|
LESERBREV Asbjørn Aune: Like før
(5.5.06, 12:48) Rektors løsning på noe han må ha opplevd som en meget vanskelig situasjon – presentert i et intervju med Universitetsavisa – fortjener en kommentar, mener professor emeritus Asbjørn Aune. Ifølge et intervju med Rektor i Universitetsavisa, har han og NTNUs styreleder funnet ut at Styrets egne krav nå ikke trenger å være tilfredsstilt før Rektor kan be Styret fatte et ja-vedtak for samlokalisering:
”Økonomi, inklusive risikoeksponering, skal være tilfredsstillende og slik at prosjektet ikke vil gå utover kjernevirksomheten undervisning og forskning”.
Organiseringen skal være tilfredsstillende slik at det strategiske fokus ikke trekkes vekk fra kjernevirksomheten”.
Trondheim kommunes bidrag skal være avklart”.
I tillegg avskjærer styrevedtaket 8.2.2005 muligheten for å vurdere samlokalisering med HiST i denne omgang. Ballen spilles over til Stortinget for å la politikerne avgjøre spørsmålet gjennom eventuelt å love en sum penger til prosjektering og læringssenter.
Ulike verdener
Teknologer arbeider innenfor de grensene naturlovene setter. Disse kan ikke endres etter behov. Går man utenom, avsløres man ubønnhørlig.
Økonomer, jurister m.fl. arbeider innenfor menneskeskapte lover. De kan endres etter behov og påvirkning. Går man utenom, avsløres man slett ikke alltid.
Politikerne lager lovene etter behov, ønske og ideologi. Politikk er å ville, sa Palme.
Sporene skremmer
Hovedflyplassen ligger på Gardermoen bl.a. fordi samferdselsministeren lovet SV å forkorte Bergensbanen ved å bygge en – ennå ikke bygget - jernbane gjennom Nordmarka.
NTNU ble til bl.a. fordi undervisningsministeren ikke ville la et universitet i Trondheim ha fire styringsnivåer, og fordi det ikke passet opposisjonen å fjerne ham.
Statsministeren sa 1. mai at det var bare å stikke spaden i jorda for gasskraftverk i Skogn og gassledning i Trondheimsfjorden. Tre dager senere gjenstår det visst flere ting å ordne – bl.a. å skaffe penger.
Var det ikke enkelte lokale rikspolitikere som først forsinket byggestarten og senere flere ganger lovet et psykiatrisenter ved St. Olavs hospital? Nå er de ansvarlige statsråder som begeistret stiller opp for å hylle norske idrettsfolk og kunstnere i verdenseliten. Blir det tale om å gjøre de nødvendige grep for å få frem norske akademikere i verdenseliten i Norge, skyr de ordet elite som pesten.
Beslutningsmakt og politisk makt
Rektors innstilling til sitt styre om universitetssamlokalisering fikk meg til å fundere over spørsmålet om hva/hvem som avgjør om en idé er god eller ikke, og forskjellen på en vidløftig og en visjonær idé.
Makta rår fortsatt, både i politikken og i organisasjoner. Det må langt på vei aksepteres. Men når konsekvensene blir store, langsiktige og irreversible, bør vettet råde.
Om politisk makt og beslutningsmakt er ujevnt fordelt også i det demokratiske Norge, følger ikke vettet den samme skjeve fordelingen. Det er fortsatt jevnt fordelt i befolkningen – også blant universitetsansatte.
”Kunsten er ikke å få en idé, enhver kan med letthet få to”, skriver Kumbel som sant er, men i avslutningsstrofen bemerker han at den virkelige kunsten er å finne ”den som er god”.
Flertallet av universitetsbefolkningen mener tydeligvis at samlokaliseringsideen ikke er god, og mer vidløftig enn visjonær. Studentene har gjennom sin 18 prosents deltakelse i invitasjonen til å si sin mening, vist at de ikke bryr seg.
Så hvem bestemmer hvilken idé som er god og for hvem? Klokheten i å ikke ta hensyn til sine egne krav til beslutningsunderlaget, gå på tvers av ”folkemeningen” og spille ballen over til det politiske taktikkeriet på Stortinget, synes for meg høyst diskutabel.
Asbjørn Aune
Professor emeritus
PS: ”Det er noe spesielt med teknologer. Jeg tror det har noe med at de er så resultatorienterte å gjøre. De driver med noe som er ekstremt viktig for menneskene, men hengir seg ikke til de luftige svev uten sikker bakkekontakt.”
Gudleiv Forr | 
