LESERBREV

Tore Undeland: Studentene taper på samlokalisering (27.4.06, 09:56)

NTNU sin strategi bør være å forberede seg på slanking, og ikke sløse penger på flytting som ikke gir gevinst, skriver innsenderen.

Jeg kjenner mange av de fremragende universitetene i verden fra innsiden, også noen som har budsjett langt over NTNU sitt. I tillegg til opphold slike steder, er den beste kilden til hvordan de egentlig fungerer en god kontakt til studentene som har tatt ett år av studiene sine ved et utenlandsk universitet. Hvor ofte ser de professoren?

Jeg har hatt svært mange studenter ute for ett år, og helt entydig har jeg 100 prosent fått tilbakemeldingen at studiemessig og faglig ville året vært bedre anvendt på NTNU. Selvsagt er det andre faktorer ved å være ute, så jeg fraråder aldri et slikt uteår.

I 3,5 år har jeg vært deltidsprofessor på Chalmers i Gøteborg. Ressursene der per ansatt eller per student er langt under NTNU. Og dette fanges opp av stortingsmenn og av Finansdepartementet: Hvorfor skal NTNU ha det så mye bedre enn de fleste universitetene i verden?

Ved NTNU har vi mange professorer per fagområde. En reduksjon av bevilgingen til NTNU kan ganske så nærliggende brukes til vårt universitets-sykehus, som ett av mange eksempler på gode formål for alternativ bruk.

Eneste grunnen til at vi skal beholde våre bevilgninger er at en krone ekstra til NTNU vil på sikt gi to kroner ekstra skattemidler som kan brukes for eksempel til sykehus. Da må vi ha kvalitet og bruke våre midler meget effektivt.

NTNU sin strategi bør være å forberede seg på slanking, ikke å sløse med penger på flytting som jo ikke gir gevinst.

ETH i Zürich er det tekniske universitetet i Europa med best budsjett. Innen elkraft reduserer de likevel nå antall professorer fra 3 til 2. Disse to har det travelt, de har flere PhD-studenter enn våre 10-12 professorer ved Elkraft på NTNU.

Det er modig å klandre ?amatørene? som beregner meget konservativt at flyttingen vil bli mye dyrere enn prosjektorganisasjonen hevder. Jeg husker et intervju i Universitetsavisa på papir med utbyggingsorganisasjonen av RiT-lækkert - det haglet med overfladiske fyndord (av type som ikke kan verifiseres i ettertid), mens ordene budsjett, brukermedvirkning og nøkternhet manglet. Og selvsagt ville sentermodellen gi et billig sykehus, både i bygging og drift.

Det var den gang. En liste over alle legene som ikke har nådd frem med sine argumenter og som nå har forlatt sykehuset eller i frustrasjon gått fra lederstillinger til stillinger uten ansvar sier alt. Tro var viktigere enn kunnskapsbaserte og analytiske utredninger, den gang som ved samlokaliseringen.

I debatten kommer det klart frem at det er ingen sammenheng om et universitet har én campus eller flere og dets rangering. Tverrfaglighet og samarbeid mellom fjerne fagområder fremmes av prosjekter og budsjett.

Viktigere enn samlokalisering er tverrfaglige programmer som eksempelvis SFFE, Senter For Fornybar Energi, med strategiske forskningsfelt innen vindkraft og bølgekraft. I de senere årene er det utviklet noen slike flotte tverrfaglige satsninger på NTNU med samarbeid mellom Gløshaugen og Dragvoll. Og vi skulle hatt flere.

Jeg sender nå en student til ETH for studieåret 2006/07. Tilbakemeldingen fra henne vil dessverre komme for sent. Men Internasjonal avdeling i samarbeid med studentorganisasjonene bør kunne systematisere tilbakemeldinger fra studenter som har vært et år ute. På denne måten vil informasjon fra studentene være basert på fakta. Det vil si fakta som fremmer kvalitet og tverrfaglighet innen stramme budsjettrammer. Slik at vi unngår å bli ?Det tapende universitet?.

Tore Undeland