MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

VITENRIKS:
Skepsis til eliteuniversitet i Europa (2.5.06, 06:46)

EU-kommisjonen vil skape et europeisk superuniversitet etter mønster av MIT. Men de 700 europeiske universitetene i sammenslutningen EUA slakter planene.

For en måned siden rapporterte Universitetsavisa om European Institute of Technology (EIT), som er tiltenkt rollen som det nye flaggskipet for europeisk forskning og innovasjon.

VIL HUSE EIT: Den franske statsminister Dominique de Villepin synes det er naturlig at EIT etableres i Paris. Andre vil legge det nye universitetet til EU-parlamentets bygninger i Strasbourg - et nytt argument for å flytte EU-parlamentet "hjem" til Brussel. Foto: EU-parlamentet
Nye kunnskapssamfunn
Ifølge EU-kommisjonens planer skal EIT bestå av mange såkalte kunnskapssamfunn, som skal kunne samle institutter ved universiteter, bedrifter og forskningsinstitutter i en felles arena der de kan utøve forsknings-, utdannings- og nyskapingsaktiviteter på strategiske, tverrfaglige områder.

Disse enhetene og deres medarbeidere vil bli overført til EIT for en periode på 10-15 år, og skal ikke tilhøre moderorganisasjonen i den aktuelle perioden. Universiteter, bedrifter og forskningssentra vil således ikke være medlemmer av EIT som helhet, men kun deres spesifikke enheter og forskningsteam som deltar innenfor rammene av EIT.

EIT møter motstand
The European University Association (EUA) representerer mer enn 700 individuelle universiteter og andre institusjoner for høyere utdanning i Europa. Nå har den innflytelsesrike organisasjonen uttalt seg om EU-kommisjonens planer. De krystallklare reaksjonene fra EUA kan bety grunnstøting for det planlagte superuniversitetet:

- EIT vil ikke oppnå de tilsiktede synergieffektene, men snarere bidra til en institusjonell og intellektuell fragmentering av Europas universiteter, i en tid hvor sterke, autonome og ansvarlige institusjoner er avgjørende dersom universitetene skal utøve sin rolle som stedet hvor utdanning, forskning og innovasjon møtes, melder EUA.

Det stormer mot eliteprosjektet også fra annet universitetshold. Ifølge League of European Research Universities (Leru) er modellen som er skissert for EIT et hinder for konkurranse, og lite egnet til å levere de resultater man ønsker både på kort og lengre sikt. Leru legger til at de betrakter hele ideen som snever, fantasiløs og nærmest dømt til å mislykkes.

Europeisk forskningsråd viktigere
EIT vinner altså ikke gehør hos de viktigste høringsinstansene. Et stort antall av uttalelsene påpeker at det er langt viktigere å få på plass et europeisk forskningsråd.

Breddeuniversitetene som har organisert seg i The Coimbra Group hevder at det er tvilsomt om opprettelsen av EIT vil være et positivt bidrag til en europeisk kunnskapsbasert økonomi og Lisboa-strategiene.

Disse universitetene med vekt på bredde og tverrfaglighet mener at de gode hensiktene man har tillagt et slikt mulig superuniversitet, i større grad kan oppfylles gjennom det nye European Research Council (ERC) som er på trappene.

EUROPEISKE UNIVERSITETER IKKE GODE NOK: Derfor er det påkrevet med gjennom-gripende reformer i sektoren, mener EUs kommissær for utdanning, slovaken Ján Figel.
Foto: EUs mediearkiv
Øke EUs konkurransekraft
Tanken bak en europeisk fetter av den amerikanske eliteinstitusjonen Massachusetts Institute of Technology (MIT), som også er NTNUs ledestjerne på den akademiske himmelen, er å øke EUs konkurransekraft basert på forskning og nyskaping.

Europa er nemlig havnet i bakevja på mange områder, og bør snarest gå løs på store reformer i universitetssektoren, tilrår EU-kommissær for høyere utdanning, Ján Figel.

Under taler ved London School of Economics og Oxford University tidligere i måneden nevnte Figel tre av disse områdene han mener bør forandres:

Figel ønsker for det første at styringen av europeiske universiteter dreier mer i retning av profesjonelle ledelsesprinsipper. Han sier at slik det er i dag, med offentlig finansierte universiteter, har de nasjonale utdanningsdepartementene for mye makt og "kontroll" over aktiviteten.

- Jeg tror ikke vi vil få det beste ut av universitetene dersom departementene tviholder på kontrollen og bruker ressurser på å prøve å gjette hvilket område som er det rette å satse på. Det er nok akademikerne selv best egnet til å predikere, sa Figel.

Standardisering
For det andre må det innføres sammenlignbare gradsstrukturer, og man bør bevege seg fra gradsmangfold til en global standard for måling av akademiske kvalifikasjoner. Dette vil gjøre det europeiske utdanningssystemet mer attraktivt i internasjonal sammenheng, påpekte Figel.

Til slutt advarte EU-kommissæren mot farene ved en fragmentering av det europeiske universitetssystemet. EU-statene kan bekjempe denne utviklingen ved gjennomgripende reformer av typen Figel skisserte, og etter hans mening vil både det planlagte europeiske forskningsrådet, ERC, og EIT være avgjørende faktorer i arbeidet med å skape en felles europeisk kultur for utdanning, forskning og innovasjon.

Disse nye institusjonene må være fullstendig fristilt fra alle typer politiske føringer, insisterte den slovakiske EU-kommissæren.

Av Kenneth Stoltz

EU-kommissærens tale
Høringsuttalelsene om EIT