MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

NTNU 2020/ HIST 2020:
Prosjektøkonomien under lupen (28.4.06, 11:23)

De økonomiske beregningene i samlokaliseringsprosjektet er gjennomgått av Terramar. Her følger sammendraget fra konsulentselskapets tredjepartsverifikasjon.

Terramar har på oppdrag fra NTNU 2020/HiST 2020 gjennomført en betenkning knyttet til den totaløkonomiske analysen for prosjektet.

I oppdraget er det fokusert på vurdering av usikkerhet knyttet til prosjektets investeringskostnader i nybygg og infrastruktur, planlagt finansiering, samt til gjennomføringsmodell.

Med usikkerhet menes her både muligheten for oppside (lavere kostnader og høyere inntekter) og nedside (risiko for motsatt utfall).

PÅPEKER ØKONOMISK USIKKERHET: Terramars tredjepartsverifikasjon antyder at risikoen er undervurdert, og mulighetssiden overvurdert for samlokaliseringsprosjektet.
Foto: NTNU Info/Fjellanger Widerøe Foto AS
Fokus på kritiske områder
Det er gjennomført intervjuer med nøkkelpersoner i prosjektet, med Trondheim kommune og rådgivere. I tillegg er relevante prosjektdokumenter gjennomgått. Oppdraget ble igangsatt medio mars, og er gjennomført på om lag en måned.

På grunn av begrenset tid er hovedvekt lagt på kvalitative og noen kvantitative vurderinger av foreliggende materiale. Terramar har valgt å fokusere på de usikkerhetsområder som antas å være de mest kritiske. Disse er:

  • Investeringskostnader i nybygg. Den største usikkerheten ved investeringskostnadene er etter Terramars vurdering knyttet til de arealbehov som skal dekkes. Arealusikkerheten er ikke inkludert i prosjektets egen usikkerhetsanalyse.

    Prosjektets forutsetninger om arealbehov for HiST tilsier en vesentlig mer effektiv arealbruk enn i dag, og måloppnåelse vil kreve effektiv prosjektgjennomføring og klare forusetninger for arealbruk i driftsfasen.

    For å redusere usikkerheten knyttet til arealbruk for HiST og NTNU, anbefales gjennomført nærmere vurderinger av effekten av samlokalisering og tilpasning av eksisterende lokaler.

    Når det gjelder enhetskostnader pr m² nybygg, synes prosjektets estimater å være på et sammenlignbart nivå som referanseprosjekter. Det er knyttet usikkerhet til forutsetninger om inventar/utstyr, tomter og parkering, og enkelte forhold bør avklares/tydeliggjøres.

    Samlet usikkerhet knyttet til investeringskostnader vurderes av Terramar å være vesentlig større enn prosjektets rapport viser.

    For optimistiske forventningsverdier

  • Salg Dragvoll og Jakobsli. Ulike estimater viser relativt stor spredning i vurdering av eiendomsverdiene. Vesentlig usikkerhet er knyttet til utbyggingsvolum og –takt, samt framtidig boligmarked.

    Samlet synes usikkerheten knyttet til eiendomsverdiene undervurdert, og forventningsverdiene kan synes optimistiske.

  • Gjennomføringsmodell. Prosjektets gjennomføringsmodell er blant annet valgt for å muliggjøre samlokalisering for NTNU og HiST i ett prosjekt, i en situasjon med manglende mulighet for tradisjonell finansiering.

    På enkelte områder innebærer modellen samarbeidsformer og kontraktsformer det er liten erfaring med i Norge. Skissert gjennomføringsmodell vil kunne ha vesentlig innvirkning på prosjektets sluttresultat der internasjonale erfaringer viser potensiell oppside.

    Samtidig påpeker Terramar at modellen medfører vesentlig prosessusikkerhet som følge av liten erfaring.

  • Den finansielle analysen. I prosjektets oppsummerte økonomiske analyse mangler enkelte inntekts/-kostnadsposter (tomtekjøp/feste). For en del poster er det ikke modellert usikkerhet der dette er relevant. Dette gjelder for eksempel framdrifts-usikkerhet, korrelasjoner mellom usikkerhetselementer og arealusikkerhet (nybygg).

    Usikkerheten i prosjektet er undervurdert
    Prosjektets nåverdiberegninger er basert på usikkerhetsanalyse og risikofri rente, en tilnærming det er lite erfaring med i denne type analyser, skriver Terramar. Analysen viser positiv nåverdi for utbygger i nesten hele usikkerhetsspennet.

    Terramar har gjennomført en overordnet analyse basert på tradisjonell tilnærming til risiko og avkastningskrav fra en privat aktørs perspektiv. Denne analysen viser en vesentlig lavere og negativ nåverdi.

    Terramar stiller derfor spørsmålstegn ved om prosjektet fremstår så lønnsomt for utbygger som rapporten tilsier.

    Prosjektets utredninger og analyser bygger på endel fastlagte forutsetninger som det er knyttet usikkerhet til. Enkelte av disse forutsetningene framstår som begrensende så tidlig i prosjektet.

    Eksempelvis burde finansieringsløsninger drøftes bredere på et så tidlig stadium.

    Terramar har kommentert at beslutningstakere i prosessen og øvrige aktører i liten grad vil ha forutsetninger for å tolke resultatene av de totaløkonomiske analysene som er gjennomført, basert på den metodikk som er valgt for analysene, og slik resultatene er presentert.

    Oppsummert mener Terramar at usikkerheten er undervurdert, og at dette i større grad gjelder på risikosiden enn mulighetssiden.

    Uenig med Terramar
    Prosjektledelsen for NTNU 2020/ HiST 2020 er ikke helt enig i Terramars vurderinger, og har forfattet en kommentar til Terramars betenkning. I dette skriftet kritiseres flere av forutsetningene Terramar legger til grunn i tredjepartsvurderingen:

    - I utredningen er det ikke forutsatt noe nivå for risikoaversjon/prising av risiko. Målet har vært å fremstille et objektivt bilde av potensialet for verdiskaping/lønnsomhet som ligger i prosjektet, skriver prosjektledelsen.

    - Risikoholdning påvirker ikke de reelle verdiene, men påvirker partenes holdning i forhandlingssammenheng, og villighet til å realisere prosjektet.

    - Terramars vurderinger adresserer ikke reelle verdier, men er spekulasjoner knyttet til risikoholdning og verdioppfatning i forhandlingssammenheng. Ved beslutning om videreføring vil prosjektet utvikles i en trinnvis prosess, der en gradvis ytterligere vil avklare prosjektets bærekraft og aktørenes villighet til realisering, står det å lese i den 14 sider lange kommentaren fra prosjektledelsen for NTNU 2020/ HiST 2020.

    Av Kenneth Stoltz

    Hele betenkningen fra Terramar
    Prosjektledelsens kommentar til Terramars rapport
  •