|
LESERBREV Tore R. Jørgensen: Vedtak og premisser i kunnskapssamfunnet
(8.5.06, 13:56)
Spillet om NTNU føres (kanskje) over til den politiske arena hvor premissene for vedtak er viktige. Det er bemerkelsesverdig at argumentasjonen for flytting av Dragvoll er den samme som da Universitetet i Trondheim ble opprettet og da NTNU ble etablert.
Etter samarbeid med mange fagmiljø på Dragvoll har jeg forstått at menneskers persepsjon (oppfatning) er avhengig av deres forståelse av virkeligheten. Den bygger i stor grad på tidligere erfaring. Jeg vil gå gjennom noen sentrale politiske argument og belyse de med konkrete eksempler.
Man kan ikke begynne med noe man allerede gjør.
Rektor sier i tilknytting til at han mener vi går inn i kunnskapssamfunnet: "Fram mot 2020 beveger vi oss fra en situasjon som har vært preget av at teknologutviklingen i stor grad har drevet samfunnsutviklingen, til en situasjon hvor det er samfunnsutviklingen (eller de mål menneskene setter seg for seg selv og for samfunnet) som i større grad vil styre teknologiutviklingen." Hvorfor rektor bruker denne typen gammel politisk retorikk skal jeg ikke spekulere for mye på.
Jeg har alltid levd i kunnskapssamfunnet og fikk innprentet det med morsmelken. Arven i vår del av verden er fra de greske tenkerne. Kunnskap har kontinuerlig brakt det jordiske liv videre til dels i strid med (over)tro og politiske dogmer. Heldigvis har norsk politikk stort sett vært praktisk.
Kunnskapens dilemma har vært den samme siden Adam og Eva. Mister menneskene kontroll over teknologien? Det var tema i Goethes Faust og i NTH/Dataforeningens oppstetting av "Trollmannens læregutt" i 1987.
Når rektor bruker utsagnet i dagens situasjon, må det forstås i lys av tidligere politisk retorikk om behovet for "styring av teknologien" ved det som nå er NTNU. Det har vært et gjentagende tema til en lokal fløy av Arbeiderpartiet (i linjen fra Gjærevoll) og ?radikal? ungdom. De har også sine tilhengere på NTNU som alle andre politiske holdninger.
Den lokale arbeiderpartipolitiker Karsten Jakobsen var den første rektor som tok i bruk dette retoriske utsagnet i stedet for å forklare hvordan samfunnet har styrt teknologiutviklingen i Norge og teknologene på Gløshaugen.
Robert M. Solow (MIT) fikk nobelprisen i økonomi i 1987 for sitt arbeid med å påvise at teknologiutvikling er svært viktig for forbedring av menneskers livsgrunnlag. Teknologiens omformingskraft stor og mange har kjempet om å ha kontroll over teknologien og teknologene - "til menneskers beste". Professor Juri Vanaveski fra Tallin innførte meg i Sovjetsystemet. Hver gang teknologene og politikerne var uenige var det de ukyndige som bestemte. Det gikk godt en stund. At det senere medførte enorme miljøkatastrofer, inklusive Tsjernobyl, og etter hvert systemets sammenbrudd, var neppe til "menneskers beste". Man ville det godt, men det ble skitt.
Spørsmålet er ikke om teknologien skal styres, men hvordan og av hvem. Hvem skal tolke og formidle menneskenes behov? Hvem definerer målene? Og - hvilket samfunn skal norsk teknologiutvikling innrettes mot?
Teknologiutvikling koster penger - mye penger.
Teknologiutviklingen ved NTNU har i all hovedsak vært finansiert av staten direkte eller via Forskningsrådet. Volum og innretning styrer teknologiutviklingen i Norge - til menneskers beste slik det prioriteres på nasjonalt nivå. Det drøftes nå om vi kan nå opp i 3 prosent av BNP til forskning og utvikling. Teknologi har en betydelig andel.
Teknologiutviklingen drives imidlertid fram også av andre lands samfunnsmål, hvor USA har hatt en dominerende rolle, og av private.
John G. Linvill deltok i Schockleys gruppe på Bell labs som fant opp transistoren. Han var sentral i den videre utvikling av verdens elektronikk og dataindustri. Han fortalte i et lengre møte jeg hadde med ham at "uten en visjon om å gjøre telefoni billigere og bedre for folk flest hadde vi ikke lyktes med vår teknologiutvikling". (Det er et langt resonnement bak utsagnet som jeg skal la ligge.) Man skaper ikke verdier uten å dekke menneskers behov.
Teknologen Douglas Engelbart m.fl. skapte på 60-tallet visjonen om hvordan den nye teknologien ga mulighet for å gi enkeltindividet tilgang til kunnskapskilder uavhengig av ulike makthaveres, inklusive humanister, religiøse ledere og politikere, monopolistiske posisjon til å definere og formidle "rett" kunnskap. Hans eget bidrag var bl.a. å finne opp datamusen.
Det samme teknologiske miljø skrev Clinton-Gore initiativet som, sammen med stor ressursinnsats, har revolusjonert synet på læring. Man fjerner ikke den sosiale interaksjon i læringen, men det etableres nye læringsarenaer.
Da teknologiutviklingen som ble iverksatt for " å nå mål menneskene setter seg for seg selv og for samfunnet", nådde fram til kretsen rundt Studio Apertura på 90-tallet, kan det nok se teknologidrevet ut. Men da var både grunnideer og teknologisk utvikling allerede godt innarbeidet i NTNUs datamiljø.
Teknologimiljøet ved NTNU har lojalt fulgt de mål staten har satt for samfunnsutviklingen. Man har vært lyttepost til internasjonal teknologiutvikling (og tilhørende ideer), bidratt til denne og tilpasset forskning og utdanning til det som har vært relevant for vårt samfunn.
Gjennom den mangfoldige kontakt med aktører i det norske samfunn som alle våre fagmiljø har hatt, har tilpassingene gått kontinuerlig. Det ble en selvfølgelig omfattende og vellykket omstilling da oljealderen startet. Man trengte verken komiteer eller plandokument. Linja fungerte effektivt.
Eksempler.
Norge er i dag et ett foregangsland innen fornybar solenergi. Teknologiene på NT har arbeidet med dette i en årrekke. REC går i disse dager på børsen og synliggjør verdier skapt både som bidrag til energiproblemene i verden og norske arbeidsplasser, til og med i distriktene.
Anne Borg sine avanserte studier av overflater på metall er viktig for å gjøre lettmetall praktisk brukbart. Også det har betydelige positive miljøeffekter. Arbeidet begynte på 80-tallet og er knyttet til videreutvikling av norsk lettmetallindustri.
Trafikksikkerheten i Norge er forbedret vesentlig. NTNUs fagmiljø har vært viktige for å oppnå dette.
NTNU var sentrale i å utvikle en ny standard for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Norge. Arbeidet startet for snart 30 år siden og preger dagens sterkt forbedrede organisering, holdninger og tekniske løsninger. Det har gitt resultat!
Det er utviklet renseteknologi for små vannverk ut fra erkjennelser for 30 år siden om betydningen av rent vann i verden. Det har spesielt betydning i den tredje verden.
Den økonomiske situasjon i Norge tilsier at måten å arbeide på ikke har vært så dum. Mange mennesker tolker hvordan de kan bidra til de generelle politiske mål i samfunnet
ut fra sin internasjonalt kvalitetssikrede kunnskap,
med en grunnleggende etisk akademisk holdning om åpen kunnskap,
i dialog med andre aktører og
i lys av den internasjonale teknologiske utvikling.
Kritikken fra 68-åtterne var at vi var statens og privatkapitalens instrument. Noen av de ville vel helst hatt "demokrati" internt på NTNU for å bruke posisjonen til å fremme egne interesser uavhengig av samfunnet rundt oss. Kritikken fra lokale politikere var at vi ikke prioriterte det lokale samfunnet spesielt. Kritikken fra noen samfunnsvitere har vært at det er de, ikke teknologene, som kan tolke menneskers behov. Kritikken fra politikerne med planøkonomisk ideologi var at de egenmektig ikke kunne bestemme resultatet. Retorikken for alle har vært at ikke teknologiutviklingen (les teknologene på Gløshaugen), men andre skal avgjøre hva teknologene på Gløshaugen skal arbeide med.
Det er to tragiske utfall så langt i flyttesaken slik jeg ser det:
Man planlegger bygninger ut fra gammeldags læringsforståelse og
rektor har gått bort fra å være samlende leder for sine teknologiske medarbeidere - og for andre fagmiljø som arbeider på tilsvarende måte - hvor rektors styrke er å legge en mangfoldig persepsjon av behov, interesser og muligheter i samfunnet til grunn for samlende forståelse og beslutninger.
Man kan ikke bli noe man allerede er.
Et argument for flytting av Dragvoll er at NTNU skal bli ett universitet. Vi HAR VÆRT ett universitet siden NTNU ble opprettet. Det er akseptert av de fleste.
De eneste som hevder at vi ikke er ett universitet, er flyttetilhengerne som ser ut til å ville ha nok en bryllupsgave i tillegg til Realfagbygget for å få ekteskapet til å fungere.
Vi får se om Stortinget vil ta vel i mot de som ikke evnet å utnytte de muligheter NTNU fikk ? og eventuelt bevilge tilskudd til ommøblering. Det er imidlertid ikke nødvendig å flytte Dragvoll for å få også NTNUs sentrale administrasjon til å fungere som ett universitet i pakt med sine vitenskapelige miljø.
Nyskapingen er IKKE økende.
Rektor hevder nyskapingen er økende. Klart vi må ha positiv pep talk! I flyttedebatten får utsagnet en spesiell betydning. Det er dessverre ikke grunnlag for å hevde at nyskapingen øker.
Nyskapingen ved NTNU har vært meget stor i den kontinuerlige utviklingen av norsk teknologi slik anvendt i industrien og i samfunnet generelt. Det følger av den kontinuerlige dialogen på alle fagfelt. Lite av dette registreres i tellekanter. Lite er pattenterbart og knyttet til IPR.
Vår hovedmisjon har tvert i mot vært å bidra til ÅPEN kunnskap hvor alle kan gjøre seg nytte av samfunnets felles kunnskap. Tenk bare på all nyskaping som ligger i utviklingen av HMS-sektoren, trafikksikkerhet, Skattedirektoratets datasystemer, etc.
Det som med god vilje kan sies å være økende er antall registrerte nye bedrifter i Trondheim. Det har man nå begynt å lage statistikk for. Datagrunnlaget er dårlig for tidligere år. Antallet registrerte nye bedrifter er rett nok halvvert etter 2003 sammenlignet med foregående tre år og på nivå med 80-tallet, men likevel, la oss si økende.
I lys av at det STORE volum av nyskaping skjer innen det innvevde, kontinuerlige samarbeidet som drives i fagmiljøene med samfunnets ulike etablerte aktører, er imidlertid nyetableringene det som betegnes som Spin-Off (det vi får i tillegg til den egentlige hensikt). Det er jo bare fint at spesielt unge mennesker ser etter muligheter for spin-off og at kreativiteten blomstrer i spiss og tverrfaglig samspill.
Jeg håper mange lykkes slik som gründerne bak Tomra, Atmel, FAST, Vingmed og Balchens mange avleggere. De er nå blitt storindustri og establishment. Jeg håper Hydro og Statoil får bli med på utbyggingen av Stockman for å bidra til å videreføre teknologi fra Snøhvit og Nordsjøen og derved også til en miljøvennligere utbygging enn det Russisk teknologi kan levere nå.
Jeg håper videre vi kan fortsette samarbeidet med etablerte og nye suksessbedrifter uten at lokalpolitikere, planbyråkrater og politiske rabulister skal styre teknologiutviklingen eller at vi slipper å få formidlet samfunnets og menneskers verdier via det fåtall av samfunnsviterne som synes å mene at de har større innsikt i slikt og høyere moralsk standard enn oss teknologer.
De som lager suksesser, slik målet for mange er, bør vite at de også da vil få NTNUs support. Atmel har ansatt 19 nye medarbeidere fra NTNU hittil i år.
Men, skulle saken komme så langt som til Stortinget til tross for SVs kloke avvisning av forslaget så langt, får vi jo se hvem som støtter det. (SV har 3 nøkkelministere som først må overbevises.)
Det eneste tenkelige er vel at AP og FrP finner hverandre som for IT Fornebu? De ville jo også der bygge framtidens kunnskapssamfunn (med kritikk av det traurige teknologimiljøet i Trondheim som begrunnelse).
Tore R. Jørgensen | 
