MINISTERINTERVjUET:
Ja vel, Herr Statsråd (6.4.06, 10:00)

Øystein Djupedal tror det blir krevende å nå målene i forskningsmeldingen. Men Egon har en plan. Den omfatter blant annet kunst, Odd Reitan og Thomas Angell.

HOLDER MUNN: Ministeren lar seg ikke lokke utpå samlokaliserings-glattisen.

Innimellom lektorlagets landsmøte på Royal Garden og et møte med ordføreren, oppstod det plutselig et pusterom på nøyaktig 35 minutter. Det ville kunnskapsministeren bruke til noe fornuftig. Og tro det eller ei, her kommer Universitetsavisa inn i bildet.

På Krambua ved Olavskvarteret setter Djupedal seg godt til rette, tar en slurk Farris og bekrefter at han vet hva som opptar NTNU for tiden.

- Ja, jeg følger godt med, og synes det som skjer er interessant.

Men, nei, han må nok dessverre presisere at det er få ting han kan si i samlokaliseringssaken. Velformulerte spørsmål som hvordan statsråden vurderer sjansene for at Stortinget sier ja til utbyggingsforslaget fra Trondheim, hva han mener om salget av Dragvoll og hva som skjer ved en eventuell milliardsprekk, blir strøket fra lista. Det var nok litt optimistisk.

Stortingsbehandles høsten 2007
- Vi har gitt vår støtte til prosessen som foregår på NTNU, og vi er glade for at Styret gjør dette nå, noe særlig utover det kan jeg ikke uttale meg. Vi er eiere av universitetet, og saken om kostnader og modell for organisering av universitetet skal fram for eierne og Stortinget. Her må jeg være varsom og la prosessen gå.

Øystein Djupedal er bestemt.

- Det jeg kan si noe om er tidsplanen. Vi tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, eller som egen sak rundt de tider. Universitetet har brukt lang tid, det har vi også behov for. Det er en vidtrekkende beslutning for NTNU, og med det avslutter han samlokaliseringsspørsmålet.

Krevende forskningsmelding
Tidsplanen er stram, men Djupedal virker opplagt og munter. I baren på Krambua står to av rådgiverne som holder orden på statsrådens hverdag. Deler av den handler om forskningsmeldingen Stortinget vedtok våren 2005. ”Vilje til forskning” er ambisiøs lesning.

- Målene i forskningsmeldingen er krevende, svært krevende, sier Djupedal.

LOOK TO ANGELL: - Reitan bør ta eksempel etter Thomas Angell, mener Djupedal.

Innen 2010 skal tre prosent av Norges bruttonasjonalprodukt gå til forskning. Én prosent skal komme fra staten, to prosent av næringslivet. I kroner og øre vil det si at næringslivet må bidra med 23 milliarder kroner mer enn i dag.

- Vi jobber for å trappe opp statens bidrag og tenker igjennom alle mulige måter for å få næringslivet til å forske mer. Det er vanskelig å si noe om framtidige budsjett hos oss, annet enn at vi har svært høye ambisjoner for norsk forskning, forklarer han.

Odd Reitan og forskning
Det er i denne delen av samtalen at Odd Reitan blir et tema. Vi er inne på hvor realistisk det er å tro at næringslivet kommer til å bidra med det som trengs.

- Spøkefullt sagt bør rike nordmenn slutte å kjøpe kunst, og heller gi penger til forskning. Odd Reitan har mange bra tanker om byutvikling i Trondheim, men burde også gi store summer til forskning. Han kan starte et forskningsfond i sitt eget navn. Når man er trondheimspatriot bør man gjøre ting som gjør Trondheim bedre. Se på Thomas Angell, byens store velgjører. Han har en sentral plass i Trondheims historie. Det er lurt å gi store gaver som gjør godt for Trondheims framtid.

- Så du mener at rike folk bør gi gaver til forskning for å sikre ettermælet sitt?

Djupedal ler.

- Nå skal jeg være litt forsiktig med å si akkurat det. Det er som universitets og forskningsby Trondheim blir spennende. Rike trøndere bør tenke igjennom det, smiler han.

Universitetet, en levende organisme
Antallet forsamlinger der Øystein Djupedal snakker om viktigheten av utdanning og forskning, har nok økt betraktelig siden september 2005. Kunnskap og utdanning er som kjent enormt viktig å satse på, og her skal altså Norge blir bedre. Ja vel, Herr Statsråd, men hvordan?

- Nå skal vi evaluere kvalitetsreformen. Det er vanskelig å svare konkret på hvordan kvalitetsreformen har fungert på såpass kort sikt. Kanskje blir det noen forandringer i for eksempel finansieringsmodellen. I kvalitetsreformen ligger det et stort ansvar på institusjonene. Universitetet er en stor, levende organisme, og vi forventer at de tar tak selv, sier Djupedal.

HÅNDVERKEREKSEMPLET: - Håndverksvennene dro til Tyskland og lærte seg språk og nye teknikker og teknologi, og så dro de hjem igjen. Djupedal forteller at mange av dem som preget norsk samfunnsliv i gamle dager, var håndverkere.

Kvalitet i utdanningen
Når det gjelder høyere utdanning, har regjeringen mange satsingsområder. Siden Djupedal bare blir bedt om å nevne de to viktigste, sniker han inn et tredje også.

- Først og fremst å forbedre kvaliteten, og finne balansegangen mellom institusjonenes ansvar og den nasjonale utdanningspolitikken. Og så må jeg få lov til å nevne et tredje: Internasjonalisering av norsk utdanning. Kunnskap er internasjonalt, vi skal bryne oss mot andre, det er viktig, forklarer Djupedal.

Nesten som en bestefar setter han i gang med en fortelling om hvordan det var i gamle dager. Da var det vanlig at håndverksvennene dro ut i verden når de var ferdige med læra.

Medietrening
Kunnskapsministeren i det nye superdepartementet startet friskt, for friskt mente mange. Det manglet ikke på medieoppmerksomhet. Han satte sinnene i kok, med noen såkalte uheldige utspill. Det var noe med foreldre som ikke kunne oppdra barna sine, og bordbønn som skulle vekk fra skolen.

Så skrev Dagbladet at Djupedal bevilget 100.000 kroner til seg selv i medietrening. Bare tøv, presiserte kunnskapsdepartementet. Totalt 16 personer skulle dele potten på 100.000 seg i mellom, beskjedne 6.000 kroner gikk dermed direkte til Djupedal. Noe har likevel skjedd.

- Hva mener du om skillet mellom høgskoler og universitet, er det greit at vi får flere universiteter?

- Det er et veldig kontroversielt spørsmål, så her må jeg være forsiktig med å uttale meg. Jeg tror den utviklingen vi ser er en realitet og et resultat av institusjonenes ambisjoner. Her må vi finne en balansegang, sier han.

ENTUSIASTISK: - Vi skal styrke vitensentrene og øke realfagsrekrutteringen, lover statsråden.

- Alle på Gløshaugen skal ikke bli ingeniører
Til høsten skal Kunnskapsdepartementet starte et prosjekt ved NTNU der ingeniørstudenter skal være leksehjelp i den videregående skolen. Håpet er å øke interessen for naturfag og at flere ingeniørstudenter får lyst til å bli lærere.

- Når det gjelder realfagsrekruttering, holder det ikke med bare ett tiltak. I juni kommer vi med en omfattende revidering av planene for hvordan man skal øke realfagsrekrutteringen, og det foregår mye positivt. På dette punktet er jeg veldig enig med min forgjenger. Vi skal blant annet styrke vitensentrene og øke kunnskapen på lærerhøgskolene, forteller Djupedal.

I tillegg skal tall inn i barnehagene for å stimulere barns nysgjerrighet, antall undervisningstimer i grunnskolen økes og etterutdanningen av lærere styrkes.

- Synes du NTNU har et ansvar for å utdanne realfagslærere?

- Ja. Jeg var for en liten tid tilbake på besøk hos realfagslektorutdanningen ved NTNU, og ble imponert. NTNU fikk nye studieplasser til dette, og jeg regner derfor med at tar ansvar. Alle på Gløshaugen skal ikke bli ingeniører. Noen av dem må bli lærere også.

Utelukker ikke lukking
Til tross for at det viktigste er å heve kvaliteten i norsk utdanning, vil ikke kunnskapsministeren gi NTNU tillatelse til å lukke sivilingeniørutdanningen. Søknaden fra Torbjørn Digernes om å innføre karaktergrensen fire i matematikk fra videregående for å komme inn på sivilingeniørstudiet, fikk blankt avslag.

Djupedal utelukker likevel ikke at noe kan skje på den fronten i framtiden.

KARAKTERGRENSESETTING: Djupedal utelukker ikke at NTNU kan få tillatelse til å sette krav til karakterer ved opptak til teknologiske studier.

- Grunnen til avslaget er at dette må settes i sammenheng med kunnskapsløftet. Det er en omfattende prosess, jeg ser ikke bort i fra at resultatet kan bli at man innfører krav i en eller annen form. Men vi skal evaluere kunnskapsløftet, og det er tross alt noen prosesser som må gjennomgås før vi kommer så langt. Jeg tror Digernes skjønner dette. Jeg registrerer rektors innvendinger mot vår avgjørelse, men vi skal komme tilbake til dette. Vi har bruk for å tenke igjennom alle mulige virkemidler.

Politikertrikset
Rådgiverne i baren rører på seg, kremter og sier forsiktig at nå er det to minutter igjen. Med 20 spørsmål igjen på blokka, er det mye som forblir usagt. Men ett siste spørsmål:

- Jeg så på TV forleden dag at forskjellige politikere fortalte om hvilke triks de bruker når de får et spørsmål de ikke vil svare på. Hva er dine triks?

Latter fra alle rundt bordet. Djupedal lener seg framover og smiler lurt.

- Da svarer jeg at det er institusjonenes ansvar.

Han ler en rungende latter.

På 30 sekunder forsvinner følget ut døren.

Samme kveld er det TV-debatt med Oddvar Stenststrøm om kvaliteten i den norske skolen. Øystein Djupedal har fremdeles den samme dressen på. Det er lange dager for Herr Statsråd.

Tekst Gøril Forbord
Foto Mentz Indergaard