LESERBREV

Allan Krill: Ansatte uvant med universitetskonkurranse (23.4.06, 08:04)

"NTNU-ansatte har ikke tillit til ledelsen" var den stygge overskriften i Adressa. Dramatisk for Adressas lesere, men ved NTNU er vi vant med det. Tre professorer på rad har trosset sine tidligere kolleger når de er blitt rektor. Har de mistet grep? Slett ikke. De har laget upopulære agendaer fordi de fikk mer innsikt i universitetskonkurranse etter å ha satt seg inn i rektorjobben.

Norge har ingen tradisjon med universitetskonkurranse. Rangeringer har ikke vært aktuelt. NTH hadde ingen konkurrenter i landet, og norske universiteter tenkte ikke særlig på rekruttering. Universitetene fikk de fleste ansatte og studenter fra egne regioner. "The only show in town. Take it or leave it." Disse forholdene har nå forandret seg noe, men langt mer konkurranse vil komme.

I USA studerte jeg på to eliteuniversiteter, ett som var splitter nytt og ett som er urgammelt. På begge steder fikk jeg mye innsikt i universitetskonkurranse. Denne erfaring gir meg andre meninger om samlokalisering, og derfor skriver jeg så mange leserbrev, selv om det tar tid og energi fra min forskning og boken jeg holder på å skrive. Jeg er stresset på tidsforbruk, på samme måte som mange andre NTNU-professorer som har ofret av sin forskningstid de siste 11 årene. Alt dette fordi "omeletten" fortsatt ikke er blitt laget etter at "eggene" ble knust i 1995.

Omelett av hele påskeegg
Knuste egg, som Jørgensen minte oss om, var et interessant metafor. La meg ta det litt videre. Hvis man vet hvordan, kan man blåse ut egg og lage omelett med det verdifulle eggeskallet i behold. Dessverre prøvde ikke NTH-professorene å få dette til. De kunne videreført NTH-varemerket innenfor et breddeuniversitet. Men etter mange år med at NTH og AVH insisterte på å holde seg hel, ble det krise til slutt, og staten fant det nødvendig å knuse eggene. Hvis det ikke snart blir en utsøkt omelett, er jeg redd for at staten vil lage en hurtig eggerøre av NTNU, sammen med HiST.

Hvordan kan NTNU bli eliteuniversitet? Tenk på fotball. Man kan ikke ha en eliteserie uten å ha en førstedivisjon. NTNU og HiST vil kunne utgjøre disse to nivåene. NTNU bør sikte på å bli Norges eliteuniversitet. Vi blir kjent for top internasjonal kvalitet innen doktorgradsprogrammer, forskning, forskningsbasert undervisning, publisering og nytenking. Webinformasjon og undervisning blir hovedsakelig på engelsk. HiST forblir en høgskole, i nært samarbeid med lokale skoler, arbeidsgivere, og med NTNU. HiST vil stortrives med sin veldefinerte rolle, og vil ikke misunne oss eller konkurrere med oss.

Akademisk sortering
Studenter av alle kvaliteter og interesser (unntatt jus) vil trygt kunne søke seg til universitetsbyen Trondheim. På NTNU vil det finnes hovedsakelig helmotiverte heltidsstudenter. Andre vil finnes hovedsakelig hos HiST. I USA er det mange steder der elite statsuniversiteter med internasjonalt kjente navn har nært samarbeid med gode høyskoler med lokalrespekterte navn.

Det er Berkeleys måte å oppnå den øverste plassen på rangeringslisten over verdens tekniske universiteter. Det er godt gjort av Berkeley, et breddeuniversitet med det samme beskjedne statlige budsjett som andre i California, og uten ordet technology i navnet sitt.

Sorteringssamfunn er et belastet begrep, men jeg kjenner ikke et bedre ord for det. Fagområder og ansatte som ikke deler NTNUs interesse for internasjonalisering og forskning vil sorteres under HiST. Tilhørighet og trivsel blir like høyt på både NTNU og HiST, fordi begge uavhengige institusjoner er skreddersydd folk og faglige mål.

Langsiktig investering
Som mange andre, er jeg bekymret for at NTNU ikke vil ha nok penger til samlokalisering. NTNU burde kunne ta opp lån for en så viktig langsiktig investering. Men det er ikke lov for norske universiteter å ta opp lån, selv for en meget trygg økonomisk investering.

Et samlet universitet vil spare penger på sikt. En halv milliard bare i bussutgifter over hundre år, og det er ikke medregnet at tid er penger.

Hvis styret mener at dagens økonomi ikke er tilstrekelig til å sette i gang, håper jeg at samlokalisering kan vedtas allikevel. Når saken er avgjort, kan man lete etter bedre økonomiske løsninger. Da vil denne belastende debatten ta slutt, og jeg og mange andre kan bruke mer av vår tid til forskning.

Allan Krill
Dragvoll.com