LESERBREV

Asbjørn Rolstadås: Tidligere rektorer og samlokalisering nok en gang (24.4.06, 22:38)

Tidligere rektor Eivind Hiis Hauge forsvarer samlokaliseringstanken gjennom et innlegg i Universitetsavisa 18. april. Den som trosser advarselen mot å lese et innlegg fritt for polemiske kvikkheter, finner et sterkt forsvar for tverrfaglighet.

Hiis Hauge henviser til en marsjordre om breddeuniversitet basert på tverrfaglighet. Som en av de som var med på utredningen av NTNU, deler jeg hans syn på mulighetene for innovasjon gjennom samspill mellom teknologi, samfunnsfag og humaniora.

Hiis Hauge gir selv mange eksempler på at NTNU har oppnådd mye her, f. eks gjennom de tverrfaglige satsningsområdene. Han er også inne på at tverrfaglighet ikke nødvendigvis krever samlokalisering. Og her er vi, etter min oppfatning, ved sakens kjerne.

Det er svært mange andre virkemidler som kan benyttes for å skape tverrfaglighet enn å lage en samlet campus. Alle er nok enig i at en samlet campus har bedre forutsetninger for utvikling av tverrfaglighet enn en delt løsning. Spørsmålet er om det er verdt ”prisen” i form av å fjerne strategisk fokus fra å skape kvalitet i utdanning og forskning til å drive byggevirksomhet og byutvikling.

Selv med de eksisterende planer vil vi ikke få en fullt ut samlokalisert løsning. De marine fagene vil fortsatt ligge på Tyholt, og det geografiske spennet i en campus som strekker seg fra Kalvskinnet til Sorgenfri og inkluderer Øya og Tyholt, blir uansett så stor at de ulike delene ikke nås i vanlig gangavstand. Dette bildet forsterkes av den planlagte løsningen med ”Dragvollfagene” på Øya og ”Gløshaugfagene” uendret på Gløshaugen, men med HiST integrert.

Tverrfaglighet er ikke en vitenskap i seg selv. Tverrfaglighet krever sterke faglige miljøer med vilje tilsamarbeid og respekt for hverandre. For å skape tverrfaglighet må NTNU satse på kvalitet. Jeg er enig i tverrfaglighet er myndighetenes marsjordre. Men det er ikke det samme som breddeuniversitet. Breddeuniversitet er vanskelig forenlig med kvalitet.

Kvalitet bygger på vitenskapelig tradisjon. Dette er en universitetskultur som er forskjellig fra (og bør være forskjellig fra) den mer praktisk rettede kultur som vi finner i høgskolesystemet. Derfor er det viktig at HiST ikke integreres i NTNU.

Ønsker man å unngå det, må ikke HiSTs teknologidel veves tett inn i NTNUs teknologidel på Gløshaugen. HiST og NTNU kan gjerne være lokalisert nær hverandre og dra fordel av felles utnyttelse av laboratorier, men en full integrasjon undergraver målsetningen om å bli et av Europas ti beste teknologiuniversiteter.

Hiis Hauge snakker om nedlatende tone til studentene. At studenter og lærere har forskjellig oppfatning, er ikke det samme som å være nedlatende. Uten tvil er studentene en vesentlig faktor for å oppnå kvalitet. Hiis Hauge viser selv en tilsvarende nedlatende tone overfor de ansatte når han snakker om de 1000 som har bestemt seg uten å lese innstillingen. Dette er en grov undervurdering av NTNUs vitenskapelige personale.

Samlokaliseringssaken er trolig den største avgjørelsen NTNU tar i dette århundre. Jeg tror at både studenter og ansatte har satt seg godt nok inn i saken til å kunne ha en kvalifisert oppfatning.

Vi trenger å bruke de strategiske ressursene på kvalitet fremfor byggevirksomhet og byutvikling, og vi må stoppe integreringsprosessen mot HiST. Kanskje det hadde vært en ide å spørre næringslivet til råds, som jo tross alt skal ansette de teknologene NTNU utdanner innenfor hovedprofilen.

Asbjørn Rolstadås