SPØRREUNDERSØKELSEN NTNU 2020/ HIST 2020:
Klare råd til NTNU-styret (21.4.06, 06:10)

Intet nytt under samlokaliseringssolen: Ansatte sier nei, studentene sier ja.

Vårens dominerende sak ved NTNU engasjerer fortsatt både tilhengere og motstandere av samlokalisering. Først og fremst blant de ansatte, kan det se ut til. For studentenes respons på spørreundersøkelsen styret gikk ut med første helg i april, var ikke all verden å skryte av.

Hele 81,1 prosent av NTNU-studentene valgte å ikke delta i spørreundersøkelsen i forbindelse med en eventuell samlokalisering. Men de som svarte var stort sett positive til et mer bynært universitet.

SAMLOKALISERING har ingen betydning for NTNUs evne til å utvikle seg til et internasjonalt ledende universitet, sier flertallet av de ansatte som tilkjennegir sin mening på dette punktet i spørreundersøkelsen (søyle c). Fullstendig tallmateriale og figurforklaringer finnes på www.ntnu.no/2020.

Knapt 6000 svarte på undersøkelsen
Enkel hoderegning forteller at 18,9 prosent av de 18846 spørreskjemaene som ble sendt ut til studentene ble besvart.

Til sammenligning tok 54,8 prosent av 4755 ansatte seg tid til å respondere på de 36 punktene i styrets spørreundersøkelse.

I alt 2416 ansatte og 3557 studenter danner dermed grunnlaget i spørreundersøkelsen rektor skal sette seg inn i før han avgir sin innstilling til styret.

Både studenter og ansatte ønsker at NTNU må bli flinkere til å tilrettelegge for økt tverrfaglighet og bedre muligheter til å ta fag på tvers av campustilhørighet. Utvikling av nye studietilbud er også etterspurt.

Men det hersker uenighet mellom de to gruppene hvorvidt samlokalisering er det rette middelet.

Tallenes tale 1: Studentene
56 prosent av studentene mener at samlokalisering kan ha stor positiv betydning eller noe positiv betydning for NTNUs stilling i konkurransen om å trekke til seg dyktige studenter.

Hele 78,5 prosent av studentene mener at samlokalisering kan ha stor positiv betydning eller noe positiv betydning for NTNUs evne til å få opprettet nye studietilbud som kombinerer fag fra fagområder som i dag er geografisk atskilt.

73 prosent av studentene tror en samlokalisering i stor eller noen grad kan gjøre det lettere å benytte seg av eksisterende studietilbud innenfor humaniora og samfunnsfag for de som tar teknologistudier, og omvendt.

65,5 prosent av studentene mener at en samlokalisering vil ha stor positiv eller noe positiv betydning for det studentsosiale miljøet ved NTNU.

Drøyt halvparten av studentene mener at samlokalisering vil ha stor positiv eller noe positiv betydning for velferdstilbudet til studentene ved NTNU.

FLEST ANSATTESVAR FRA GLØSHAUGEN: 56 prosent av respondentene har Gløshaugen som hovedarbeidssted. 22 prosent hører til på Dragvoll, og like mange oppgir et annet hovedarbeidssted. Foto: NTNU Info/ Bård F. Gimnes

Vil plukke fag fritt
77 prosent av studentene mener NTNU må legge til rette for at det blir lettere for Gløshaugenstudentene å dra nytte av fagtilbud fra humaniora og samfunnsfag. Like mange ønsker en tilrettelegging for Dragvollstudentene til å kunne følge teknologiske og naturvitenskapelige emner.

63 prosent av studentene er helt eller delvis enig i at en samling av NTNU i området ved Gløshaugen vil være positivt for aktiviteten og det sosiale livet i bysentrum. Nesten like mange tror at samlokalisering vil være lite gunstig vurdert ut fra trafikkmessige forhold.

43 prosent av studentene tror at NTNU i stor eller svært stor grad vil være tjent med samlokalisering i området rundt gløshaugen.

21 prosent mener NTNUs framtidige utvikling i stor eller svært stor grad er best tjent med en tocampusmodell, finansiert gjennom salg av tomter og bydelsutvikling på Dragvoll.

23 prosent er i stor eller svært stor grad av den oppfatning at NTNUs framtidige utvikling sikres best ved å fortsette i en tocampusmodell, og bygge ut Dragvoll ved hjelp av mulige framtidige byggebevilgninger over statsbudsjettet.

Tallenes tale 2: De ansatte
Som nevnt ser mange ansatte, i likhet med studentene, at en samlokalisering kan øke studentenes muligheter til å dra nytte av fagtilbud fra humaniora og samfunnsfag i teknologistudiet, og omvendt.

De ansatte følger også studentene i antakelsen om at det studentsosiale miljøet kan få et oppsving ved en samlokalisering. Men utover det ser de ansatte jevnt over få fordeler ved å samle universitetet rundt Gløshaugen/Tempe/Valgrinda.

Kun 18 prosent er uenig i at salg av Dragvoll vil begrense NTNUs utviklingsmuligheter på sikt. 80 prosent er helt eller delvis enig i at en samling av NTNU vil være lite gunstig, vurdert ut fra trafikale forhold.

Hovedtendensene i spørreundersøkelsen for de ansatte gjenspeiler argumentene og tendensene fra høringsuttalelsene: et stort flertall mener den økonomiske risikoen i milliardprosjektet er uakseptabel.

Bare hver femte ansatt mener at en samlokalisering i stor grad eller svært stor grad vil være tjenlig for NTNUs framtidige utvikling. Rådet som flertallet av universitetets ansatte formidler til sitt styre gjennom spørreundersøkelsen, er en videre utvikling av tocampusmodellen.

Tallmaterialet fra spørreundersøkelsen vil for øvrig bli analysert av NIFU-STEP. Deres rapport vil først være klar fredag 5. mai.

Av Kenneth Stoltz