 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
De siste rektorsvar (6.4.06, 18:21) Under nettmøtet med rektor i går, kom det en del spørsmål helt på slutten som rektor ikke rakk å besvare. I tillegg ble noen borte underveis, men her kommer oppfølgingen som gir svar til alle. Dessverre ble ikke alle spørsmål som kom inn til rektor i går besvart på nettet. Noen kom inn helt mot slutten, og noen ble liggende litt bortgjemt på fila som ble brukt til overføring av spørsmål mellom rektor og redaksjon. Men her kommer oppsamlingsheatet, og nå håper vi alle har fått svar. Hvis ikke, blir det sikkert en ny spørsmålsrunde med rektor på nett. Takk til alle som deltok! ------------- SPØRSMÅL TIL REKTOR, DEL II: ------------
Per Anders Eidem, Stipendiat, Institutt for materialteknologi Svar: Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal anbefale for styret. Det vil avhenge av høringsuttalelsene, spørreundersøkelsen, de videre analyser av tocampusscenariet, og det vi måtte oppnå av politisk avklaring knyttet til de to alternativene. ------------ Spørsmål 1: Er det ikke mulig å løse disse to problemene uten å samlokalisere? - Arbeidsplassene kan bygges. Plass er det og finansiering kan sikkert skaffes. - Det er riktig at det går en offentlig buss ("shuttle") mellom Gløshaugen-Dragvoll, men det er dyrt og den stopper for ofte. Hvorfor ikke sette inn en gratis (eller nesten gratis) direkte buss mellom Gløshaugen og Dragvoll som drives av NTNU? Bare de med NTNU ID-kort får tilgang gratis. Hvis det er plass på bussen kan andre være med mot betaling. Det er noe lignende som gjøres på mange av de større universiteter i USA som NTNU liker å sammenligne seg med. For eksempel for MIT se MIT-sidene, for Univ. of Maryland se Marylands nettsider. Spørsmål 2: Etter det jeg forstår av presentasjonen NTNU 2020 som ble gitt av dir. Maudal den 28.2.06 på Røros, er finansiering av læringssenter ved NTNU ikke sikret. Hvordan ville det påvirke forutsetningene for samlokalisering dersom det ikke lar seg finansiere et læringssenter som det er opprinnelig tenkt? Anonym Svar: Spørsmål 1: Både scenario 2 og scenario 1B forutsetter at studentarbeidsplassbehovet for Dragvollfagene løses gjennom bygging av mer areal til dette formålet, så ja, problemet med plass for Dragvollfagene kan løses uten samlokalisering. Det er gjennomført en vurdering av hvordan transportproblemet kan løses. Bl.a kan det etableres en supplerende bussrute mellom St.Olavs Hospital og Dragvoll uten stopp på andre holdeplasser enn NTNUs egne læresteder og studentbyene. En kan da redusere reisetiden fra 22 min.til 20 min. Denne ruta kan supplere dagens rute slik at frekvensen blir 12 avganger per time. Dette vil koste 5,2 mill. kroner pr år. Spørsmål 2: Det stemmer at læringssenteret er ikke finansiert i basisalternativet for scenario 2. Forventet nåverdi av prosjektet etter at Dragvolls kapasitet er gjenskapt er 250 MNOK med et usikkerhetsanslag på +/- 250 MNOK. Dette betyr at læringssenteret må finansieres på i tillegg. En mulig måte er at privat partner mellomfinansierer læringssenteret fram til statsbevilgning foreligger. Det krever i alle fall politisk aksept på regjerningsnivå. Dersom læringssenteret ikke lar seg realisere, kan ikke samlokalisering anbefales, fordi det ikke løser det grunnleggende plassbehovet for Dragvollfagene. ------------------ Spørsmål til rektor: Realistiske priser for Dragvolltomtene? 1. Virker det sannsynlig at et slike priser kan oppnås i Trondheim i dag? 2. Bygger vurderingene utelukkende på skjønnet til én person, og endatil én som vil oppnå et stort økonomisk utbytte, dersom prosjektet realiseres? 3. Hvis en slik pris kan oppnås, så innebærer altså det at en bitteliten småhustomt på dette stedet (som i følge samlokaliseringstilhengerne er en fjern utkant av Trondheim,) koster over 2 millioner. Vil ikke slike priser drive boligutgiftene i Trondheim unødvendig høyt opp, og derfor være negativt for studenter og yngre ansatte ved NTNU? 4. Hvis en slik pris skal kunne opprettholdes over noen tiår, betinger ikke det at kommunen og byens eiendomsutviklere vil måtte samarbeide om å holde igjen på annen boligutvikling? Mener du at dette vil være uproblematisk for oss, moralsk sett? 5. Hvis konjunkturene svikter og eiendomsutvikleren mislykkes, og for eksempel truer med å slå det aktuelle datterselskapet konkurs - hvis vi ikke godtar en redusert utbygning: Hva kan vi da gjøre? Geir Moe Svar: Estimatet er gjort i samarbeid med Trondheim kommune av Nylander, Bygganalyse, PTL og PWC. Beregningene er gjennomført på grunnlag av uttegnede tomter hvor ulike boligtyper og utnyttelsesgrad er benyttet. Verdiene er vurdert i forhold til andre prosjekter i Trondheim. Nåverdien bygger på en gjennomsnittelig omsetning på 300 enheter pr. år. Det er også foretatt analyser på lavere utbyggingstakt. I vedleggspermen til hovedrapporten er det en delrapport som heter Prosjektøkonomisk analyse. Der vises de forutsetninger som er gjort for verdianslaget. Utnyttelsesgradene på tomtene er i hovedområdet på Dragvoll satt til 0.59. Det gir ca 450.000 m2 bruttoreal bolig på ca 762 dekar. Tomteverdianslaget er satt mellom 3.500 og 4.250 kr pr m2 boareal. Det svarer til 250-300.000 kr for en boligenhet på 70 m2, og 2-2.5 million pr dekar. I Trondheimsområdet har det vært solgt prosjekter med tomtebelastning på mellom 6.000 og 7.000 kr pr m2 boareal. For Øvre Jakobsli er utnyttelsesgraden lagt så lavt som 0.2, med tilsvarende reduksjon i forventning om tomteverdi. I kommunens boligprogram er det skissert et årlig utbyggingsbehov på 1400 boliger. Boligbyggingen i Dragvollområdet vil utgjøre ca. 21 prosent av det samlede behovet for boligutbygging i Trondheim. Dette er vurdert av Trondheim kommune som et realistisk anslag på hva som er mulig å realisere på Dragvoll. Anslaget på samlet boligbehov bygger på gitte forutsetninger om årlig befolkningsvekst i årene framover. Oppdaterte tall tyder på at befolkningsveksten kan bli sterkere enn det som er lagt til grunn i Boligprogrammet. Det er derfor mer sannsynlig at behovstallet for boligbygging må oppjusteres enn det motsatte. Den øvrige del av boligbyggingen vil da skje andre steder enn på Dragvoll. Det vil være opp til kommunen i hvilken grad denne utbyggingen skal skje ved nye eller eksisterende boligfelt, eller ved fortetting i sentrumsområdene. Det er NTNUs forutsetning at verdien på Dragvoll fastsettes i bindende kontrakt med privat partner og at NTNU dermed vil vite hva NTNU vil få igjen ved salg av Dragvoll. De to private grupperingene som er prekvalifisert er blitt vurdert ut fra finansiell styrke, gjennomføringsevne og kompetanse. Begge grupper er meget store og ansees å ha styrke nok til en slik avtale. Utbyggeren vil ikke kunne etablere et datterselskap med begrenset økonomisk styrke som kan gå konkurs om det blir litt ”motvind” i markedet. Det vil bli krevd garanti fra det bakenforliggende konsortiet for gjennomføringen av prosjektet. Siden salget av tomtene kommer til å skje etter at de nye NTNU-byggene oppføres, vil det også være sikring i verdiene på Dragvoll. --------------- Jag undrar varför tvärfaglighet så ofta är nämnt i samband med samlokaliseringsfrågan. Tror du att det blir mer tvärfaglighet av samlokalisering? Är det inte helt andra medel som måste till för tvärfaglighet än mindre geografiskt avstånd? Trots allt tar det bara 10 minuter med buss från Gløshaugen till Dragvoll. Vilka tvärfagliga projekt ser du för dig kan uppstå efter en samlokalisering? Är det inte mer troligt att det blir lyckade projekt av tvärfagligt samarbete när fagfälten inte ligger alltför långt från varandra? Kanske borde vi börja med att få till mer samarbete mellan maskin- och elektrofagmiljöerna till exempel? Dessutom, är inte spisskompetanse det som ger ett universitet ära och berömmelse? Slutligen skulle jag vilja berätta att jag tyckte Adressas spørrelseundersøkning verkade mycket mer professionell än NTNUs. Tyvärr hade universitetets spørrelseundersøkning många frågor och svar som kunde tolkas olika beroende på vad man ville få fram. Adressas frågor var mer precisa. Kristina Norne Widell Svar: Tverrfaglighet skjer ikke på grunn av at fagmiljøer sitter nær hverandre. Men når fagmiljøer ser behovet, og ønsker å utvikle tverrfaglig samarbeid, er nærhet en betydelig fordel. Reiseavstanden mellom Dragvoll er et hinder som trolig er til å leve med for forskere som ønsker å samarbeide (selv om oppfatningene på Det medisinske fakultetet da spørsmålet om flytting av sykehuset til Dragvoll var sterke på at dette ville blitt til betydelig hinder for videre utvikling av medisinsk teknologi som forskningsfelt mellom DMF og Gløshaugen). Avstanden er et større hinder for sterkt tverrfaglig studietilbud der lærer eller studenter må flytte seg mellom campuser mange ganger pr uke. Der tverrfaglig samarbeid forutsetter felles bruk av laboratorier, vil også avstand være til betydelig hinder. Tverrfaglig utvikling er en langsiktig prosess, og den skjer gradvis. To av de viktige tverrfaglige aksene som har oppstått ved NTNU er industriell økonomi og medisinsk teknologi. I begge disse tilfellene tok det ca 20 år eller mer fra en forsiktig utvikling startet, til vi kan si at de er fullt utviklede forsknings- og utdanningsområder. Det må vi regne med vil være tilfelle også i framtiden. Nettopp fordi det er slik lang utvikling, er det vanskelig å spå om hvor og hvor fort nye akser vil utvikles. Vi ser begynnende utvikling mellom medisin og samfunnsfag, mellom humaniora, film/media og IKT. Det kan være at det kommer slik utvikling mellom teknologi, samfunnsfag og humaniora. Det er helt klart behov for å stimulere utvikle også de kortere tverrfaglige aksene som du snakker om, mellom ulike teknologifag – du peker på ett felt mellom IVT og IKT/elektroteknikk, jeg vil nevne IKT, bio, og nanoteknologi. Men det kan knapt være snakk om først å gjøre det ene, og etterpå det andre. På grunn av de lange tidsperspektivene, må det gjøres i parallell. Balanseringen mellom satsing på dyp disiplinkunnskap og tverrfaglig kunnskapsutvikling vil være et spenningsfelt NTNU med sitt charter må leve med. Vi har et ”pålegg” om å gi akt på begge to. Så om spørreundersøkelsen. NTNUs spørreundersøkelse er nok designet med et noe ulikt formål enn det Adresseavisens var. Formålet med NTNUs undersøkelse er å støtte styrets beslutningsprosess ved å gi styret innsikt i hvordan universitetsbefolkningen ser på ulike deler av vår kjernevirksomhet, og hvordan de påvirkes av valg av campusløsning. Styret har vært tydelig på at det har et ansvar for å ta standpunkt i også denne saken ut fra egne vurderinger, dvs at styret ikke bare skal ta en ”folkeavstemning” til etterretning. Men universitetsbefolkningens vektlegging av de ulike forholdene knyttet til den faglige virksomheten, er et viktig grunnlag for styrets vurderinger. Vår undersøkelse er derfor lagt opp for å kartlegge disse forholdene, og da er det viktig å prøve å fange opp nyanser. For å få et komplett bilde, som gjør at man kan analysere bakgrunnen for standpunktene til alternativene, spørres det også om syn på ulike deler de gjennomføringsmessige forholdene som utredningsrapporten presenterer. --------------------- Jeg har to store spørsmål jeg ønsker å spørre rektor om når det gjelder samlokaliseringen: 1. Når det gjelder den spørreundersøkelsen som ble sendt rundt til studenter og ansatte, lurer jeg på hva det egentlig er dere er ute etter å måle. Det eneste den tok for seg var det faglige samarbeidet som kunne bli bedre, evt. dårligere, ved en samlokalisering. Om det var målet er det helt greit, men om undersøkelsen skulle være et mål på om man er positiv eller negativ til samlokaliseringen, vil jeg si den var relativt dårlig. De aller fleste av oss er vel interessert i et bedre faglig samarbeid på tvers av studier, men det er ikke det samme som å være positiv til en samlokalisering av NTNU/HiST i sentrum. Det er ikke på det feltet motargumentene ligger. De ligger på den praktiske siden. 2. Hvor skal studenter bli boende ved en samlokalisering? Det er en kjent sak at studenter enten vil bo i nærheten av sentrum eller i nærheten av studiested. Ved en samlokalisering ved Gløshaugen vil det antakeligvis bli en opphoping av studenter i sentrum og omegn, og resten av byen vil bli lite benyttet av studenter. Det er allerede bekymringer bl.a. på Møllenberg/Rosenborg at det er for mange studenter og at dermed barneskoler sliter med for få barn... Dette vil neppe bedres ved en samlokalisering hvor et fåtall av studenter vil bosette seg utenfor byen (Dragvoll, Leangen, Moholt etc.) der det i dag fins studiested. Anonym Svar: Spørsmål 2: En by på 150.000 mennesker med over 30.000 studenter må nødvendigvis bli preget av det at den er en studentby. Og studentene bor over hele byen – det er gjort en kartlegging av dette i utredningen om campusvalg. Ett av funnene her er at blant de studentene som bor i sentrum i dag, er det en overrepresentasjon av de som studerer på Dragvoll. En campuslokalisering i Elgeseter gate vil trolig gjøre det lettere for studentene å velge bosted rundt om i byen. Denne lokasjonen er blant de som er lettest å nå med kollektivtilbud fra hele byen. Ved en samlokalisering vil SiT vil utvikle boligtilbud i nærheten av Elgeseter/elvecampusen, slik at en del av etterspørselen vil tilfredsstilles av dette. ----------------- Jag undrar om det i samband med en eventuell samlokalisering inte vore på tiden att döpa om Trondheims universitet till, just det, Trondheims Universitet, University of Trondheim? Ett universitets identitet ligger med all säkerhet varken i namn, logotyp eller lokalisering. Men jag är övertygad att ett neutralt namn både upplevs mer inkluderande för den stora del av universitets undervisning och forskning som faktiskt /inte/ utgörs av 'Science and Technology', samtidigt som det ger en mer korrekt beskrivning av universitets bredd till utomstående. Hur gärna än representater för tverfaglighet eller NTH/NTNU önskar, så är f.eks Jazzteori, Swahili, Dansens historie og estetikk eller Arkeologi, varken 'Science' eller 'Technology'. Är det inte dags att våga släppa det krampaktiga taget till det otympliga och missvisande namnet NTNU? En ansatt vid 'Faculty of Science and Technology' vid '...University of Science and Technology'... Svar: NTNU har, som det eneste universitetet i Norge, fått et tydelig charter på å ha en hovedprofil på teknisk-naturvitenskapelige fag, med et nasjonalt ansvar – derfor er Norge med i navnet. Videre har vi fått en oppgave i å arbeide med sammenhenger på tvers av fag. Å opprettholde NTNU som en nasjonal institusjon ser jeg på som viktig. Får vi status som et regionalt universitet for Midt-Norge, vil det svekke vår posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Jeg synes derfor ikke at en navneendring er en god ide. ----------------- Jeg har følgende spørsmål til rektor: 2. Ved universitetet i Bergen har man klart å bygge opp et forskningsfond lokalt ved universitetet på ca. en milliard kroner. Hvorfor har vi ikke fått til noe tilsvarende her? 3. Mener du at dersom vi går inn for samlokalisering så foreligger det ingen muligheter for at det på et eller annet uforutsett vis får alvorlige negative økonomiske konsekvenser for universitetet? Svein Valla Svar: Spm 1: I urangert orden er det overordnet følgende elementer som bidrar
Spm 2: Forskningsfondet i Bergen er et imponerende resultat. Du er sikkert kjent med at drivkraften i utviklingen av det er fra det regionale næringslivet, særlig fra en enkelt person. Vi har ikke tilsvarende næringslivskobling lokalt her i Trondheim. Som en nasjonal institusjon må vi henvende oss nasjonalt til sponsorer. Dette spørsmålet vil vi adressere i strategiprosessen og diskutere med styret i den sammenheng, for å vurdere om vi skal gjøre framstøt her. Spm 3: Et samlokaliseringsprosjekt har usikkerheter både økonomisk og politisk. Vi vil måtte legge opp en risikostyringsstrategi slik at vi har kontroll på de risiki vi eksponerer oss for, slik at alvorlige negative konsekvenser kan unngås. ---------------- Selv om midler fra salg av tomter på Dragvoll ikke kan brukes til forskning og undervisning direkte, kan de vel brukes til vedlikehold, oppgraderinger osv. av bygninger, og tom. for framtidig ekspansjon. Slike utgifter må ellers tas fra det vanlige budsjettet slik at det går utover midler til forskning og undervisning. Er det ikke da helt på jordet å si at det å brenne av disse ressursene på en samlokalisering ikke går økonomisk utover kjernevirksomhetene? Anonym Svar: Ja, det er riktig at midler fra et salg av arealer på Dragvoll kan brukes til infrastrukturtiltak som du beskriver. En del av det som gjøres i innspurten av saksforberedelsene til styret er å ta inn disse på disse aspektene, slik at styret vil kunne vurdere denne situasjonen. Et eventuelt samlokaliseringsprosjekt gir også bidrag til kjernevirksomheten, ref spørsmålet foran. ----------------- 1) En ting jeg har lurt litt på, vil ikke dette koste mer enn det smaker? Å (eventuelt) flytte en større del av NTNU må vel koste betydelige ressurser, både i form av rene flytteutgifter, samt innkjøp av nytt inventar m.m. I rent økonomiske betraktninger, hvilken gevinst vil dette gi for både NTNU og HiST? Hvor mye vil man eventuelt årlig spare på en samlokalisering? 2) Om dere velger å flytte nedover mot byen, hvordan vil da mulighetene være for eventuelt ytterligere og framtidig utvidelse av lokaler og areal? 3) Hva er den viktigste motivasjonen til rektor for å være pådriver for dette arbeidet? Er det økonomi, eller bedre faglig miljø som er den viktigste årsaken? (eventuelt annet) Anonym student Svar: Ja, et samlokaliseringsprosjekt koster. Tyngst i så måte veier for NTNU tapet ved å måtte avhende lokalene på Dragvoll. Besparelser i driftsøkonomi oppnår NTNU gjennom å drive en mindre campus. Det utgjør ca 16 MNOK pr år. SiT vil kunne drive billigere og bedre studentvelferdstjenester. HiST vil komme noe billigere fra sine driftsutgifter (ca 10 MNOK pr år) i en stor integrert campus sammen med NTNU. NTNU vil ha ekspansjonsmulighet på 150.000 m2 på egne arealer, og på tilstøtende arealer vil det reguleringsmessig i forlengelsen av sørdelen av campusen vil det bli mulighet for ytterligere 500.000 m2 of NTNU, SINTEF og annen randsonevirksomhet. ------------------- Har det aldri vært aktuelt med samlokalisering på Dragvoll istedet for Gløshaugen? Anonym Svar: Nei, blant annet fordi det da er snakk om flytte virksomhet som i dag disponerer 3-400 000 m2, og det er utenfor mulige økonomiske rammer. ------------------ Dere sier at dere skal tenke langsiktig, og har mål frem mot 2020. Det vil si at det er 14 år. Så vidt det er meg bekjent, så er ikke akkurat det langsiktig. Til og med jeg er eldre enn 14 år, og i den anledning stiller jeg meg meget kritisk til samlokaliseringen. Fordi at langsiktighet vil for meg være 50 år eller kanskje til og med 100 år. Og når du sier at du skal tenke langsiktig, hvilken del av det ordet har du ikke forstått? I tillegg vil jeg gjøre deg oppmerksom på en artikkel som sto i Adressa der mange av dine ansatte har mistillit til deg og ditt styre, og spesielt siden det har med samlokaliseringen å gjøre. Hva har du å si til dette? Mener du at den mistilliten er ubegrunnet? I samme artikkel nevnes det at hele denne samlokaliseringssaken er kun snakk om prestisje. Og da vil jeg spørre deg om det er så lurt å samlokalisere (eller rettere sagt: å flytte miljøene på Dragvoll ned til Gløshaugen)? Er det et lurt sjakktrekk? Hadde det ikke vært lurt å la være å samlokalisere NTNU-Dragvoll med NTNU-Gløshaugen? Tross alt, er det jo ikke snakk om samlokalisering, men flytting. Jeg vil si det at en samlokalisering vil ikke være fornuftig før om kanskje 50 år, for da har Dragvoll som bydel blitt nok utviklet, og da hadde det vært, rent økonomisk mye bedre. Altså ut i fra et kapitalistisk bilde, så vil en samlokalisering i dag bare bety masse trøbbel mens at en langsiktig tenkning pr i dag ville gitt mer og kanskje vært mer nødvendig enn det ville vært å gjøre det nå.. Ville det ikke vært lurere å vente med samlokalisering dersom det kunne gitt mer om man ventet? Det nevnes i rapporten at du og Styret ønsker en samlet identitet. Selv jeg skjønner at en slik identitet ikke kommer over natten, og kanskje ikke en gang frem til NTNU2020 vil denne identitenten være skapt. Og dermed vil følgelig ikke en samlokalisering gi en bedre identitetsfølelse. Hvorfor skal vi da samlokaliseres dersom denne identiteten ikke kommer før NTNU 2020? Ville det ikke være mot sin hensikt å gjøre noe slikt? Per Øyvind Hansen, *Dragvollstudent* Svar: Jeg skal prøve et kort svar på et langt innlegg. Den hovedløsning vi velger nå, må vi regne med vil forbli slik de neste 40-50 år. Jeg har registrert artikkelen i Adressa, og kan bare si at jeg ikke har ført noen bak lyset, verken i denne saken eller i andre saker. Min tilråding til styret i samlokaliseringssaken er fortsatt åpen. Jeg vil se alle høringsuttalelser og resultatet av spørreundersøkelsen før jeg bestemmer tilrådingen. Vi har behov for å utvikle campusene nå fordi det er for lite plass på Dragvoll, det er det primære. Universitetets identitet utvikles i en langsom kulturutvikling. Samlokalisering kan muligens framskynde prosessen noe. ------------------- Hva synes du om den pågående eliteuniversitetsdebatten og hvilket standpunkt har du i denne? Vil et eventuelt eliteuniversitet skape såkalte A og B-lag i befolkningen? Kim Arne Guttormsen, student i sosialantropologi Svar: Et breddeuniversitet i Norge kan ikke ha som mål å bli et eliteuniversitet i den forstand vi kan se det for eksempel i USA. Det er etter mitt syn ikke ønskelig å utvikle NTNU i den retning. I alle fall måtte en utvikling i en slik retning være godkjent av våre eiere. ------------------- Hvorfor ble det ingenting av idéen om å bygge i Dødens Dal? Er det for seint å argumentere for andre tomtealternativer enn de som ble presentert i utredningsrapporten, f.eks. Dødens Dal? Allan Krill Svar: Du vil se på tegningene i prosjektrapporten er en moderat utbygging langs yttersiden av Høgskoleringen en mulighet. En så tung utbygging i Dødens Dal som noen av studentarbeidene har vist, har ikke vært vurdert som aktuelt. | ||
