|
LESERBREV Nicolas Elvemo: Om folkemeningen og fordeling av vett
(8.5.06, 19:04)
Ifølge Asbjørn Aune (innlegg universitetsavisa 5. mai) er vettet jevnt fordelt i det demokratiske Norge, selv om makta ligger ujevnt fordelt. Poenget hans er at de ansatte er mange flere enn rektor og hans administrasjon, og at de ansatte derfor har rett fordi de (til sammen) har mer vett.
Om folkemeningen
Aune mener at studentene er likegyldige med sine 18 prosent deltagelse, men etter det resonnementet er ikke de ansatte så mye å rope hurra for med sine 54 prosent. Nesten halvparten av de ansatte bryr seg så lite at de ikke en gang gadd gi svare på spørreundersøkelsen (som egentlig har mer til felles med en ikke-bindende folkeavstemming enn en spørreundersøkelse iom at alle berørte fikk adgang til å svare, ikke bare et utvalg).
Enkelte blant den andre halvparten er veldig flinke til å skrive åpne brev i Adressa, Universitetsavisa o.l., men det er etter min mening ingen grunn til å tro at NTNU vil stoppe om man vedtar samlokalisering.
Når Aune skriver at "flertallet av universitetsbefolkningen mener tydeligvis at samlokaliseringsideen ikke er god" (de som mener at samlokalisering i liten/svært liten grad er gunstig for NTNU) snakker han om et ikke særlig overveldende flertall på 1537 av 4755 ansatte. En knapp tredjedel burde vel kanskje heller kalles et mindretall.
Viktigheten av å følge en "folkemening" er i mine øyne oppskrytt: uansett om man går inn for én eller to campuser, vil faktisk bare et mindretall være misfornøyd med avgjørelsen.
Om jevnt fordelt vett
Skulle man følge Aunes resonnement om at "vett" er jevnt fordelt i den norske befolkning og at flertallet har rett, forstår jeg ikke hvordan han kom til konklusjonen "samlokalisering er galt".
Studentene er mange flere enn de ansatte, men Aune legger langt større vekt på de ansatte selv om vi alle er voksne, selvstendige mennesker med hver vår andel av det jevnt fordelte vettet.
Vi kan likevel ta utgangspunkt i de som faktisk brydde seg nok til å svare på spørreundersøkelsen: studentenes 18 prosent utgjør faktisk over 3557 personer, og deres høringsinstans sier klart og tydelig JA til samlokalisering (NIFU STEP trekker ingen konklusjoner for studentenes del, men tallene viser at de i hovedsak er positive).
De ansattes 54 prosent utgjør kun 2583 personer, og deres høringsinstanser er hovedsakelig negative. Her vil selvsagt Aune si at svarprosenten er langt lavere hos studentene - men dersom vett faktisk skulle være relevant i denne typen saker OG nevnte vett er jevnt fordelt i Norges befolkning, er det ANTALLET personer med mening som betyr noe.
En utvei for Aune er selvsagt å innrømme at det ikke er "vett" som avgjør hvor skikket man er til å uttale seg i en sak, men kjennskap til saken.
Etter hva jeg kan forstå er en del universitetsansatte svært opptatte av å komme med sine meninger, uten at de nødvendigvis alltid har så mye tyngde bak uttalelsene.
Et godt eksempel må være Nils Holtes innlegg 28. mars hvor han går prosjektøkomien "nærmere etter i sømmene", selv om innlegget (etter eget utsagn 20. april) kun var basert på ""baksiden av en konvolutt"-regnestykke".
Holte skal berømmes for å faktisk innrømme dette, men man kan få inntrykk av at det er mange professorer innenfor (sett inn vilkårlig fagfelt) som bastant uttaler seg om f.eks. prosjektets økonomi, som om hovedrapporten hadde blitt rasket sammen av en skokk ufaglærte nisser, og ikke erfarne fagfolk som faktisk har arbeidet med rapporten.
Jeg skulle tro at rektor og hans demokratisk valgte styre er blant de som har best kjennskap til og overblikk over denne saken, og jeg tror derfor de står svært godt rustet til å ta en beslutning 10. mai - så lenge de tar beslutningen på bakgrunn av informasjonen de selv har fått tilgang til, uavhengig av om et høylytt mindretall av de ansatte skulle være uenige.
Flertallet av de ansatte vil tross alt uansett avgjørelse enten forholde seg likegyldige eller bli godt fornøyde.
Nicolas Elvemo
student | 
