LESERBREV

Allan Krill: Spørreundersøkelser er ikke markedsundersøkelser (24.4.06, 14:05)

Jeg savner en markedsundersøkelse, noe som ikke ble foretatt. Den skulle spørre aktuelle kandidater, folk som ennå ikke er tilknyttet et universitet, for å finne ut om et samlokalisert NTNU ville vært mer attraktivt for dem.

De to spørreundersøkelsene som ble foretatt av Adresseavisen og av NTNUs styre var nokså like. Undersøkelsene ble ønsket nettopp for å vise at det store flertallet av NTNU ansatte ikke er på linje med ledelsen.

Adressa foretok sin spørreundersøkelse for å få blest om en sak som er pinlig for NTNU og dermed god avislesestoff.

Styrets spørreundersøkelse var ønsket av de ansattes representanter, de som ble valgt inn i styret nettopp fordi de hadde bestemt seg på forhånd mot samlokalisering. For disse fire styremedlemmer, mer enn noen andre, har det gått prestisje i saken.

Nå har vi de forskningsresultatene som ble bestilt. Beskjed til alle skal være at de ansatte krever tocampusløsningen. De fleste studenter giddet ikke å svare. De liker ikke å tenke på hvordan ting kunne heller ha blitt, når det ikke kan bli slik for dem.

Forutsigbare resultater
Resultatene av disse spørreundersøkelsene var ganske forutsigbare. Selvfølgelig vil folk flest ikke ønske seg flytting, forandring og usikre fremtidsplaner. Folk har det bra som de har det.

Hvilke firmaansatte vi svare: "Vi har jobbet har i mange år, men det er helt greit at vårt trygge og kjente arbeidssted flyttes og forandres"? Hvilke kjøpesenterkunder vil svare: "Jo, vi handler her, men dette kjøpesenter mangler noen butikker vi trenger."?

I en markedsundersøkelse, som ikke ble bestilt, kan man ikke spørre dem som allerede jobber og studerer ved universitetet, og er i grunnen ganske fornøyd. Man kan heller ikke spørre konkurrentenes ansatte og studenter, fordi de blir urimelig kritisk, ettersom de er vant til andre forhold.

I en markedsundersøkelse, spør man potensielle studenter og ansatte, de som vi ønsker skal søke seg til NTNU. Deres svar hadde gitt de mest nyttige opplysninger om saken.

Men det er spørs om det er så mange i styret som er åpen for nye opplysninger i nettopp denne saken. Jeg tror at det er tusen underskriftsansatte som ikke er det. Og jeg selv er ikke det. Slik er nokså vanlig i universitetspolitikk, og med mye annet i verden forøvrig.

Allan Krill
Dragvoll.com