MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Anne Cathrine Elster: Kvinnefiendtlig samlokalisering (9.5.06, 07:57)

Ved NTNU snakkes og skrives det mye om hvor viktig det er å få rekruttert kvinner til professorater, ikke minst innen naturvitenskap og teknologi. I tillegg snakkes det om at NTNU bør bli mer fremragende. Det som imidlertid opptar NTNUs ledelse mest for tiden, er ikke å tilrettelegge hverdagen for de ansatte slik at de kan blomstre faglig, men i stedet en mulig "samlokalisering" av Dragvollmiljøet nærmere Gløshaugen og sentrum.

I praksis kan disse planene nesten ikke bli mer kvinnefiendtlige!

Hvor skal vi som trenger bil til barnehagene, parkere når de fleste p-plassene på Gløshaugen og Dragvoll blir borte, og nok barnehageplasser ikke finnes eller planlegges på eller rundt universitetet? NTNUs ledelse viser her utrolig liten innsikt i hvordan en dag arter seg for faglig ansatte med småbarn.

Det er allerede vanskelig å rekruttere folk utenfra, som er vant til et godt barnehagetilbud. St. Olavs barnehage har hittil vært benyttet bevisst i rekrutteringsøyemed av sårt trengte utenlandske sykepleiere. De vil nok også merke forskjellen nå som den ordningen antagelig opphører og forverrer en allerede stresset situasjon ved sykehuset.

Tidligere prioriterte NTNUs barnehager etter ansiennitet, med det resultat at siden plassene var altfor få, da som nå, ble i praksis mange plasser benyttet av barn av eldre menn i andre ekteskap. Det vakte naturligvis en viss misnøye. NTNU fikk imidlertid problemer med å innføre ordninger (lovstridige) som prioriterte kvinner, så for tiden prioriterer de i stedet midlertidig ansatte som stipendiater og post doc’er. Resultatet er at kvinnelige fast ansatte igjen nedprioriteres!

I samlokaliseringplanene nevnes det at MIT har barnehage på campus og at en muligvis kunne tilrettelegge for en SIT-barnehage i det foreslåtte læringssenteret. Det NTNU like mye trenger, er noe for oss ansatte!

Tar man en titt på websidene til MIT om barnehagetilbudet ved det nye Stata-senteret, ser en at prisen der er hele $1849 per måned for en 5-dager/uke plass. Selv med dagens lave dollarkurs utgjør det godt over kr. 11.000 i måneden! Disse plassene blir neppe benyttet mye av MITs stipendiater som ofte tjener mindre enn NTNU-stipendiatene. At disse plassene er så populære blant MITs ansatte, er nok ikke prisen, men fordi de tilrettelegger.

Nå ville slike priser være utenkelige for ansatte ved NTNU med det lønnsnivået vi har her, men det er en annen sak ledelsen ved NTNU bør begynne å ta alvorlig. En blir ikke fremragende ved å tilby ansatte ugunstige arbeidsvilkår inklusiv lav lønn i forhold til konkurrentene.

Ordføreren og ledelsen ser for seg at bilene skal vekk og alle skal ta buss og trikk. Men når en hverken planlegger eller bygger nok barnehager i umiddelbar nærhet til arbeidsstedet, gjør en ansattes vanskelige situasjon enda verre, om ikke helt håpløs!

Fremsynte bedrifter har barnehager i samme bygg som ansatte, slik at ammepauser er tilrettelagt - hva med den tanken?

Det er allerede lettere for meg som gløser å treffe folk på Dragvoll og Tyholt enn medisinerene på Øya, siden jeg kan få med meg bilen til ettermiddagsmøter med forannevnte, og så hive meg i bilen til barnehagen.

Hvor håpløs situasjonen vil bli for alle dem på Dragvoll som med "samlokalisering" vil få en St. Olavs-situasjon med mindre enn 30 prosent p-dekning, sies det lite om i utredningene. Utvidete åpningstider/ kveldsbarnehager for oss som trenger plass for å delta på sene møter og foreslått kveldsundervisning, finnes ikke, og har allerede blitt påklaget i mediene.

At det skal bli så mye mer tverrfaglig samarbeid ved NTNU ved en samlokalisering, tror jeg heller rett og slett ikke på! Personlig samarbeider jeg mer med folk ved IFI i Tromsø enn med folk som sitter på mitt eget institutt i etasjen under.

Et stort sentralt læringssenter tror jeg dessuten sliter miljøene fra hverandre, da studenter kan komme til å trekke vekk fra nærmiljøet ved instituttene. Læringsarenaene bør bygges opp lokalt.

Universitetet i Oslo er heller ikke samlokalisert, men er på visse meningsmålinger allerede mer fremragende enn NTNU - nok et tankekors!

På møtet med ansatte fra IME-fakultetet la rektor frem bilder av et nytt teknologisenter ved CalTech (California Institue of Technology) som en prototyp på bygg som fremmer samlokaliseringstanken. Det han unlot å fortelle, var at CalTech i 2004 totalt hadde kun totalt 2.172 studenter og stipendiater, hvorav rundt 200 på første årstrinn. Dette er færre enn 1. årstrinn på elektrofagene som allerede er "samlokalisert" i "Electric Garden"! Ser en på Gløshaugen, er vi allerede en "samlokalisering" av nærmere fem "CalTecher"!

Nei, nå må ledelsen slutte med å rote bort tid og krefter på ting som skaper uro og dårligere arbeidsmiljø, og begynne å fokusere på ting som virkelig kan gjøre NTNU fremragende.

At mange studenter i dag ønsker et campus nærmere sentrum, er nesten irrelevant siden de ikke vil være her når det måtte finne sted. Innen da kan det igjen være trendy med "universitet i naturen" som på 70-tallet.

Hvem vet, kanskje fremtidens studenter ønsker samlokalisering på Dragvoll vekk fra uutholdelig svevestøv og trafikk, lett fremkommelig via et bedre veinett, rimelig trikk/togforbindelser og en løsning som fokuserer på fremragenhet via gode vilkår for ansatte så vel som for studenter.

I Austin, Texas, som huser USAs største universitet, er bussene gratis innenfor og mellom universitetsområdene (noe for SIT å sponse med sitt overskudd?) og bussene ellers kun 50 cents (litt over kr. 3) pr. tur for alle for en tur opp til 3 mil fra sentrum (gratis på "Ozone Action Days")!

Norge, Trondheim og NTNU har nok en del å ta igjen på mange fronter før vi kan kalle oss fremragende både på teknologi og infrastruktur! Det er synd, for få land har så mange ressurser som kunne bli brukt og investert i forbedret livskvalitet for oss og våre etterkommere.

Førstemanuensis Anne C. Elster
Insitutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI)

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv