Utredning til stryk
Svarene på styrets høringsbrev må være nedslående lesning for prosjektledelsen, da langt de fleste av høringsinstansene gir strykkarakter på så vel gjennomføringen som resultatet av utredningen.

Det er særlig risikoen knyttet til økonomien i prosjektet som får gjennomgå. Det faktum at verken Trondheim kommunes eller Statens bidrag er klarlagt i utredningen, vurderes jevnt over som en ytterligere svakhet og mulig risikofaktor.

Prosjektledelsen har identifisert to mulige partnergrupperinger, men flere av høringsuttalelsene konstaterer at en tredjeparts verifikasjon ikke foreligger.

JA til samlokalisering: Tore Lindmo, medisinsk teknologi.

NT-fakultetet bestilte uavhengig økonomivurdering
Samlokaliseringsprosjektet hviler som de fleste nå vet på at NTNU får realisert verdiene som ligger oppe på Dragvoll-jordene.

Et stridens eple i debatten har vært om hovedrapportens verdivurderinger av området holder stikk. Høringsuttalelsene sier nei.

I mange tilfeller er det mer eller mindre kvalifisert synsing som ligger til grunn for at man ikke stoler på utredningens økonomiske håndverk. Men noen har valgt en mer faktabasert løsning. NT-fakultetet har nemlig innhentet sin egen tredjepartsverifikasjon av tomteprisvurderinger på Dragvoll fra Rambøll-gruppen, som er Nordens største leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen bygg- og anleggssektoren.

Rambølls rapport antyder at økonomene i samlokaliseringsprosjektet har bommet med drøyt 600 millioner kroner i sine estimater for salg av Dragvollområdet.

Fagmiljøene ved Institutt for samfunnsøkonomi og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) er heller ikke enige i prosjektets økonomiske bunnlinje.

IØT går faktisk så langt som å advare om at ”alle medlemmer i styret har et selvstendig ansvar for ikke å inngå i beslutninger som kan ha langsiktige skadevirkninger for NTNU. I helt spesiell grad gjelder dette beslutninger som kan skape økonomiske vansker.”

JA ELLER NEI fra disse to, styreleder og rektor, vil nok ha en del å si for det endelige utfall av saken.

Frykter HiST-fusjon
Ved siden av økonomisk usikkerhet, er det frykten for å miste fokus på faglig utvikling som går igjen i høringsuttalelsene. Med få unntak betraktes samlokaliseringsprosjektet, slik det er blitt presentert gjennom rapporter, utredninger og utallige møter, som i direkte motstrid med visjonen om NTNU som et universitet i europeisk toppklasse innen 2020.

Den tette bindingen til Høgskolen i Sør-Trøndelag oppleves også som skremmende for flertallet, som med en eventuell organisatorisk fusjon av institusjonene frykter at NTNU blir et universitet med et regionalt, og ikke internasjonalt, nedslagsfelt.

Stor skepsis uttrykkes dessuten i forhold til byutviklingsaspektet ved samlokaliseringsplanene. Med unntak av instituttene under Fakultet for arkitektur og byggekunst, er det langt mellom de positive tilbakemeldingene på at NTNU skal bruke ressurser på bygging av en ny bynær campus og legge lokk over Elgesetergata.

Tverrfaglig skepsis
Argumentet om mer tverrfaglighet ved samlokalisering later ikke til å ha vunnet fram hos de hørte i særlig stor grad.

Det er stort sett bare Studenttinget som har latt seg overbevise om at hovedrapporten fra prosjektledelsen for NTNU 2020/HiST 2020 tilfredsstiller kravene styret la til grunn da de vedtok utredning av spørsmålet i februar 2005.

Onsdag 10. mai får vi se om studentenes stemme veier tungt nok for styret til å vedta samlokalisering av NTNU i Gløshaugen-området.

Av Kenneth Stoltz
Foto Arne Asphjell