LESERBREV

Dag Svanæs: Noen tanker om menneskenaturen, makt og demokrati (3.5.06, 21:59)

Historikeren Lord Acton er kjent for sitatet "makt korrumperer". For over 100 år siden skrev han: "Liberty is not a means to a higher political end. It is itself the highest political end...liberty is the only object which benefits all alike, and provokes no sincere opposition...The danger is not that a particular class is unfit to govern. Every class is unfit to govern...Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely".

Legg merke til at Acton ikke snakket om en spesiell type "maktpersoner", eller spesielle dyder som kreves for å unngå å la seg korrumpere av makten. Han snakket om makten som fenomen, d.v.s. det som skjer med oss alle når vi får mye makt.

Makt skaper avstand til de man har makt over. Makt krever faktisk en viss avstand. Men heri ligger også faren. Man ser ikke ting lenger fra "bakkenivå", men fra et overordnet ståsted der man skuer "de store linjene" og ser hva som er "til alles beste på lang sikt". Disse store linjene er ikke på samme måte synlige fra bakkenivå, og man har derfor et ansvar for å gjøre de "riktige" valgene.

Når man møter massiv motstand fra de man er satt til å styre, så er dette bare uttrykk for uvitenhet, egeninteresse, konservatisme, eller nostalgi. Framskrittet krever offer, men slike offer kan alltid rettferdiggjøres i den gode saks navn. Målet helliger middelet.

En lignende innsikt kommer fra filosofen Karl Popper: "I personally call the type of government which can be removed without violence ´democracy,´ and the other, ´tyranny.´.".

Skillet mellom demokrati og tyrrani er ikke så mye hvem som styrer, men om det finnes ikke-voldelige måter å fjerne ledere som viser seg å ikke ha folkets tillit.

Hvis man altså fjerner valg, så har man avskaffet demokratiet. Jevnlige valg med reell mulighet for å bli vraket er den eneste mekanismen som sikrer at de som gis makt må stå ansvarlig overfor de som gir dem makten. Uten denne mekanismen står man i fare for å utvikle en lederklasse som lukker seg inne i sitt eget meningsunivers.

På samme måte som Acton så sier også Popper at dette ikke har noe med den enkelte leders personlighet å gjøre. Dette er dyrekjøpte erfaringer om menneskenaturen som er nedfelt i de demokratiske institusjoner i alle land vi ønsker å sammenligne oss med.

Disse demokratiske mekanismene er der av en grunn. Å fjerne dem er en risikosport.

Har disse innsiktene om demokrati og maktens natur noe relevans for NTNU i år 2006? Hvordan kan det ha seg at en leder fronter en sak som 3/4 av de ansatte er i mot? Bør vi kanskje revurdere hvor lurt det var, som eneste universitet i Norge, å be departementet om å få "slippe" å velge rektor?

En presisering: Dette er IKKE et personangrep på sittende rektor, kun et innspill om styringsformen ved NTNU.

Executive summary: STOPP SAMLOKALISERINGEN. VI VIL HA TILBAKE UNIVERSITETSDEMOKRATIET.

Dag Svanæs
Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap