|
LESERBREV Trond Andresen: Var det klokt å legge ned NTH?
(3.5.06, 09:31) Var det klokt å legge ned NTH, i lys av dagens situasjon? spør Trond Andresen. Dette er et forsinket svar til Eivind Hiis Hauges innlegg fra 18.4.06.
Innledningsvis kommer han med en erklæring: "Denne gangen skal jeg forsøke å beherske tilbøyeligheten til polemiske kvikkheter, selv om fristelsen er stor."
Dette klarer han ikke å etterleve, for han runder av med følgende: "..... jeg regner med at styret tar det ansvar det selvsagt har for NTNUs langsiktige utvikling, at det ikke lar seg forvirre av nostalgiske ulyder ...".
"Nostalgiske ulyder" kan, så vidt jeg skjønner, bare være én ting i denne sammenheng: ytringer som hevder at det var skadelig å nedlegge NTH til fordel for NTNU i 1996. Men skal det være bannlyst å argumentere i ettertid for at en beslutning var skadelig?
Jeg kan forstå dem som mener at man ikke skal forsøke å gjøre om en beslutning som de mener er irreversibel. Men det kan jo likevel være nyttig å diskutere en beslutning i ettertid, også når den er vanskelig eller umulig å gjøre om - for hvordan skal man ellers lære av eventuelle feil som er begått?
Ved å avfeie en slik diskusjon med den begrunnelsen at den er "nostalgisk" eller at man ikke kan "utkjempe tapte slag på nytt" (som jeg har hørt fra noen i debatten), så forhindrer man en skikkelig vurdering av hvorvidt fusjonen i 1996 var klok eller ikke. En slik vegring mot å lære av tidligere beslutninger er forkastelig og skadelig.
Men den gjør det mulig for dem som håner "nostalgikerne" å vri seg unna å svare på et åpenbart interessant og viktig spørsmål: "Med det vi vet i dag, og uansett om det vanskelig kan gjøres om nå: var det klokt å legge ned NTH og danne NTNU?"
Dette spørsmålet er ømtålig for "nostalgi-kritikerne", fordi vi etter ti år med NTNU kan oppsummere at
"merkevaren" NTH -- bygget opp over 85 år -- var mer verdifull enn man trodde
det har vært tyngre å innarbeide NTNU-begrepet enn man opprinnelig trodde/håpet
teknologiutdanning har store rekrutteringsproblemer i dag, som NTH ikke hadde, og som man ikke kunne tenkt seg den gang
antall konkurrerende læresteder i dag som tilbyr siv.ing.-grad er flere enn mange forestilte seg, eller tenkte på, den gang
internasjonale rangeringer spiller en større rolle nå enn før og man ville sannsynligvis kommet bedre ut hvis NTH hadde fått bestå
Vi kan videre slå fast at den pålagte lojaliteten til NTNU-prosjektet som helhet er en klamp om foten når det gjelder å skape oppmerksomhet om vår teknologiutdanning, fordi rekrutteringspolitikken er ikledd den overordnede tvangstrøye at det er helheten NTNU som skal promoteres (og reklamefilmen for NTNU har en religionsviter(!) i hovedrollen).
Hvis man hadde vært villig til å erkjenne den skade som skjedde i 1996, og verdien av det NTH-begrep som man kastet på skraphaugen, ville dette hatt betydning for hva man gjorde i dag - også om man måtte mene at muligheten for å gjenopprette et teknologisk universitet i byen var liten.
En slik erkjennelse hos NTNUs ledelse ville blant annet ført til en mye tydeligere profilering av sivilingeniørstudiet, uten stadig å måtte skjele til hva visse politikere og andre måtte komme med av besvergelser om "tverrfaglig universitet" (noe stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt gjorde nylig som et ledd i taktikken for å skremme de usikre i styret til å stemme for samlokaliseringsprosjektet).
Trond Andresen
teknisk kybernetikk | 
