Professorer i opprør (5.5.06, 08:43)

Et brev til styret fra 37 fremtredende professorer går hardt ut mot rektors forslag til styrevedtak i saken om fremtidig campusløsning. Brevet har mange referanser til forutsetninger gjort i tidligere styrevedtak, og konklusjonen på svært mange punkt er at ”kravet er ikke oppfylt”. Hvordan reagerer rektor på brevet?

- Det er ikke overraskende at det er ulike oppfatninger av dette spørsmålet, er det lakoniske svaret fra rektor, som er snar til å gå over til å utdype sitt syn på saken:

REKTOR lover å aldri nevne samlokalisering mer hvis styret går mot hans innstilling. Arkivfoto NTNU Info.

- Det vi har gjort i vedtektsforslaget er å sikre nedsiden på prosjektet. Det er usikkerhet i begge alternativene, både politisk og økonomisk, men alternativet er å vente i nærmere 20 år før vi får gjennomført det vi ønsker. Begge campusløsningene er til å leve med og å utvikle seg med, men slik jeg ser det er det en større potensiell oppside i samlokalisering enn tocampusløsningen, sier rektor og legger til:

- Jeg har aldri sagt at tocampusløsningen ikke er tjenlig for oss, og vi skal kunne utføre utviklingen av det alternativet om det skulle bli oppdraget fra styret.

- Hvilket argument fra motstanderne av samlokalisering gjør sterkest inntrykk på deg?

- Den økonomiske risikoeksponeringen er et ankepunkt, men ved å forankre denne i politiske vedtak tar vi kontroll, selv om prosjektet gjennom dette vil få sjekkpunkter underveis. Det er ikke til å unngå. Forslaget til styrevedtak innebærer 200 millioner kroner til faglig utvikling av kjernevirksomheten, påpeker rektor. En tocampusløsning vil måtte ha samme type sjekkpunkt for politiske vedtak.

- Er det bekymringsfullt at så mange viktige, vitenskapelige faglige medarbeidere er sterkt i mot din innstilling til styret?

- Jeg kjenner personlig nesten alle underskriverne, og det er klart at det gjør inntrykk. Jeg får nok ikke tid til å møte dem alle før styremøtet, men regner med å snakke med noen av dem.

- Hva tror du blir utfallet av styremøtet?

- Utfallet er åpent, det er ikke mer å si om det. Blir beskjeden fra styret at det er tocampusløsningen vi skal gå for, da er det avgjort og vi går inn i den prosessen med full tyngde. Og vi vil aldri bringe fram samlokaliseringsalternativet igjen.

ØYSTEIN MOEN mener det er en viktig oppgave for ledelsen å skape motivasjon og engasjement, og det savner han ved NTNU i dag. Arkivfoto NTNU Info.

En avsporing
Øystein Moen, instituttleder Industriell økonomi og teknologiledelse, er en av de 37 underskriverne av brevet til styret.

- Hva er ditt motiv for å skrive under brevet?

- Avgjørende for meg har vært at prosjektet er en avsporing i forhold til universitetets hovedoppgave, sier Moen.

- Det er en viktig oppgave for ledelsen å skape positivt engasjement og motivasjon, og det som skjer nå er ikke positivt for NTNU som organisasjon. Det observerer jeg i mitt daglige arbeide. Uten engasjerte og motiverte medarbeidere, vil ikke en kunnskapsorganisasjon kunne lykkes, fastslår Moen.

- Ved de nye norske universitetene er det nettopp engasjement og sterk optimisme, mens en andre steder arbeider samlet og motivert i retning av å oppnå universitetsstatus. Kontrasten til diskusjon og fokuserte saker ved NTNU er betydelig.

- Har rektor og styre den nødvendige tillit på lavere nivå i organisasjonen?

- Nå har fem dekaner og hoveddelen av instituttlederne gitt klare råd om hva de mener - samlokalisering er ikke et egnet virkemiddel for faglig utvikling. Hvis de ikke blir hørt, må det tolkes som at rektor og styre mener disse enhetene ikke forstår sine egne rammebetingelser og de faktorer som er kritiske for suksess.

- Rektors saksfremlegg i samlokaliseringssaken er et klart signal om at den øverste ledelse beslutter og vet best, mens øvrige nivå iverksetter og tilpasser seg. Dette er problematisk.

- Vil ikke samlokalisering gi bedre muligheter for tverrfaglig samarbeid?

- Mange av de institutt ved NTNU som i størst grad er preget av tverrfaglighet, er avvisende til at bygninger og fysisk avstand er en nøkkelfaktor. Mange vil peke på andre faktorer - motivasjon i fagstab, definerte strategier og målsetninger i de berørte miljø osv. Tverrfaglighet er i første rekke knyttet til vilje og evne til å realisere definerte ambisjoner. I denne sammenheng er geografi og plassering lite relevant og lite viktig.

KJELL BRATBERGSENGEN mener det er et offentlig ansvar å sørge for den infrastrukturen universitetene representerer. Arkivfoto NTNU Info.

Forferdelig galt
Instituttleder Kjell Bratbergsengen ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap var veileder for Torbjørn Digernes da han tok sin doktorgrad. Han skriver under på oppropet mot rektors forslag til styret.

- Hva er ditt viktigste argument for å gå i mot forslaget?

- Det som er viktigst for meg, står faktisk ikke i brevet. Og det er at man i forslaget foreslår å trekke inn en privat operatør, og at man selger universitetets eiendommer for å finansiere utbygging av universitetet. Det er forferdelig galt. Med et slikt grep påtar universitetet seg et ansvar vi ikke er bedt om å ta, og vi gir et helt feil signal til politikerne om at vi er villige til å ta et slikt ansvar.

- Universitetene er en viktig del av vår nasjonale infrastruktur, og som nasjonen har god råd til å ivareta på sentralt hold, sier Bratbergsengen. - Dette blir en analogi til at kommunene i Gauldal skal betale utbyggingen av E6.

- Vi klarte å avverge Kristin Clemets forsøk på å privatisere universitetene, fortsetter Bratbergsengen, og nå går vi rett i baret igjen.

Han legger til at han sitter i styret for Tekna, og at akkurat dette spørsmålet har vært diskutert der. Enigheten er unison om at dette er en feil vei å gå.

- Har du gitt din tidligere elev noen gode råd i denne forbindelse?

- Nei, jeg har ikke hatt så mye kontakt med han om dette. Jeg har medfølelse med han i situasjonen han nå er i. Han har tatt en tung bør på sine skuldre, en bør han arvet etter Hiis Hauge. Men ”han er voksen nå”, legger Bratbergsengen til.

- Hva tror du blir det endelige utfallet av saken?

- Jeg har merket meg at Digernes gjennom sin retorikk har åpnet en mulighet for retrett, og at han har lagt ballen i fanget på politikerne. Det gleder meg at han er forberedt på å rygge, kostnadene blir for store.

- Økonomisk?

- Nei, personlig. For han. Han bruker opp for mye av sin goodwill som rektor.

Av Arne Asphjell