Arnstad bidro til rektors beslutning (28.4.06, 06:30)

Rektor innrømmer at han har vært i tvil om hvilken anbefaling han skulle gi styret i campusspørsmålet. Kløktige råd fra styreleder Marit Arnstad var utløsende for den strategi han nå har valgt.

Ved første øyekast kunne rektor Torbjørn Digernes sin støtte til samlokalisering virke som et i beste fall modig, i verste fall direkte uklokt valg, på bakgrunn av de klare tilbakemeldingene i disfavør av milliardprosjektet fra såvel høringsinstanser som økonomisk ekspertise.

Men selve innstillingen fra rektor demonstrerer et politisk grep som kan dra NTNU opp av den økonomiske hengemyra mange frykter en samlokalisering vil representere, og som spiller ballen over til departementet.

MEDIEKJØR kan nok rektor vente seg de nærmeste dagene. Universitetsavisa slapp til like etter Midt-Nytt, og fra rektors skjerm lyste et Elgeseterscenario med læringssenter. Foto: Arne Asphjell.

Forankre i vedtak, ikke løfter
- Jeg vaklet i valget til over helga, sier rektor Torbjørn Digernes, som virker lettet over at han har tatt sitt valg og oppsummert Det Store Samlokaliseringsspørsmålet i form av en innstilling til styret. Positive søkertall bidrar nok også til at vi møter en rektor i løftet stemning.

- Men tåka blåste vekk, sier han, og avslører at det var i samtaler med styreleder Marit Arnstad at han fikk det klarsyn som skulle til.

Rådet fra den politiske ringreven Arnstad var at vanskelige avgjørelser må forankres i vedtak, ikke i løfter. Derfor er rektors forslag at et vedtak om samlokalisering gjøres betinget med to viktige mål for øye:

Vil forplikte myndighetene
Staten må forplikte seg til å bidra til finansieringen av læringssenteret, og den første bevilgningen til dette må komme allerede til høsten i budsjettet for 2007, og følges opp i 2008.

– Vi får testet om det er vilje hos staten til det nasjonale løftet dette vil være, mener Digernes, som også ber Kunnskapsdepartementet om de 60 millionene som behøves for å drive utredningen og prosjektorganisasjonen videre.

- Vi vil ikke eksponeres for mer risiko når det gjelder midler til prosjektet. Det er lite aktuelt for NTNU å bruke mer penger til dette formålet uten at det er politisk vilje til det. Og med vilje må det følge bevilgninger.

- Hvis ikke støtten kommer, stopper vi prosjektet, fastslår rektor.

- Vi vil for enhver pris ikke ende i samme båt som psykiatrisenteret ved St.Olavs Hospital, forklarer Digernes.

- Jeg ser en vei fremover som tester muligheten for at vi kan få dette til, oppsummerer rektor. – Vi har konkrete sjekkpunkter underveis der vi får bekreftet om vi har den politiske støtten vi er helt avhengig av.

- Det andre er at vi må gjennomføre prosjektet på en slik måte at HiST ikke blir forsinket eller skadelidende. Deres husleieportefølje på 112 millioner kroner i året er viktig for prosjektets substans.

Holder tocampusmuligheten åpen
Og så legger han til at tocampusløsningen fortsatt står åpen om det skulle svikte på noen av sjekkpunktene.

- Dette betyr at du nærmest stiller kabinettspørsmål til departementet - tror du kunnskapsministeren bifaller denne strategien?

- Han blir kanskje ikke glad for dette, men for oss vil det være umulig å vente i to år på en avklaring, repliserer Digernes.

- Høringsuttalelsene var alt overveiende skeptiske til samlokalisering. Hvordan tror du forslaget vil bli mottatt av universitetsbefolkningen?

- Jeg har ingen intensjon om å lure gjennom en løsning som ikke har støtte i miljøet. Jeg har lest og registrert alle høringsuttalelsene. Innvendingene går stort sett på to forhold: Feil ressursbruk og økonomisk usikkerhet.

- Når det gjelder det siste mener jeg vi avklarer dette ved å slå klare nabber ned i bakken. Vi kan håndtere den økonomiske og markedsmessige usikkerheten ved å avklare usikkerhetene i tide. Vi skriver ikke kontrakt med en eventuell utbyggingspartner uten at vi vet nøyaktig hvor NTNU ender økonomisk. I det øyeblikket en avtale signeres, vil vi i samme øyeblikk ha full oversikt over prosjektøkonomien – for mulig risiko er da i hendene på partnergrupperingen.

- Jeg ser også at et stort flertall av de ansatte ved NTNU frykter feil ressursbruk og et langvarig feil fokus hos ledelsen. Dersom prosjektet kun var knyttet til læringssenterideen, ville jeg vært helt enig i dette. Men her har vi potensial til å skape noe som virkelig bringer oss fremover, og den sjansen må vi prøve ut etter min mening.

ENGASJERT: Spesialiserte bedriftsklynger gir vekstkraft, og Trondheim har muligheten til å få dette til, mener rektor Digernes. Foto: Arne Asphjell.

Kalvskinnet uaktuelt
- Du har også vært hos Colonialmajor Reitan og fått presentert hans visjoner for byen. Kan universitetet få plass i kunnskapshjertekammeret han skisserer?

- Nei, universitetet har ikke noe å gjøre på Kalvskinnet, med unntak av de aktiviteter vi allerede har der og de spennende planene om en kunnskapsgate som skisseres i Faros-prosjektet.

- Jeg benyttet anledningen til å utfordre Reitan – vi må jo ha noe å leve av i denne byen sa jeg, og fremhevet behovet for kunnskapsbasert næringsvirksomhet som en viktig del av totalbildet.

En glødende rektor
Det er tydelig at rektor er blitt ganske oppglødd av alt tankearbeidet og visjonene han har balet med i det siste, og nå er han ”on a roll”:

- Trondheim siler en stor mengde talentfull ungdom gjennom fingrene, og det ligger innmari godt til rette for å skape spennende næringsvirksomhet med utgangspunkt i det.

- Det er viktig å skape klynger av bedrifter og ekspertise som gir vekstkraft. Dette blir et eget økosystem der bedrifter vokser og dør, men bedrifter som dør gjødsler de andre ved at de tar opp i seg restene. Vi ser allerede gode tendenser til slike klynger, bl.a. innen instrumentering for maritime anvendelser – Autronica og Oceanor for eksempel - og IKT, der søkemotorteknologi har fått godt fotfeste i Trondheim.

- Jeg fikk inntrykk av at Reitan også tok innover seg dette, jeg hører han tok det opp i møtet med NHO, konstaterer han.

Av Arne Asphjell og Kenneth Stoltz