LESERBREV

Nils A. Baas: Keiserens nye NTNU (28.4.06, 16:19)

Ved NTNU er Ledelsen nå i gang med å diskutere og planlegge hvordan man i 2020 skal bli å finne blant Europas ti fremste tekniske universiteter. Det er ambisiøst, men et interessant mål å streve mot. Om man setter seg høye mål, må man også være villig til å finne den vanskelige vei som fører dit, og så følge den.

Det må være helt klart at om man vil utvikle NTNU til et universitet på høyt internasajonalt nivå, så er det primært forskning det må satses på. Som en konsekvens av denne vil og bør undervisning på høyt nivå følge, og det samme gjelder også formidling.

Disse tre komponentene er i dag de helt essensielle aktiviteter på et velrenommert universitet uansett hvor i verden man er. Det er disse tre komponentene som utgjør hva jeg vil kalle universitetets SJEL, og det er den man må satse på å utvikle frem mot 2020 om man vil nå de ambisiøse mål!

Det synes for meg som om Ledelsen ved NTNU ikke helt har fattet dette, siden de gjør Samlokalisering til et hovedpoeng i prosessen frem mot 2020. Dermed oppstår en etter min mening total avsporing av debatten og planleggingen. Nå blir det en debatt om bygninger, byplanregulering, trafikk, velferdstiltak, kafeliv etc. Alt sammen vel og bra, men alt dette dreier seg om hva jeg vil kalle universitetets KOSMETIKK, og det fjerner debatten og aktiviteten fra det som virkelig er vesentlig.

Det som er så bemerkelsesverdig i denne situasjonen er at kosmetikken pådyttes dem som arbeider med sjelen, mens det jo burde være omvendt. Samlokalisering vil uansett ta enormt med tid, penger og krefter bort fra det som er de vesentlige universitetsoppgaver, og uten å bidra vesentlig til disse på lang sikt.

Tverrfaglighet vil blomstre hevdes det, men antagelig stort sett av folk som aldri har drevet med forskning. For tverrfaglig samarbeid er nok faglige profiler og personkjemi viktigere enn samlokalisering.

Jeg vil derfor inderlig håpe at NTNUs styre i mai vil innse dette og avslutte det pågående kosmetikkprosjekt, og istedet initiere et nytt prosjekt til fremme av de sjelelige verdier. Skal så skje, må nok den nåværende administrative ledelse skiftes ut, og erstattes med en som har sans for å utvikle og støtte disse essensielle verdier! Dermed kan oppmerksomheten igjen fokuseres mot forskning, undervisning og formidling. Etter min mening står Styret her overfor et viktig verdivalg.

Det er klart at kosmetiske behov som kommer innenfra kan være viktige og legitime. Det vi ser idag er at disse nesten skapes for å løse byplanleggernes problemer og tilfredsstille private investorer som står og sikler som sultne gribber etter grove fortjenester. NTNU har fått forbausende mange nye ”venner” i det siste. Her må NTNUs styre våkne opp, og tenke på hva som fremmer NTNUs sjel. Det er ikke NTNUs oppgave å løse byens problemer.

Når en situasjon med flere alternativer skal utredes, bør en forvente at dette skjer på en objektiv og likeverdig måte. Det hevdes at der kun er to alternativer, men der er jo tre: Samlokalisering, to-campus med delvis salg av Dragvoll og to-campus UTEN noe salg av Dragvoll.

Utredningene som nå legges frem, virker som bestilte partsinnlegg av Ledelsen. Manglende objektivitet og store usikkerheter gir liten grunn til tillit. Her burde man gitt flere uavhengige konsulentfirmaer i oppgave å utrede hvert sitt alternativ. Da kunne vi hatt et objektivt beslutningsgrunnlag. Det er blitt hevdet at om man får en samlet campus nær sentrum, så vil det bli lettere å tiltrekke utenlandske toppforskere som liker storbyliv. Jeg tror nok folk med slike tilbøyeligheter vil holde seg langt unna Trondheim, men der finnes toppforskere som elsker nærhet til natur og friluftsliv. For disse kan NTNU representere et eldorado hvor de gjerne vil arbeide, og kanskje især på en så vakkert beliggende campus som Dragvoll.

Det er viktig å ha et edruelig forhold til hva som er NTNUs sterke sider.

La oss beholde de to campuser, men prøv heller å bedre kommuniksjonen mellom dem. ”Det enkleste er ofte det beste” er jo god trøndersk kremmerfilosofi, og kanskje til og med Odd Reitan vil spandere en gondolbane mellom Gløshaugen og Dragvoll – selvsagt med stopp på både 7-Eleven og Rema1000! En sikker suksess – for sier K-majoren på Lade hopp, da hopper både det finansielle og politiske miljø i byen.

Jeg vet nesten ikke om et universitet som ikke på et eller annet tidspunkt har lidd av arealmangel. Tenk da Universitetet i Oslo flyttet til Blindern. Her mente man å ha arealer for all fremtid. I dag bygges det på Gaustad!

Noe av det verste med samlokaliseringsplanene er salg av hele eller deler av Dragvoll. Her har en virkelig arealer for fremtiden! Uansett hva man bygger nede i byen, så sell ikke en kvadratmeter av Dragvoll! Det er en del av arvesølvet til fremtidige generasjoner som vi må ta vare på.

Ledelsen lanserer samlokalisering som veien frem mot et eliteuniversitet i 2020. Man skal være nokså naiv om man ikke ser at samlokalisering med HIST om kort tid også vil medføre full sammenslåing. Dette vil etter min mening være en ulykke for NTNU og bety et farvel til målet om å bli et universitet på høyt internasjonalt nivå. I stedet vil man få et stort regionalt breddeuniversitet for Midt-Norge. Er det det man ønsker seg?

Om jeg hadde vært rektor ved Universitetet i Oslo, ville jeg sett på dette som en kjærkommen gavepakke fra NTNU. Det vil da være fritt frem for landets eneste eliteuniversitet i Oslo med god trøndersk hjelp! Det kan da lett skje at ny og moderne teknologi blir sentrert i Oslo og Stavanger, mens NTNU står med nisselua i hånden og tar hånd om gammel og traust teknologi.

Ingen organisasjon er tjent med vedtak som skaper sterk intern splittelse og uro. Det vil et samlokaliseringsvedtak gjøre.

Der er fortsatt håp, men da må Styret gripe fatt i situasjonen, så fokus skiftes snarest. Ellers kan det gå veldig galt, og den ambisiøse målsetting frem mot 2020 vil gå fullstendig i vasken.

Det vil være tragisk om vi opplever at når rektor i 2020 holder sin åpningstale i Hovedbygningen på Gløshaugen (som da av de ansatte kalles MAU...–soleet) og forteller om samlokalisering, tverrfaglighet og læringssenter, så er der plutselig en liten amanuensis som skaper pinlig stillhet med sitt utrop:
MEN NTNU HAR JO INGEN SJEL!

Nils A. Baas

Innlegget er publisert som kronikk i Adresseavisen 28. april