Kommunen
planlegger også en restriktiv parkeringspolitikk for området, som
tilsier mindre parkeringsdekning for ansatte enn det som er i dagens
Gløshaugencampus.
4. De økonomiske forholdene rundt de to hovedalternativene er ett av de
vesentlige punktene å vurdere i valget mellom løsningene. Pengene som
realiseres ved salg av eiendommer på Dragvoll kan ikke benyttes til
andre ting enn bygningsinfrastruktur.
5. Studentenes preferanser synes å være tydelige, og jeg registrerer at
Studenttinget mener at en encampusløsning er det beste alternativet
for å skape et attraktivt lærings- og arbeidsmiljø og større
muligheter for tilpassing til skiftende behov.
6. Det er en forutsetning av den løsningen som velges skal kunne
gjennomføres uten at det går ut over driftsbudsjettet på annen måte en
ved drift av de tilleggsarealer den valgte løsning innebærer. NTNU og
sykehusets økonomiske rammebetingelser er svært forskjellige. I
vurderingene av alternativene går vi nøye gjennom de økonomiske
risikofaktorer som finnes for å sikre oss mot slike konsekvenser.
7. En samlokalisering er i tråd med kommunens byutviklingsstrategi om å
bygge byen innover, som nettopp er begrunnet ut fra miljøhensyn. Det
har også vært et viktig premiss i utformingen av encampusløsningen at
grønne lunger i området Elgeseter, Øya, Gløshaugen skal bevares.
Miljøprofilen vil videre ivaretas med de bygningsmessige løsninger som
velges. Like fullt vil en bycampus framstå med et annet
omgivelsesmiljø enn en campus i en forstadsbydel når det gjelder
grøntområder og trafikk.
----------------
Ser at "læringsenter" er blitt en viktig brikke i et samlokalisert NTNU. Har sjekket tanker omkring dette vet MIT (J. Kim Vandiver, Dean for undergraduate research) og ved TU
Delft der jeg nå er på "friårsopphold".
Tanken om et fysisk senter er helt fremmed. Det satses på
bærbare pc-er, trådløst nettverk og møterom nær
instituttmiljøene. Spørsmålet er da: Mener NTNUs ledelse at et
sentralt læringsenter for hele NTNU er et riktig valg ut fra
de muligheter dagens teknologi gir?
Carl M. Larsen
Visiting professor at Dep. of Marine Transport and Technology TU Delft
Svar:
Samarbeid i virtuelle rom er viktig for fremtidens
arbeidsformer. Også ved NTNU satser vi på utvikling av
trådløstnett. Jeg tror likevel det fysiske rom er en viktig
ramme rundt menneskelig samhandling. Ved MIT, som du nevner,
er Stata senteret ett eksempel på bevissthet om betydningen av
det fysiske rom for læring og samarbeid. Diskusjonen om
læringssenteret er ikke låst til ett konsept. Ett sentralt
læringssenter vil
gi mulighet til effektiv drift av tradisjonelle og nye
bibliotekfunksjoner. Det er også andre kontaktskapende og
fellesfunksjoner som kan tenkes plassert i et slikt bygg.
Dagens teknologi gir oss muligheter til å
drive satellitter fra læringssenteret spredt på campus.
Dersom samlokalisering blir valgt, vil utvikling av
læringssentertenkningen og andre fellsfunksjoner bearbeides
videre i samspill mellom de vitenskapelige fagmiljøene og
bibliotekfagmiljøet.
----------------------------------------------------------------------------
Nå har vi satt strek i denne omgang, men vi har fått et par spørsmål til som rektor ikke rakk å svare på. Disse vil bli lagt ut med svar i morgen.
Takk til alle som bidro med spørsmål!
- Dette var moro, sa rektor, så vi kan nok love flere nettmøter. Les også:
Ofte stilte spørsmål om NTNU 2020
|