NTNU kniver om nye SFF (4.5.06, 13:52)

Fire søknader fra NTNU går videre i konkurransen om å bli Senter for fremragende forskning (SFF).

26 av totalt 98 søkere inviteres nå til å gå videre til andre søknadsrunde. Blant dem er fire fra NTNU: Professor Anders Holmen, Institutt for kjemisk prosessteknologi, professor Hallvard Fjøsne Svendsen, Institutt for kjemisk prosessteknologi, professor Terje Espevik, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og professor Bernt-Erik Sæther, Institutt for biologi. Forskningsrådet vil kunngjøre hvem som får status som Senter for fremragende forskning i løpet av desember.

Høyt nivå
Blant de fagmiljøene som nå skal konkurrere om å komme gjennom det siste nåløyet, er elleve innenfor fagene biologi, medisin og psykologi, ni innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag og seks innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

SFF-ordningen skal stimulere norske forskningsmiljøer til å drive grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå.

80 millioner årlig
– SFF er et virkemiddel hvor vi gjennom konsentrert innsats kan forandre forskningslandskapet. Det er så langt reservert 80 millioner kroner årlig til disposisjon for de nye sentrene, som vil få penger i inntil ti år. Med slike bevilgninger over flere år kan det bygges opp sterke forskningsgrupper med god ledelse og organisering og med fremragende resultater. Erfaringene viser at slike sentre også gjør oss attraktive for gode forskere fra utlandet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

SFF-ordningen ble etablert av Norges forskningsråd i 2003. Da fikk 13 forskningsmiljøer denne statusen.

God spredning
Blant de 26 søkerne som går videre er elleve fra Universitetet i Oslo, fem fra Universitetet i Bergen, to fra Universitetet i Tromsø samt fire fra NTNU. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Norges geologiske undersøkelser (NGU), Havforskningsinstituttet og Simula-senteret er representert med en søknad hver.

– Dette viser en god spredning mellom de beste forskningsmiljøene vi har i Norge. Universitetet i Oslo er sterkest representert, noe som er ikke er uventet. Universitetet er det klart største i landet og det har mange sterke fagmiljøer. SFF-ordningen handler om kvalitet. Høy vitenskapelig kvalitet er hovedkriteriet i utvelgelsen av sentrene, sier Hallén.

Fageksperter
Hver av de 98 søknadene er vurdert av tre utenlandske fageksperter. Deretter har en vitenskapelig komité, som har bestått av 11 internasjonalt høyt respekterte fageksperter, gått gjennom både søknadene og fagekspertuttalelsene. Til slutt har Forskningsrådet SFF-utvalg, som består av Hovedstyret og styret i Divisjon for vitenskap, vurdert og gitt tilslutning til de anbefalingene som er gitt av fagekspertene.

Få kvinner
I alt tre av de 26 sentersøkerne har kvinnelige ledere i spissen. Forrige gang Forskningsrådet utlyste denne ordningen, hadde ikke et eneste senter en kvinne som leder.

– Vi har fokusert mer på likestillingsaspektet i utlysningen denne gangen. Vi hadde selvsagt ønsket oss flere kvinner i ledelsen hos søkerne, men kjønn har ikke vært vektlagt i utvelgelsen. Her er det kvalitet som gjelder. Skjevfordelingen med hensyn til kjønn avspeiler i stor grad seniorsituasjonen i fagmiljøene. Det skjer heldigvis en endring blant de yngre, men den går sakte, sier Hallén.